oss 100 kroner!
Av Mike Whitney
«I mer enn seks år har syrerne gjort store ofre for å forsvare landet sitt mot terroristkrigen som har utvist enestående brutalitet. Det syriske folket har stått fast mot alle odds fordi de visste at dette var en krig som prøvde å utslette landet deres, og med det deres egen eksistens.
De er eksempel til etterfølgelse for ethvert folk som nå eller i framtiden opplever liknede forsøk på å bryte ned deres vilje og nekte dem deres frihet og suverenitet.»
– Walid Al-Moualem, Syrias visestatsminister, uttalelse i FNs generalforsamling.
Denne artikkelen av Mike Whitney er oversatt av Ingunn kvil Gamst for Derimot.no
Washington har utsatt prosjektet sitt med å bygge opp et jernteppe langs den østre bredden av elven Eufrat. Dette er for kunne utplassere sine kurdiske sjokk-tropper dypt inne i Deir ez-Zor-provinsen. Den syriske forsvars-styrken (SDF, den USA-støttede hæren) har angrepet sørover i nesten en uke foran den stødige frammarsjen til den syrisk-arabiske hæren (SAA, regjeringshæren) og deres elite Tiger-styrker.
SAA sin utrolige triumf i Deir ez-Zor har slått ut Washington med sin feilslåtte oppførsel, der de med raketter og granat-angrep har angrepet SAA-troppene sine posisjoner. Det var USA-koordinerte skjulte angrep i Idlib-provinsen, og tallrike andre provokasjoner som var ment å få oppmerksomheten vekk fra Washingtons viktigste strategiske mål, de lukrative oljefeltene i Eufrat-dalen.
I øyeblikket er det SDF som ligger best an til å frigjøre oljefeltene fra IS sin kontroll. En må spørre seg hvorfor SDF plutselig har vendt oppmerksomheten vekk fra beleiringen av Raqqa, og i all hast har sendt troppene sine til området sør for oljefeltene, om deres hensikt ikke var å kreve eierskapet til disse feltene, og hindre regjerings-troppene å ta disse tilbake? Faktisk er dette den eneste logiske forklaringen på Washingtons oppførsel.
Operasjonene til SDF bekrefter at den USA-ledete militsen ikke lenger kan betraktes som en syrisk alliert i kampen mot IS. SDF er blitt nok en fiendtlig opprørsgruppe som kun har som mål å gjennomføre Washingtons imperie-planer. Det eneste spørsmålet nå er om den syriske hæren og deres allierte kan stå imot denne gruppen like iherdig som de har stått imot IS.
Men naturligvis har ikke SAA noe valg, siden SDF nå prøver å innta de vitale ressurser som er avgjørende for Syrias overlevelse. Kort sagt vil den USA-støttede proxy-hæren og den russisk-støttede koalisjonen støte sammen militært, fordi Washington har fjernet enhver annen mulighet.
Her er mer fra sør-fronten:
«På mandag beskyldte (det stort sett kurdiske) SDF direkte det russiske flyvåpenet for å bombe deres posisjoner nær Conico gassfabrikk ….SDF-kommandoen kom med en uttalelse der de beskylder Russland for å støtte IS mot SDF».
«Russiske og regime-styrker har utført et angrep på våre styrker ved Conico-fabrikken …. med kanoner og krigsfly. Bombardementet resulterte i å drepe og såre et antall krigere. Det er verdt å merke seg at vi rykker framover i samarbeid med Global Coalition Forces ….»
«Vi fordømmer på det sterkeste det aggressive russiske angrepet og deres allierte, som kun tjener terrorismen. Og vi forsikrer dere at vi ikke kan stå rolig og se på dette. Vi bruker vår rett til lovlig å forsvare oss» (South Front).
De såkalte «Global Coalition Forces» er en Washington-oppfinnelse. De har aldri blitt bedt om å kjempe i Syria, noe som bryter med Syrias suverenitet. Påstanden om at SDF «helt lovlig» forsvarer seg mot den syriske regjeringens styrker er heller ikke verdt noen kommentar. SDF har ingen lovlig rett til å drive med militære operasjoner på syrisk område.
I tillegg er det bare på eget initiativ at SDF prøver å innta Conico gassfabrikk. Og på mandag fortsatte deres ferd sørover med å innta oljefeltene ved Ibsah og Taibah, og de fortsetter nå videre mot Jafra-feltene.
Tror Washington at Assad og Putin er helt blinde for å så hva som foregår?
Naturligvis ikke. Washington er fokusert på olje, og lar proxy-hæren sin gjøre arbeidet. Det er klart som vann. Men det er én hake ved det: Dersom Washington vil ha Syrias olje, så må de slåss for den.
På søndag frigjorde den russiske forsvarsministeren flyfoto som viser at USA-hærens spesialstyrker enten samarbeider med eller har kommet med en slags avtale med IS-enhetene i Deir ez-Zor området. Det er en interessant historie, men det er vanskelig å trekke en klar konklusjon basert på flyfoto. Men det som ikke kan nektes for, er at de USA-støttede styrkene nå er mer fokusert på olje enn på IS.
Ikke overraskende har IS fått full fordel av situasjonen ved å gjennomføre dødelige halshoggingsangrep mot den russiske kommandoen. Dette er fra Moon of Alabama:
«Sist kveld ble tre russiske generaler og to oberster drept i et granat-angrep mens de besøkte et hovedkvarter for den syriske hæren i Deir ez-Zor.
General-løytnant Valery Asapov fra Russlands væpnende hær, er blitt drept etter i ha havnet i et granat-angrep fra Den Islamske hærens milits nær Deir ez-Zor. Det har det russiske forsvarsministeriet kunngjort. I kunngjøringen sier ministeriet at Asapov var ved en kommando-utpost bemannet av syriske tropper, der han assisterte kommandoen for frigjøringen av byen Deir ez-Zor.
General-løytnant Valery Asapov er den høyest rangerte russiske offiseren som er blitt drept i den syriske kampanjen. Han var kommandør for 5.armé i Russlands østlige militærdistrikt».
I tre år har IS beleiret syriske tropper i byen Deir ez-Zor og flyplassen der. De har ikke én enste gang lyktes med angrep på det syriske hovedkvarteret eller å drepe høytstående offiserer. Men nå som USAs proxy-hær har «rådgivere» fra USAs spesialstyrker som er posisjonert nord for Deir ez-Zor har IS plutselig fått etterretningsdata og mer presis granat-kapasitet til å drepe en gjeng med besøkende russiske offiserer?
Dette er ikke sannsynlig. Ingen i Damaskus, Baghdad, Teheran eller i Moskva vil tro på dette…(Syria – US.CentCom erklærer krig mot Russland», Moon of Alabama)
Moskva har allerede trukket sine egne konklusjoner om Washingtons rolle i generalens død. Det vil ganske sikker komme represalier. Men viktigere er det at USAs maske når det gjelder innblandingen i området er blitt revet vekk, og etterlater to motstandere stående ansikt til ansikt.
Kommunikasjonslinjene er fortsatt åpne, men de vil være ubrukbare når begge parter er bestemte på å kapre samme stykke land. Disputter som dette blir typisk nok avgjort på slagmarken, noe som det ser ut som om denne ville bli.
Oversatt av Ingunn kvil Gamst
