oss 100 kroner!
Den norsk-tyske forretningsmannen Peer Salström-Leyhs driver en stiftelse som har mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet. Det var avisa VG som først tok opp denne saka og viste hvordan stiftelsen «Fyrlykta» har kunnet gjøre grov profitt på fosterhjem i Norge.
I 2012 kjøpte Bufdir fosterhjemtjenester for 371 millioner kroner. I 2016 hadde beløpet økt til det dobbelte – 753 millioner kroner. Over en sjettedel av disse pengene gikk til Peer Salström-Leyh og Stiftelsen Fyrlykta.
SV-leder Audun Lysbakken kaller avsløringen «nok et argument for hvorfor SV ønsker å forby selskaper innen barnevern å ta ut profitt».
Barnevern ble big business – under de rødgrønne
Men hvem var det som la til rette for dette systemet, Audun Lysbakken? Hvis du sjekker årstallet for Fyrlyktas kontrakt, vil du se at den ble inngått i 2011, da du var statsråd.
De rød-grønne gikk til valg i 2009 på å styrke offentlig omsorg på bekostning av privatkapitalistiske løsninger. I Soria Moria-erklæringen sto det: «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men i virkeligheten hadde de allerede lagt til rette for og administrert en privat utbyttefest. Dagsavisen skrev i november 2009:
Og Dagsavisen slo fast at det er like mye kjøp av private omsorgstjenester i kommuner med rød-grønt styre som i dem med blå ordførere. Sjøl de rød-grønnes «utstillingsvindu» Trondheim økte sine kjøp av private tjenester fra 390 millioner kroner til 554 millioner kroner i denne periode.
550 millioner i profitt på barnevern
De siste fem årene av det rød-grønne styret har sju kommersielle aktører i barnevernet hatt en fortjeneste på 550 millioner kroner. Det er Aftenposten som slår fast dette, og avisa skriver:
I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. På toppen av dette kommer det kommunene kjøper av de private direkte. Blant profitørene finner vi selskapet Humana eid av det britiske investeringsselskapet Argan Capital, vi finner Aberia-selskapene til AdolfsenGroup og vi finner Wallenbergselskapet TeamOlivia AB.
Aftenposten viste i en tabell hvordan disse selskapene hadde sikret seg profitt på barnevern:
Tidligere barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen sa til Klassekampen 4. november 2014 at hun «synes det er hårreisende at private blir millionærer på norsk barnevern. Hun mener fagbevegelsen må godta ugunstige arbeidstider for å få slutt på profittfesten.»
Men denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler. Og hvem har værtt barne. og omsorgsministre fra 2009 til 2013? Jo, Audun Lysbakken (SV), Kristin Halvorsen (SV) og altså Inga Marte Thorkildsen (SV).
På samme måte har den private sjukehussektoren i Norge fått en voldsom vekst, og det har skjedd uten noen som helst form for offentlig debatt skrev Thomas Laudal i en kronikk i Aftenbladet i 2014:
De siste 14 årene har det har vært en eksplosiv vekst i omsetningen til de ti største private sykehusene, dvs. Aleris, Teres, Volvat, Curato, Medi 3, Memira, Kolibri, Oslofjord, PSH og Ringvoll: Fra en samlet inntekt på 176 millioner kroner i 2000 har de nå vokst seg mer enn 13 ganger så store, med en samlet inntekt på 2,4 milliarder kroner i 2013. Og veksten i 2014 ser ut til å bli minst like stor som foregående år.
Denne ekplosjonen i privat omsorgsprofitt skjedde først og fremst under de rødgrønne og med SV-ministre i føringa. Det hjelper ikke å kritisere «omsorgsreven» Salström-Leyh for at han rasker til seg det han kan. Det var dere som slapp ham inn i hønsegården.
