oss 100 kroner!Av Robert Parry
Bare dager etter at de hadde pyntet seg med «First Amendment»*-pins under korrespondentmiddagen i Det hvite hus – for å feire pressefriheten – er mainstream media i USA tilbake til å feire en helt annen idé. Nemlig hvordan man kan bruke algoritmer for å rense internett for det som anses som «falske nyheter», det vil si alt manistream media bedømmer som desinformasjon.
(*First Amendment – det første tillegget i den amerikanske konstitusjonen – som stadfester ytrings, religions- og forsamlingsfrihet. Overs. anm.)
Denne artikkelen av den gravende journalisten Robert Parry ble først publisert i Consortiumnews. Oversatt av Anne Merethe Erstad
New York Times, en av de største forkjemperne for denne orwellske sensur-modellen, viet to tredjedeler av en helside i tirsdagsutgaven til en rosende omtale av «high tech»-entreprenører, som foredler kunstig intelligens – som kan spore opp og utrydde såkalte «falske nyheter».
For å rettferdiggjøre denne drakoniske strategien, siterte New York Times kun en eneste «falske nyheter»-rapport. Den handlet om at det franske establishments foretrukne presidentkandidat, Emmanuel Macron, hadde mottatt pengestøtte fra Saudi-Arabia. En falsk historie publisert av en nettside som etterliknet utseendet til avisen Le Soir, og ble sporet tilbake til et telefonnummer i Delaware i USA.
Slike bevisst fabrikkerte artikler, så vel som grunnløse konspirasjonsteorier, er en av internetts forbannelser – og fortjener kraftig fordømmelse. Likevel, den potensielle ulempen ved å la en utvalgt gruppe mainstream journalist-enheter fôre algoritmer med deres egen oppfatning av hva som er sant eller ikke – og la algoritmene slette internettet for alt som står i motstrid til dette, skjenker ikke New York Times en tanke.
Siden «Times» er medlem i den Google-finansierte «First Draft Coalition» – sammen med andre mainstream nyhetsformidlere som Washington Post og den pro-NATO propaganda-siden Bellingcat – kan denne ideen om å eliminere informasjon som strider mot hva denne gruppen anser for å være sannheten, virke ganske så besnærende for New York Times og andre på innsiden. Tross alt, det må være ganske kult å ha et høyteknologi-verktøy som automatisk bringer alle dine kritikere til taushet? (Red.s kommentar: Se også her og her.)
Men du trenger ikke ha store fantasien for å se hvordan denne kombinasjonen av mainstream gruppetenking og kunstig intelligens kan komme til å skape en orwellsk fremtid, der bare den ene siden av historien blir fortalt og den andre siden simpelthen forsvinner fra synsfeltet.
Uansett hvor mye «Times», «The Post», Bellingcat og andre anser seg selv for å være et oppkomme av visdom, er realiteten den at de alle har begått betydelige journalistiske feil, noen ganger i den grad at de har bidratt til forferdelige, internasjonale kriser.
For eksempel rapporterte New York Times i 2002 at Iraks kjøp av aluminiumsrør avslørte et hemmelig atomvåpenprogram (mens rørene i virkeligheten var ment for artilleri). Washington Post slo fast som et faktum at Saddam Hussein gjemte lagre med masseødeleggelsesvåpen (som i virkeligheten ikke eksisterte). Bellingcat ga en uriktig framstilling av rekkevidden til en syrisk rakett som førte sarin-gass til at boligområde nær Damaskus i 2013 (og skapte inntrykket av at den syriske regjeringen hadde skylden, mens raketten antakelig kom fra et opprørskontrollert område).
Disse falske rapportene – og mange andre fra mainstream media – ble imøtegått umiddelbart av eksperter som publiserte motstridende informasjon på Internett. Men hvis «First Draft Coalition» og disse algoritmene hadde kontroll, ville informasjons-vaskerne kunnet renske ut dissidentenes rapporter som «falske nyheter» eller «desinformasjon».
Totalitære risikoer
Det burde også være grunn til å frykte – selv blant disse selvoppnevnte vokterne av «sannheten» – at algoritmene deres en dag kan komme til å bli brukt av et totalitært regime for å trampe ned de siste glørne av et ekte demokrati. Men er du ute etter den slags tankevekkere, vil du ikke finne dem i Mark Scotts New York Times-artikkel. I stedet glorifiserer «Times» skaperne av denne Vidunderlige Nye Verden.
«I kampen mot falske nyheter står Andreas Vlachos – en gresk dataforsker som bor i en nordlig engelsk by – i frontlinjen,» forteller artikkelen. «Væpnet med ti års ekspertise på maskin-læring, deltar han i en britisk oppstarts-gruppe, som snart lanserer et automatisk fakta-sjekk-verktøy i forkant av landets valg i begynnelsen av juni. Han er også rådgiver for en global konkurranse som setter data-mestere fra USA til Kina opp mot hverandre for å bruke kunstig intelligens i bekjempelsen av falske nyheter…
«Mens Europa gjør seg klar for en rekke valg dette året etter president Trumps seier i USA, er Vlachos (36) en blant et voksende antall teknologi-eksperter over hele verden som ruster opp sine ferdigheter for å takle desinformasjon på nettet… Data-forskere, teknologi-giganter og nyetablerte grupper bruker sofistikerte algoritmer og masser av nett-data for raskt – og automatisk – å oppdage falske nyheter fortere enn tradisjonelle fakta-sjekk-grupper kan.»
New York Times siterer forkjemperne for denne høyteknologi-sensuren uten noen form for skepsis:
«Algoritmene vil måtte utføre mange av de tunge løftene når det gjelder å bekjempe desinformasjon», sier Claire Wardle, leder for strategi og forskning ved «First Draft News» – en frivillig organisasjon som har slått seg sammen med teknologiske bedrifter og nyhetsredaksjoner for å avsløre falske rapporter om valg i USA og Europa. «Det er umulig å gjøre alt dette for hånd».
Artikkelen fortsetter: «Så langt har direkte falske nyhetshistorier vært relativt sjeldne (i Europa). I stedet har falske rapporter oftere kommet fra europeere på sosiale medier, som presenterer virkelige nyheter utenfor konteksten, så vel som falske påstander spredt av statsstøttede grupper som Sputnik, den russiske nyhetsorganisasjonen.»
Lite krav til bevis
New York Times legger ikke fram noen beviser for Sputniks angivelige skyld, men linker i stedet til en annen artikkel i samme avis fra 17. april. Der beskylder Andrew Higgins det russiske TV-selskapet RT for «falske nyheter», fordi det oppdaget et oppsving i meningsmålingene for Francois Fillon. Han blir beskyldt av mainstream media for å ha et positivt forhold til Russlands president Vladimir Putin. Merkelig nok, lenger ned i artikkelen erkjenner Higgins at «i det siste har Fillon gjort et hopp i virkelige meningsmålinger».
(I siste instans kom Fillon i mål med 20 prosent av stemmene: ett prosentpoeng bak Front Nationals Marine Le Pen og fire prosentpoeng bak Emmanuel Macron, de to finalistene. Det er også merkelig at New York Times beskylder RT for å presentere feil meningsmålinger all den tid «Times» publiserte spådommer – med 90 prosent eller høyere sikkerhet, og 85 prosent 8. november – om at Hillary Clinton ville vinne USAs presidentvalg.)
I tillegg til at New York Times ikke kan legge fram noen beviser for russisk skyld i disse «falske nyheter»-operasjonene, vender tirsdagens «Times» oppmerksomheten mot NATO-propaganda og den psykologisk krigførings-operasjonen i Latvia – til «Strategic Communication Center of Exellence» (Stratcom) med direktør Janis Sarts’ advarsel om «en økende grad av desinformasjon der ute».
Stratcom-senteret, som overvåker informasjonskrig mot NATOs utpekte motstandere, leder denne måneden et «hackaton» på jakt etter programmerere som kan utvikle teknologi for å spore opp nyheter NATO anser for å være «falske».
Sarts gjør det imidlertid klart at Stratcoms mål ikke bare er å utradere motstridende informasjon, men også å eliminere avvikende synspunkter før for mange mennesker kan se dem eller høre om dem. «Stats-tilknyttede aktører har forsøkt å forsterke spesielle syn for å bringe dem inn i mainstream’en», sier Sarts til New York Times.
Ifølge «Times» har mye av presset for å stenge ute «falske nyheter» falt på amerikanske teknologi-giganter som Facebook og Google – og de svarer slik:
«Etter kritikk mot deres rolle i å spre falske rapporter under valget i USA, introduserte Facebook et fakta-sjekk-verktøy i forkant av valgene i Nederland i mars og første runde av det franske presidentvalget 23. april. Facebook fjernet også 30.000 kontoer i Frankrike som hadde delt falske nyheter, en liten andel av omkring 33 millioner Facebook-brukere i landet.»
En voksende bevegelse
Og, ifølge «Times», er sensurbevegelsen i vekst:
«Tyske lovgivere vurderer potensielle kraftige bøter mot teknologiselskaper, dersom de ikke slår ned på falske nyheter og hatefulle uttalelser på nettet. Siden i fjor har Google også finansiert nesten 20 europeiske prosjekter som retter seg mot fakta-sjekking av mulige falske rapporter. Dette inkluderer støtten til to britiske grupper som undersøker muligheten for å bruke kunstig intelligens for automatisk fakta-sjekk av påstander på nettet i forkant av landets parlamentsvalg 8. juni…
«David Chavalarias, en fransk akademiker, har skapt et digitalt verktøy som har analysert mer enn 80 millioner Twitter-meldinger om det franske valget, noe som hjelper journalister og fakta-sjekkere så de raskt kan fjerne påstander som er spredt i sosiale nettverk.
«Etter presidentvalget i USA i fjor utfordret også Dean Pomerleau, en data-forsker ved Carnegie Mellom-universitetet i Pittsburgh, sine følgere på Twitter til å komme opp med algoritmer som kunne skille falske påstander fra virkelige nyheter.
«I samarbeid med Delip Rao, en tidligere Google-forsker, tilbød han en belønning på 2000 dollar til den som kunne oppfylle kriteriene hans. I begynnelsen av dette året hadde mer enn 200 team fra hele verden meldt seg til Pomerleaus «Fake News Challenge». Gjennom bruk av en database med verifiserte artikler og deres kunstig intelligens-ekspertise, har rivaliserende grupper – en kombinasjon av college-grupper, uavhengige programmerere og grupper fra eksisterende teknologibedrifter – allerede vært i stand til å forutsi påliteligheten til spesielle påstander i 90 prosent av tilfellene, forteller Pomerleau. Han håper at denne andelen vil øke til rundt 95 prosent før utfordringen hans avsluttes i juni.»
Så, formodentlig basert på hva New York Times, Washington Post, Bellingcat og andre aktede sannhetsorakler hevder er sant, kan 90 prosent – eller mer – av motstridende informasjon snart være sårbar for sensur-algoritmer som raskt oppdager og fjerner avvikende synspunkter. Slik tegnes kartet for vestlige «demokratiers» orwellske framtid. Og New York Times kan knapt vente på at dette strengt regulerte – eller man kan si: manipulerte – «idé-markedet» skal overta.
Robert Parry var den som skrev mange av de første Iran-Contras-sakene for Associated Press og Newsweek på 80-tallet.
.
