Militarisering av Skandinavia bekymrer

0

Av Ivar Austbø.

Skandinavia har vært en fredelig region i en urolig verden. Ukloke vedtak fra våre ledere er i ferd med å endre dette på en måte som ikke minst vekker bekymring i Russland.

Nettstedet Strategic Culture publiserte 31. juli 2017 en analyse av utviklingen i de skandinaviske landene, som gir et litt annet inntrykk av hvordan «fredsnasjonen» Norge kan oppfattes enn hva vi er vant med.

De trekker frem Ørland flybase, utvidet til Norges største, som skal bli landingssted for de 56 nye amerikanskproduserte F-35-flyene. Disse flyene er ikke først og fremst defensive våpen, og kan ifølge Strategic Culture potensielt brukes til blant annet atomvåpentokt på russisk territorium.

USA har tyngre våpen lagret i fjellhaller i Trøndelag

Artikkelforfatteren Alex Gorka hevder at å gi opplæring til norske piloter som skal fly F-35 vil være brudd med ikke-spredningsavtalen fra 1968.

Gorka nevner også Værnesbasen, som er vertskap for 330 amerikanske marinesoldater. I mai arrangerte basen den toårige NATO-militærøvelsen «Arctic Challenge Exercise 2017», der det var med 100 fly fra 12 nasjoner. Dette var første gang et amerikansk strategisk bombefly (B-52H) deltok i treningsarrangementet.

I juni 2017 kunngjorde Norges regjering at de vil forlenge nærværet av amerikanske marinesoldater med et år. Strategic Culture skriver at dette bryter med den tradisjonelle norske politikken med å ikke plassere utenlandske militærbaser i landet i fredstid.

Samme måned ble USA, Storbritannia og Norge enige om å opprette en trilateral koalisjon bygget rundt P-8 maritime fly som inkluderer felles operasjoner i Nord-Atlanteren nær den russiske nordflåtens baser.

Også Sverige og Finland har trappet opp støtten til USAs militærpolitikk og i Sverige er USA i ferd med å fly og skipe inn tyngre våpen som skal inngå i den store militærøvelsen Aurora 17, som er noe helt nytt i Sveriges historie.

Norge skal bidra til NATOs system for ballistisk rakettforsvar (BMD) ved å integrere sin Globus II / III-radar på Vardøya, som ligger nær den russiske grensen, bare noen få kilometer fra basen for strategiske ubåter og 5 Aegis-utstyrte Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Radarkonstruksjonen er i gang. Vardøya-radaren kan skille ekte stridshoder fra dummies. En annen radar på Svalbard (Arktis) kan også brukes av det amerikanske militæret for rakettforsvar.

Dette har journalisten og forfatteren Bård Wormdal skrevet om i stor detalj i sine bøker og her på steigan.no.

Samtidig med denne utviklingen, så er det vedtatt strengere sanksjoner fra USA mot Russland. Norge er ikke ubetinget enige med det nye sanksjonsvedtaket, men er tilhenger av sanksjoner. Christian Tybring-Gjedde gikk nylig mot egen regjering i denne saken, og tok til orde for å oppheve sanksjonene.  

Han mente at Norge må være helt tydelig overfor russerne på at våre interesser i dette tilfellet ikke samsvarer med de amerikanske.

Utspillet fikk VG til å reagere, og de refser Frp-politikeren på lederplass.

VGs lederskribent sammenlikner sanksjonene mot atomvåpenmakten Russland med barneoppdragelse, og maner til «fasthet».

«Alle som har oppdratt barn vet at det er vanskelig å stå imot protester. Men at å være ettergivende bare gir kortvarig glede. For kravene har en tendens til å dukke opp med fornyet kraft. Internasjonale straffesanksjoner er i en annen liga. Men for at virkemidlene skal ha betydning, må det også på dette nivået utvises fasthet.»

Norges militærpolitikk kombinert med sanksjoner overfor Russland vil neppe oppfattes som en invitasjon til et bedre naboforhold av russerne. Mange frykter nok som journalisten Michael Tracey, at vi nå er på vei inn i en ny kald krig.

Andre igjen, som John Pilger, advarer mot at den konfronterende linjen overfor Russland ikke bare kan lede til en kald krig, men også militær konfrontasjon, hvilket i praksis antakelig vil bety atomvåpen.

 

 

 

 

 

 

Forrige artikkelIsrael vil stenge al-Jazeera
Neste artikkelStrypsnaran om Venezuela dras åt allt snabbare