oss 100 kroner!
Washington er oppslukt av en politisk krise som er uten sidestykke i moderne amerikansk historie. Midt blant stadig bitrere konflikter mellom fraksjoner på statens høyeste nivåer, er det voksende spekulasjon om at det har skjedd hemmelige diskusjoner blant regjeringsmedlemmer og høytstående stab om å tvinge Trump ut av embetet. Dette skriver Joseph Kishore i wsws, gjengitt på Midt i fleisen.
Kishore viser blant annet til et utspill fra Bob Corker, lederen for senatets utenrikskomité, der han sa at at Trumps trusler mot Nord-Korea fører USA «på en kurs mot tredje verdenskrig». I en Twitter-melding kalte Corker Det hvite hus «en voksenbarnehage», med en president som krever konstant tilsyn.
Spaltisten Gabriel Sherman skriver om disse konfliktene i Vanity Fair.
According to two sources familiar with the conversation, Trump vented to his longtime security chief, Keith Schiller, “I hate everyone in the White House! There are a few exceptions, but I hate them!” (A White House official denies this.)
One former official even speculated that Kelly and Secretary of Defense James Mattis have discussed what they would do in the event Trump ordered a nuclear first strike. “Would they tackle him?” the person said. Even Trump’s most loyal backers are sowing public doubts. This morning, The Washington Post quoted longtime Trump friend Tom Barrack saying he has been “shocked” and “stunned” by Trump’s behavior.
Kupp via visepresidenten?
Redaktør i CNN-digitalt, Z, Byron Wolf skriver om en eventuell bruk av det 25. grunnlovstillegget. Det har vært snakket og skrevet om dette i USA helt siden Trump vant valget. Der finnes det en åpning for at visepresidenten og et flertall av regjeringsmedlemmene kan erklære presidenten for ”uegnet” og frata ham makta i et samspill med Kongressen. Men det krever altså et mytteri i regjeringa.
Disse diskusjonene og eventuelle planene skyldes at den herskende klassen i USA er djupt splittet, og splittelsen kommer av at USA har problemer innenriks og utenriks som truer landets posisjon som supermakt.
Det demokratiske partiet, som sjøl er i djup krise etter at Hillary Clinton og hennes folk raserte det som måtte være av samhold i partiet da de med rå metoder sikret henne nominasjonen, driver det som likner på en mccarhyistisk kampanje. Store deler av den økonomiske eliten og det militær-industrielle komplekset ønsker å kvitte seg med presidenten for å fortsette den aggresjonspolitikken som er ført under de foregående presidentene.
De militære styrkene er uforberedte
I militære kretser klages det over at USA ikke lenger er i stand til å fylle sin rolle som militær supermakt. I nettmagasinet War on the rocks, som står Pentagon svært nær, skriver Dakota L. Wood fra tenketanken The Heritage Foundation at det militære nå befinner seg i en ”dødsspiral”. De militære styrkene er for små til å løse de oppgavene de er pålagt og har for lite penger til å erstatte utstyr som er nedslitt eller utdatert. Det står dårlig til med kritisk infrastruktur som havner, baser og flyplasser.
General Daniel B. Allyn, som inntil nylig var visestabssjef i US Army har sagt under en kongresshøring at bare en tredjedel av kampbrigadene, en fjerdedel av flyvåpenet og halvparten av divisjonshovedkvarterene er kampklare.
Hauker som John McCain sier det samme. Forsvarsminister Jim ”Mad Dog” Mattis sier at når USA ikke klarer å holde seg militært kampklar handler det om ”hvorvidt USA vil være i stand til å overleve”.
Supermakt bygd på leiesoldater
Så lenge USAs militære styrker var basert på verneplikt, lå det en permanent fare, sett fra makthavernes side, for at folket ville gjøre motstand når likkistene vendte tilbake fra krigene. Dette er løst ved å etablere et helt system av kontraktørhærer, leiesoldater fra et nettverk av private firmaer. Over halvparten av dem som kjemper i USAs kriger skal være leiesoldater. I Afghanistan og Irak dreier det seg om 52% ifølge en kongressrapport fra 2011. Det er kanskje politisk opportunt, men det viser et system som har råtnet på rot.
Trump-kritikerne later som om det er den uforutsigbare presidenten som er problemet, men i virkeligheten er han bare symptomet. Det grunnleggende problemet er at USA i et forsøk på å sikre seg totalt hegemoni over hele kloden har overstrukket seg. USA taper i konkurransen om markedene i kampen om verdenshandelen, og til og med i kampen om innovasjon og nyskaping. Og ikke en gang den militære slagkrafta er som den en gang var. Ingen palassrevolusjon kan løse disse problemene, men kanskje bare forsterke dem.
