oss 100 kroner!
Det belgiske partiet Parti du travail de Belgique (Partij van de Arbeid van België, forkortet PTB/PVDA) får rekordnoteringer på meningsmålingene. Med 24,9% er partiet største parti i den sørlige, fransktalende delen av landet, Vallonia. I det flamsktalende nord får det 7,3% og i Brussel 14%.
PTB var i sin tid søsterparti til norske AKP, og så seint som i 2007 hadde partiet rundt 0,8% av stemmene til parlamentsvalget.
En grunn til at et gammelt ml-parti gjør det så godt i dagens Belgia er uten tvil den økonomiske og politiske krisa i landet. Partiet har stått fram som et parti for arbeiderklassen og mot EU og de multinasjonale selskapene, og det er blitt lagt merke til.
På sine nettsider kommenterer partiet målingene med følgende seks punkter:
- Disse resultatene demonstrerer den djupe politiske systemkrisa, slik man også ser i resten av Europa.
- Som i resten av Europa har sosialistpartiet (sosialdemokratiet) store problemer og ser ut til å organisere sitt eget sammenbrudd.
- Det er i denne situasjonen PTB får økt oppslutning i alle deler av landet. Her nevnes det at partiet har gått i spissen for å bekjempe den såkalte Turteltaks, som er en ekstraskatt på elektrisitet. Denne kampen ble vunnet.
- Framgangen er uttrykk for noe som skjer i hjertet av samfunnet. Det handler om økende økonomisk ulikhet, om økologiske problemer og om den politiske ukulturen i landet.
- Det er nødvendig å ta målingene med ei klype salt. Det er lenge til valget i 2019, og PTB sier at de har lært av de smertelige erfaringene med Syriza i Hellas, der et venstreparti endte opp med å administrere EU-Troikaens nedskjæringspolitikk. PTB ønsker ikke å gå i en regjering for å ende opp som et instrument for EU-kommisjonen.
- PTB vil ha grunnleggende forandringer og vet at motkreftene er enorme. Det gjelder de tradisjonelle partiene, EU og de multinasjonale selskapene.
Partileder Peter Mertens sier i sin kommentar:
«Organiser dere, i fagforeninger, i bevegelsene til ungdommen, studenter, for kvinners rettigheter, forsvar av miljøet, anti-rasistiske organisasjoner, fredsbevegelser, nabolagskomiteer, i teatergrupper, musikk og sport. Dette er mye mer enn å gi stemme til et parti. Dette er snu denne stemmen til kollektiv styrke, og kollektiv organisering. Vi er utålmodige fordi det urettferdige samfunnet rammer veldig hardt. Det rammer alle dem som har vanskeligheter, og fordi en endring er presserende. På samme tid er vi tålmodige, fordi vi virkelig ønsker å få til disse endringene, og derfor må vi bygge det steg for steg, stein på stein.»
Og det er vel det som er noe av forklaringa på PTBs framgang. Den bygger ikke først og fremst på parlamentarisk arbeid, men på klassekamp og den utenomparlamentariske kampen. Uttalelsen fra Mertens må oppfattes som at dette har partiet tenkt å fortsette med.
