Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme som kommersielle barnevernstjenester, skrev Roar Eilertsen i en rapport for De Facto i 2016.
Eilertsen sammenfatter:
Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med 40 – 50 prosent i løpet av de siste fire – fem årene. Ifølge årsrapportene fra Barne -, ungdoms – og familiedirektoratet (Bufdir) utgjorde kjøp av private barnevernstjenester 1 629 millioner korner i 2011 og 2 327 millioner kroner i 2015. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper. Det var en kraftig økning fra året før). Om lag to tredjedeler ble brukt til å kjøpe plasser i private institusjoner og en tredjedel til fosterhjem knyttet til private tiltak. Utgiftene til statlige institusjoner og tjenester har i perioden 2011 – 15 blitt redusert med omlag 10 prosent. Det pågår med andre ord en systematisk privatisering av sektoren.
Rundt tre firedeler av kommersielle barnevernstjenester leveres av fem store konsern, som har gjort barnevern til en særdeles lukrativ næring. I alle de fem (tre svenske og to norske) har eierne hatt en avkastning på investert kapital på 22 – 23 prosent de siste årene. Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme.
Kommentar:
De fem konsernene er: Aleris, Humana, Unicare, Team Olivia og Aberia.
Aleris eies av svenske Investor AB, altså Wallenberg. Humana er børsnotert på NASDAQ Stockholm og majoritetseier er Argan Capital. Unicare eies av investeringsselskapet G Square, som er børsnotert i USA. Team Olivia er nå også børsnotert i USA. Aberia eies av Norlandia, som igjen er en del av Adolfsen-brødrenes finansimperium, to herrer som har vist seg som utrolig smarte velferdsprofitører, både innen barnevern, helse og asylbusiness.
De rød-grønne gikk til valg i 2009 på å styrke offentlig omsorg på bekostning av privatkapitalistiske løsninger. I Soria Moria-erklæringen sto det: «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men i virkeligheten hadde de allerede lagt til rette for og administrert en privat utbyttefest.