Tyskland og EU-kommisjonen krangler om Nord Stream 2

Det har oppstått en skarp uenighet mellom EU-kommisjonen og Tyskland om gassrørledningen Nord Stream 2. Denne rørledningen er et tysk-russisk prosjekt og det handler om å sikre russisk naturgass til det energifattige Tyskland. Tysk industri er djupt involvert i prosjektet gjennom noen av sine aller største selskaper.

Traseen til Nord Stream 2

For Tyskland er det maktpåliggende å sikre prosjektet. Polen, derimot, som ønsker å bli en energisentral i Europa ved hjelp av importert flytende naturgass fra USA, prøver å stoppe Nord Stream 2.

Her har Polen EU-kommisjonen på sin side, og fikk også støtte fra Donald Trump da han var på besøk i den polske hovedstaden.

DWN skriver at EU-kommisjonen hevder at Nord Stream 2 ikke er i samsvar med unionens energipolitikk. Dette tar økonomidepartementet i Berlin sterk avstand fra.

Senatet i USA godkjente 15. juni 2017 en lov som medfører nye sanksjoner mot Iran og Russland. Loven ble vedtatt med 98 mot 2 stemmer. Den er utformet slik at den også innebærer sanksjoner mot selskaper som bidrar materielt til å bygge Russlands eksportrørledninger for olje og gass.

Det er Reuters som skriver dette.

I Berlin frykter man at loven baner veien for bøtlegging av tyske og europeiske selskaper som deltar i bygginga av Nord Stream 2, rørledninga som skal føre russisk gass under Østersjøen og fram til Tyskland.

Blant de europeiske selskapene som deltar i dette prosjektet er olje- og gasselskapet Wintershall, energiselskapet Uniper, Royal Dutch Shell, Østerrikes OMV og franske Engie.

“Hvis dere trenger energi, så bare ring oss,” sa president Donald Trump på et møte for østeuropeiske ledere i Polen 6. juli 2017. Han fulgte dermed opp en langvarig amerikansk politikk som går ut på å bruke flytende naturgass fra USA til å bekjempe Russlands energidominans i Europa.

Men LNG på tankskip fra USA er ikke i stand til å konkurrere på pris med russisk gass i rør.

Russisk gass er ganske enkelt billigere enn gass fra USA levert i Europa. Skal Trump oppfylle sitt løfte til polakkene, må han subsidiere gassen, og det ganske tungt. Fra hans side er ikke dette forretninger, slik han liker å si. Det er geopolitikk.

Men Tyskland frykter for energileveransene til sin industri og nekter å være geopolitisk kasteball på energimarkedet. 

 

 

  9 kommentarer til “Tyskland og EU-kommisjonen krangler om Nord Stream 2

  1. Olav
    17. juli 2017 klokka 09:10

    Polen fungerer dessverre også i våre dager som en femtekolonne på vegne av angloamerikanske interesser, akkurat slik tilfellet var ved utformingen av den katastrofale Versailles-traktaten og under opptakten til den andre verdenskrigen. Hadde det ikke vært for den rollen så ville det aldri ha blitt noen verdenskrig. Skulle det gå mer eller mindre like galt denne gangen, ja så er det nesten så jeg håper at Polen opphører å eksistere en gang for alle.

  2. Lars
    17. juli 2017 klokka 09:25

    Det er ganske artig å se bildet av den rørledningen, både eksisterende og den som kommer til å gå parallellt. Hvis EU var en virkelig union ville gassen selvsagt fått anløp i Polen i stedet og i det minste med en avstikker. Nå blir det i stedet en slags gassens svar på Molotov-Ribbentrop avtalen i stedet og hvor Tyskland nærmest ville kunne holde sine naboer som energigisler i framtida. Er det noen som tør å spå at tyskerne ikke kommer til å få gjennomslag for dette på tross av EU-kommisjonens mening?

  3. SH
    17. juli 2017 klokka 13:14

    Jeg tviler på at USA vil klare å forsyne både USA og Europa med tilstrekkelig mengde gass (fracking i USA vil før eller senere vise en nedadgående utvikling). Og prisen på gass vil ha betydning for Tysklands internasjonale konkurranseevne i verdensøkonomien.

    Et godt samarbeid med Russland bør kunne løse EUs energibehov og vil dessuten knytte EU tettere opp til Russland og Kina. Noe som USA intenst frykter. Polen kan ha interesse av at EU tar mer hensyn til Polens interesser som feks industrialisering av Polen.

    På siste G20 møte var Norge og Nederland spesielt invitert, og var dette fordi disse to land eksporterer gass til EU?
    Hvis ikke EU kan få sin gass fra Russland eller fra Qatar, så vil presset på Norge og Nederland kunne øke. Gass lobbyen i Norge vil nok juble, men Norge kan bli satt under et enormt press for økt utvinning. Mulig at eventuell norsk medlemskap i EUs energiunion (eller medlemskap i EU) vil gjøre det lettere for EU å kunne presse Norge til økt olje/gass utvinning, mer strømproduksjon og enda flere utenlandskabler og gassrørledninger.

    • Lars
      17. juli 2017 klokka 21:05

      Jeg tviler også på at USA kan eksportere så veldig mye til en overkommelig pris men vi får se. Prisen på gass er mye lavere i USA enn i Europa og gassindustrien der borte ønsker eksport for å presse opp prisen på hjemmemarkedet samtidig. Litt som norske kraftselskaper egentlig. Det er mange variabler her. Øker prisen i USA vil flere rigger settes i sving og produksjonen øke. Samtidig tar man som alltid de beste feltene først og over tid vil produksjonskostnadene sannsynligvis øke.

      Jeg tviler også på at Norge kan øke gassproduksjonen uansett hvilket press EU måtte legge på oss. De burde være såre fornøyde om vi klarer å holde den på rundt 100 milliarder m2 i åra framover mot 2025-30. Tror ikke det er noen selvfølge.
      Nederlenderne har lagt produksjonsbegrensninger på Schluchteren-feltet sitt og begrunner det med jordskjelv i den nordligste provinsen. Det er nok lite EU-Kommisjonen kan gjøre med den begrunnelsen, men man kan jo også mistenke at det er beleilig for dem å spare på gassen. Kan ikke klandre dem for det, vi også burde holdt tilbake produksjon pga. rovdrift.

  4. Jostein F
    17. juli 2017 klokka 16:30

    Kor mange LNG-skip trengs per veke frå USA for å forsyna EU med gass?

    • Lars
      17. juli 2017 klokka 21:21

      Ifølge Wikipedia er flertallet av LNG-ship i størrelsen som kan ta 120000-140000 m3 med flytende naturgass. Altså 1,2-1,4 millarder m3 (TCM)

      EUs gassforbruk (inkludert UK) ligger på over 400 TCM og de produserer litt under tredjedelen selv og nesten en tredjedel kommer fra Norge. Dette trengs ikke å erstattes bortsett fra de naturlige fallratene i åra framover. Hvis man teoretisk ville kvitte seg med Russland som leverandør (ca. 160 TCM) ville man altså trenge ca. 90 frakter med LNG-skip eller si ca. 2 i uka. I tillegg får EU mye gass fra Algerie gjennom rørledninger men de er slave av energipengene sine og det er nok en ganske sikker rute.

      Det er sikkert fysisk mulig å erstatte mye eller all russisk import med LNG men det vil bli mye mye dyrere. Tviler på at tyskerne og andre er veldig interesserte så lenge russisk gass er tilgjengelig til en grei pris. Økt bruk av LNG og høyere pris ville tvunget enda mer kraftproduksjon over på kull, det er temmelig sikkert.

  5. 18. juli 2017 klokka 06:54

    Dette er et prosjekt hvor NordStream 1 i realiteten er fullført. To rørledninger er lagt, mens NordStream 2 er flere år inn i planleggingsstadiet. Det er investert store beløp, og er ikke noe man enkelt skroter.

Legg inn en kommentar