Terrorbombinga mot ungdomskonserten i Manchester virvler opp informasjon om de hemmelige forbindelsene mellom britisk etterretning, i første rekke MI6 og MI5, og libyske terrorister.
Varsleren David Shayler sa i 1997 at MI6 hadde finansiert et drapsforsøk på Muammar Gaddafi som skulle gjennomføres av Libyan Islamic Fighting Group (LIFG) som er ei gruppe med nære forbindelser til al-Qaida. LIFG ble grunnlagt av libyske mujahedin som fikk sin opplæring under ledelse av CIA i Afghanistan. De er seinere blitt en del av al-Qaida.
Ramadan Abedi, faren til Manchester-bomberen Salman Abedi, skal være medlem av LIFG.
Telegraph skriver at
«A group of Gaddafi dissidents, who were members of the outlawed Libyan Islamic Fighting Group (LIFG), lived within close proximity to Abedi in Whalley Range.
Among them was Abd al-Baset Azzouz, a father-of-four from Manchester, who left Britain to run a terrorist network in Libya overseen by Ayman al-Zawahiri, Osama bin Laden’s successor as leader of al-Qaeda.
Azzouz, 48, an expert bomb-maker, was accused of running an al-Qaeda network in eastern Libya. The Telegraph reported in 2014 that Azzouz had 200 to 300 militants under his control and was an expert in bomb-making.»
Under Vestens bombekrig mot Libya i 2011 var LIFG en viktig del av jihadistgruppene på bakken, som fungerte som «vårt» infanteri. De var velkjente for britisk og amerikansk etterretning.
Den mektige tenketanken Brookings Institution skriver i en rapport at
Like the MB (Muslim Brotherhood, min anm.) and its offshoots, the LIFG and the jihadi trend have supported the February 2011 revolution, and played a significant role in the removal of Gadhafi’s regime. The movement brought a wealth of paramilitary experiences to Libyan revolutionaries. The members of the movement were heavily involved in multiple armed conflicts, including in Afghanistan, Algeria, and Chechnya.
Senatorene John McCain og Lindsey Graham ga i 2014 en pris til Abdelhakim Belhadj, LIFGs leder.
Britisk etterretning samlet og organiserte jihadistene
I forbindelse med krigen i 2011 begynte Storbritannia å sørge for fri utreise for libyske jihadister, ikke minst fra Manchester-området, for at de skulle dra til Libya for å slåss mot Gaddafi.
Middle East Eye (MEE) skriver at den britiske regjeringa fulgte en «åpen dør»-politikk som tillot libyere i eksil og britisk-libyere å delta i krigen i 2011 som styrtet og drepte Muammar Gaddafi, sjøl om dette var folk som sto på myndighetenes terrorliste.
Tidligere krigere som nå er tilbake i Storbritannia, kan fortelle MEE at de har fått lov til å reise til Libya, «no questions asked». En britisk innbygger med libysk bakgrunn, som var blitt satt i husarrest ble sjokkert da han i 2011 fikk lov til å reise til Libya og husarresten og kontrollen ble opphevet.
Han sa at han møtte flere andre britisk-libyere som også hadde opplevd det samme. De hadde ikke pass, men plutselig ble kontrollordren mot dem opphevet og britiske myndigheter ga dem pass, sa han. En annen britisk-libyer som MEE har snakket med forteller om at han fikk opplæring av britiske SAS-folk og irske spesialsoldater i å lage propagandavideoer for «opprøret».
«They weren’t cheap videos with Arabic nasheeds [songs], they were slick, professional glossy films which we were showing Qataris and Emiratis to support troops who were getting elite SAS training.»
He was also tasked by rebel commanders with training young Libyans to use cameras so that they could sell packages to international media.
Disse vitnemålene tegner et bilde av at jihadistsentralen i Manchester har vært pleiet og organisert av MI6 og MI5. Det er ikke slik at dette tilfeldigvis har skjedd uten at myndighetene har visst om det. De hemmelige tjenestene har rekruttert dem til sin skitne krig i Libya, hjulpet dem og tilrettelagt for dem. Og til myndighetenes «store overraskelse» har altså en av deres «unge løver» sprengt ungdommer til døde i Manchester. Oh dear!