Tyskland og Østerrike – første protester mot USAs sanksjonspolitikk

Den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel og Østerrikes forbundskansler Christian Kern kritiserer de nye USA-sanksjonene mot Russland. Det er første gang de har mannet seg opp til å protestere mot en politikk som først og fremst rammer europeiske interesser.

De sier at det er beklagelig at USA ikke har samordnet seg med Europa når det gjelder de nye sanksjonene.

«Vi kan ikke på noen måte godta trusler om folkerettstridige sanksjoner mot europeiske virksomheter som arbeider med å sikre Europas energiforsyning.» «I bemerkelsesverdig åpenhet beskriver lovforslaget i USA hva det egentlig handler om: nemlig om å sikre salg av flytende naturgass fra USA på det europeiske markedet.»

Det er Deutsche Wirtschaft Nachrichten som melder dette.

Plutselig har europeiske sosialdemokrater erkjent hva det er USA holder på med. Sanksjonspolitikken føres for å sikre USAs økonomiske interesser i Europa, om å fortrenge russisk eksport til fordel for amerikansk eksport, og at de som først om fremst rammes er EUs medlemsland.

«Europas energiforsyning angår Europa og ikke USA,» sier de to sosialdemokratene. «Hvem som leverer oss energi og hvordan, det bestemmer vi.»

DWN skriver at både krigen i Syria og sanksjonene mot Russland i stor grad handler om energiforsyninga til Europa. USA prøver med alle midler å stenge Russland ute fra det europeiske energimarkedet og sjøl få kontrollen over dette.

Land som Tyskland, Frankrike og Italia har tapt store summer i form av tapte markeder. Dette har ført til tap av arbeidsplasser i hundretusentall. Til nå har EU-politikeren likevel bøyd seg for USAs diktat, men nå begynner det tydeligvis å røyne på.

Den daværende amerikanske utenriksministeren Joe Biden sa i en tale til studentene på Harvard:
– EU ville ikke ha sanksjoner mot Russland, så vi måtte gjøre dem forlegne.
I talen sa han blant annet følgende:

Hele tida har vi gitt Putin et enkelt valg: Respekter Ukrainas suverenitet eller ta imot de stigende konsekvensene av å ikke gjøre det. Dette har gjort at vi kunne samle verdens viktigste utviklede land til å påføre Russland kostnader. Det er sant at de ikke ønsket å gjøre det. Men igjen var det USAs ledelse, og det at USAs president insisterte, og noen ganger måtte vi nærmest gjøre dem forlegne for å få dem til å stå opp og ta økonomiske tap for å påføre kostnader.

Klarere kan det ikke sies at EU ble mobbet og presset inn i en sanksjonspolitikk de ikke ønsket.
Den tyske eksporten til Russland ble halvert fra 2012 til 2016. Det betyr et tap for tyske eksportører på rundt 17 milliarder euro.

USAs tap har til sammenlikning vært ubetydelig. Sanksjonspolitikken er først og fremst til fordel for USAs eksportinteresser og skader først og fremst Europa. Og først nå våger to ledende politikere i Europa å si dette i all offentlighet.

  9 kommentarer til “Tyskland og Østerrike – første protester mot USAs sanksjonspolitikk

  1. Lars
    16. juni 2017 klokka 09:27

    Jeg må innrømme jeg ikke skjønner helt “rollene” her og hva man skal tro på. Jeg er i utgangspunktet enig i at krigen i Syria i stor grad handler om gass- og oljerørledninger fram til Middelhavet og Europa. Dette er selvsagt ikke noe Russland har noen videre interesse av. Gulfstatene ønsker det, noe som er opplagt. Europa også skulle man tro. Men hva med USA, har de noen interesse i det hvis de skal bli en storeksportør av naturgass slik Steigan sier? Da vil jo gass fra Qatar bli en hovedkonkurrent til am. gass i tilfelle, og russisk gass vil heller ikke være ute av bildet.

    Jeg vil tro at energifattige Europa har stor interesse av å få olje og gass fra ulike kilder for å sikre leveransene. Tysklands og Østerrikes motstand mot USA er et godt pekepinn på det.

    En annen ting jeg stiller meg litt tvilende til er hvor mye gass USA potensielt kan eksportere i framtida med et stadig økende forbruk først og fremst pga. økende bruk til kraftproduksjon på bekostning av kull.

  2. SH
    16. juni 2017 klokka 10:58

    Jeg mener at en gass-blokade mot import av russisk gass til EU primært dreier seg om tvinge russisk økonomi i kne og kollaps. Det dreier seg ikke primært om at USA skal selge mer gass til Europa. Den planlagte gassrørledningen fra Qatar til EU via Syria og Tyrkia ville ha muliggjort en slik gassblokade av Russland. En slik rørledning ville ha vært en eksistensiell trussel mot Russland hadde den blitt gjennomført.

    Historien gjentar seg, dette er ikke noe nytt. I sin tid gjennomtvang Ronald Reagan utbygging av Troll feltet i Norge for å tvinge europeiske land til å importere gass fra Norge istedenfor fra Sovjet. Dette var en del av USAs økonomiske krigføring mot Sovjet.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfeltet_under_den_kalde_krigen
    Trollfeltet under den kalde krigen handler om en rekke begivenheter der USAs president Ronald Reagan hadde til hensikt å bruke norsk gass som et økonomisk pressmiddel mot Sovjetunionen under den kalde krigen. På grunn av Trollfeltets størrelse på 750 km² kunne feltet erstatte sovjetisk gass på det europeiske markedet.

    Dette sammen med å utstyre Muhajedin (Al-Qaida) i Afghanistan med stinger raketter for å skape et militært Vietnam-nederlag for Sovjet, er også en kopi av dagens støtte til IS. USAs taktikk gjentar seg.

    Hvis USA på nytt skulle velge å innføre gass-blokade av Russland primært vhja norsk gass og økt norsk gassproduksjon (fordobling?), så kan vi vel si stakkars oss.

  3. jostein Bjørkmo
    16. juni 2017 klokka 13:55

    Sanksjonene omhandlet, ifølge statskanalen nrk, russisk innblanding i valget i USA. Det er ikke ført et eneste bevis for dette. Likevel fortsetter statskanalen ukritisk å male på denne propagandaen. Amerikanske tjenestemenn skal ha sagt at det var helt sikkert at de hadde blandet seg inn. Så kom med bevisene for dere sanksjonerer!! Et land som Norge hiver seg selvfølgelig på og graver seg enda dypere ned i søla.

  4. Ludvig.
    16. juni 2017 klokka 15:23

    Det kan vel være at alle de nevnte årsaker og mer eller mindre vikarierende motiver er inne i bildet?

    Det viktigste jeg finner i dette er at vasallene så smått begynner å opponere. At dette plutselig har åpnet seg som en mulighet kan vi kanskje Takke Donald Trump for? Med hans inntreden synes det å ha inntruffet et klimaskifte.

    • Tore Alfhild
      17. juni 2017 klokka 04:21

      Jeg begynner å bli så skeptisk til vestlig storpolitikk, også imellom allierte på den globale arena, at jeg antar slike vendinger bare er et høyt spill for galleriet. Husk at EU som union også er i krise, og en beleilig bi-effekt av et kjøligere forhold mellom EU og USA er at det skeptiske EU-kveget mest trolig vil bli skremt til å trekke seg tilbake på EU-båsen. Håper virkelig at jeg tar feil, da jeg ønsker EU en rask og smertefull død, men tiden vil vel vise i hvilken retning situasjonen utvikler seg.

Legg inn en kommentar