oss 100 kroner!
Den franske presidenten Emmanuel Macron har innsett noe som hans forgjenger ikke ville innse: Det er ikke noe alternativ til Assad i Syria.
I en uttalelse 21. juni 2017 som er gjengitt av Reuters sier Macron at hans regjering ikke anser Assads avgang som noen forutsetning for å avslutte den seks år lange krigen i Syria.
«Det nye perspektivet jeg har på dette er at jeg ikke har sagt at Bashar al-Assads avgang ikke er noen forutseting, fordi ingen har vist meg hans legitime etterfølger.»
«Min linje er klar: først må vi fullstendig nedkjempe alle terroristgrupper. De er våre fiender.»
Macron føyde til at de angrepene som har drept 230 mennesker i Frankrike har kommet fra denne regionen. «Vi trenger å samarbeide med alle for å utrydde dem, særlig med Russland.»
Den franske presidenten sa riktignok også at «Assad er en fiende av det syriske folket, men ikke av Frankrike.» Han redegjorde ikke for hvilken rett han hadde til å hevde at den presidenten som står i spissen for kampen mot terroristene er en fiende av sitt eget folk. Men noe realisme er i alle fall sivet inn i Elyséepalasset.
Til nå har Frankrike stått fullstendig på linje med USA, og har vært en støttespiller for jihadistene i Syria, og sammen med USA har den franske regjeringa gjentatt det samme mantra: Assad må gå.
Men den nyvalgte presidenten har altså brukt anledninga til å revurdere landet Syria-politikk og har kommet til den konklusjonen at det ikke er noe alternativ til Assad i Syria.
Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian var i Moskva 20. juni for å diskutere et samarbeid med Russland i kampen mot terroristene i Syria.
Etter møtet sa den russiske utenriksministeren Sergeij Lavrov at Frankrike og Russland «deler en forståelse av hvordan den syriske krisa skal løses». Det russiske byrået Tass gjengir Lavrov slik:
«We have a shared understanding that it’s important to resolve the Syrian crisis exceptionally through the inclusive dialogue and with active assistance from the international community and on the condition of absolutely relentless struggle with terrorist groupings.»
Dette må oppfattes slik at Frankrike nå har innsett at Syria og deres allierte nå er i ferd med å vinne krigen mot de internasjonale leiehærene av noen jihadistgrupper, og nå posisjonerer seg for å ha medinnflytelse på etterspillet.
