oss 100 kroner!
Det er 10 år siden finanskrisa ble innledet og fra USA kommer signaler som tyder på at en ny resesjon er i emning. Fra 2009 har det vært oppgang i økonomien i USA, men den har vært langsom.
Selve krisefasen var den lengste og djupeste etter annen verdenskrig og veksten etterpå har også vært den svakeste.
Børsene har satt nye rekorder, men mye av veksten er skapt ved at selskapene kjøper tilbake sine egne aksjer og altså lager en kunstig etterspørsel. Allerede i 2015 viset Deutsche Bank at uten tilbakekjøp ville kursutviklinga ha vært negativ.
Monthly Review mener nå at det er en fare for ny resesjon og viser til data som er presentert av Bloomberg.
Det dataene viser er en negativ profittutvikling for selskapene. Og en nedgang i profitten pleier å skape en enda større nedgang i investeringene.
Profittmengden i USA begynte å falle cirka ett år før finanskrisa slo inn for fult, skriver Michael Roberts.
Den veksten som tross alt har vært etter 2009 har vært holdt opp gjennom en voldsom gjeldsøkning.
Roberts tror ikke det er boligsektoren som vil sparke i gang krisa denne gangen, men forhold i de store korporasjonene sjøl.
Sentralbankene i USA og Europa har brukt såkalt kvantitative lettelser (les pengetrykking) for å prøve å få veksten opp igjen, men har oppnådd svært lite. Sysselsettingsgraden er ikke tilbake på nivået fra 2008 og massearbeidsløsheten har bitt seg fast. Vekstratene er vesentlig lavere enn før finanskrisa og tapet i BNP i forhold til hva det ville ha vært uten krise er uvanlig stort. Land som Italia, Spania og Portugal er ikke en gang kommet opp igjen på nivået fra 2007.
Et nytt krakk nå vil altså i så fall ramme en økonomi som allerede er betydelig svekket. Ei ny krise nå vil opplagt føre til nye politiske rystelser som godt kan overgå dem vi så etter 2008.
