Litt realisme om Syria fra Elyséepalasset

8
Foto: Shutterstock.

Den franske presidenten Emmanuel Macron har innsett noe som hans forgjenger ikke ville innse: Det er ikke noe alternativ til Assad i Syria.

I en uttalelse 21. juni 2017 som er gjengitt av Reuters sier Macron at hans regjering ikke anser Assads avgang som noen forutsetning for å avslutte den seks år lange krigen i Syria.

«Det nye perspektivet jeg har på dette er at jeg ikke har sagt at Bashar al-Assads avgang ikke er noen forutseting, fordi ingen har vist meg hans legitime etterfølger.»
«Min linje er klar: først må vi fullstendig nedkjempe alle terroristgrupper. De er våre fiender.»

Macron føyde til at de angrepene som har drept 230 mennesker i Frankrike har kommet fra denne regionen. «Vi trenger å samarbeide med alle for å utrydde dem, særlig med Russland.»

Den franske presidenten sa riktignok også at «Assad er en fiende av det syriske folket, men ikke av Frankrike.» Han redegjorde ikke for hvilken rett han hadde til å hevde at den presidenten som står i spissen for kampen mot terroristene er en fiende av sitt eget folk. Men noe realisme er i alle fall sivet inn i Elyséepalasset.

Til nå har Frankrike stått fullstendig på linje med USA, og har vært en støttespiller for jihadistene i Syria, og sammen med USA har den franske regjeringa gjentatt det samme mantra: Assad må gå.

Men den nyvalgte presidenten har altså brukt anledninga til å revurdere landet Syria-politikk og har kommet til den konklusjonen at det ikke er noe alternativ til Assad i Syria.
Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian var i Moskva 20. juni for å diskutere et samarbeid med Russland i kampen mot terroristene i Syria.

Etter møtet sa den russiske utenriksministeren Sergeij Lavrov at Frankrike og Russland «deler en forståelse av hvordan den syriske krisa skal løses». Det russiske byrået Tass gjengir Lavrov slik:

«We have a shared understanding that it’s important to resolve the Syrian crisis exceptionally through the inclusive dialogue and with active assistance from the international community and on the condition of absolutely relentless struggle with terrorist groupings.»

Dette må oppfattes slik at Frankrike nå har innsett at Syria og deres allierte nå er i ferd med å vinne krigen mot de internasjonale leiehærene av noen jihadistgrupper, og nå posisjonerer seg for å ha medinnflytelse på etterspillet.

 

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Viktig, Macron tør å innrømme offentlig det som de fleste har innsett de siste par årene, men aldri turt å si. Nå er muren brutt og kan hende andre land i Europa følger etter. Vi ser at krigen er på hell, det tenkes gjenoppbygging, kontrakter, innflytelse. Som gammel kolonimakt har Macron nå stilt Frankrike først i køen.

    Det gjenstår å se om Macron trekker ut de franske spesialstyrkene i Jordan, der de i 5-6 år har trent antiAssad grupper. Det gjenstår også å se om Macron vil avvikle EUs sanksjoner mot Syria, som nylig ble forlenget med et år.

    Macrons uttalelser er også et slag i ansiktet på den sk sivile syriske hotell-opposisjonen. Den har brukt mest tid på intern krangel, og aldri vært istand til å framstå som enhetlig politisk alternativ.

    Den har aldri vunnet noe særlig gehør hos de væpnede gruppene på bakken. En selvutnevnt ‘ledelse’ som har vekslet mellom hotellene i Istanbul, Qatar og Riyadh, alt etter hvilken fraksjon som satt med flertall.

    Den sivile opposisjonen er etterhvert blitt en (uoffisiell ) vits også blant de landene som støtter dem, fordi de aldri har klart å framstå som et alternativ til Assad.
    Nå er toget gått.

    • «Macron tør å innrømme offentlig det som de fleste har innsett de siste par årene, men aldri turt å si. »

      Han inrømmer ikke, han ser at løgnene og propagandaen blir avslørt.
      Så planlegger han nok andre løgner. Planene om New World Order blir ikke avsluttet så lett. – Og han er en innsatt mann.
      Så gjelder det å fortsette å avsløre.

  2. Vid en liten middag i St Petersburg i fredags (16 juni) berättade rektorn för det ryska statliga hydrometeorologiska universitetet Dr Valerij Mikheev att han just kommit tillbaka från ett två-dagarsbesök i Paris, där han i efterdyningarna av Putins besök kunnat sluta en överenskommelse med franska kollegor, bl.a. den legendariske forskaren Jean Malaurie, om samarbete i forskning kring förhållandena i Arktis. Inom de närmaste året ska ett nytt arktiskt forskningscenter sättas upp i St Petersburg, vid Fontankakanalen, med fransk bistånd.

    Dagen innan hade jag av en högre tysk statstjänsteman från trakten av Frankfurt am Main, som jag stötte ihop med på kongresscentret Expoforum här i St Petersburg, hört att det var bara en tidsfråga innan Angela Merkel lade om den tyska politiken mot Ryssland.

  3. Det er ingen grunn til å stole på en eneste vestlig politiker. Bare spør president Bashar Al-Assad. Macron har ikke protestert mot noen av angrepene den koalisjonen Frankrike er en del, mot den syriske hæren de siste ukene- heller ikke mot nedskytingen av det syriske bombeflyet som var på tokt i Raqqa- provinsen. Når Macron støtter nedskytingen av et syrisk fly i syrisk luftrom- et fly som kjemper mot den fienden Macron sier han vil bekjempe……er det kun bevis på Vestens hykleri. Det som tegner seg i nordøstre deler av Syria er at USA sammen med allierte bl.a. SDF harver ut land, skal gjøre det ‘levelig’ for syrere som bor i områder der USA -har befridd fra IS ved å sende amerikanske ‘sivile’ for å bistå i minerydding, infrastruktur osv. = Soft power. USA og allierte- og den nærmeste allierte etter Norge er Frankrike har planer om langvarig opphold. Det er det som er så fikst med soft power: Først innføre umenneskelige sanksjoner for å gjøre befolkningen helt avhengig av NGO’er. Altså NGO er i landet. Så kommer den militære ødeleggelsen. NGO er der. Så når landet er ødelagt er befolkningen mer enn før avhengig av NGO- så de ‘må’ oppholde seg i landet etter den militære tilbaketrekkingen. Men, det tar ikke lang tid før våpnene er tilbake. Man må beskytte befolkningen mot terror… Da er landet most, gått opp i liminga. Da spiller det liten rolle om Macron og Brende sier at Assad ikke er førsteprioritet. Assad vil ikke ha noe land å regjere i. Da kan Brende og andre slå seg på brystet og si ……..<>….men, det syriske folket har ikke noen nasjonalstat mer….så hva skal man med en leder?
    Dessuten har Macron sagt at skulle det dukke opp et nytt kjemisk angrep vil han ikke nøle med å bombe ‘kildene’ for de kjemiske våpnene. Dette er vel nærmest som en bestilling å regne…

    • Noe ble borte:
      <<Da kan Brende og Macron slå seg på brystet og si……<>——-Men, Syria er ingen nasjonalstat lenger- kun et lappeteppe av ulike sekteriske kriger. Da bare ‘må’ Vesten være der—-for å beskytte Israel……og da bare ‘må’ Israel utvide sitt territorium ..for å beskytte seg mot iran…

  4. Det er òg mulig å tolke dette utspillet fra Macron som et ønske om å ta opp igjen arven etter de Gaulle, dvs. føre en mer uavhengig utenrikspolitikk i forholdet til USA, og ta opp igjen det bilaterale samarbeidet med Russland. Denne utenrikspolitiske linja blei innleida av president Charles de Gaulle alt i 1967, da han trekte Frankrike ut av NATO’s felles militærkommando og drog på statsbesøk til Sovjet, til stor bestyrtelse for USA (og den norske borgerpressa). Denne linja er blitt fraviki av de to siste franske presidentene, men vi såg seinest et utslag av den da Frankrike fikk hindra at Sikkerheitsrådet godkjente invasjonen av Irak i 2003 – noe som òg gjorde at Norge lot være å støtte invasjonen. Macron har uttalt at han er en beundrer av general de Gaulle, så vi har iallfall en viss grunn til å håpe på ei endring i den franske utenrikspolitikken, og at dette på sikt òg vil føre til ei endring av de standpunkta Norge tar til intervensjoner i andre land.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.