Avtalen har vi allereie

Av Anders M. Andersen

Nestleiaren i Industri og Energi, Frode Alfheim, meiner å vita at vi ikkje kan få slik god handelsavtale med EU som den vi gjorde i 1973. Trur Frode Alfheim sjølv at han veit dette? I så fall treng ingen andre tru det. Det står i EØS-avtalen at når EØS ikkje lenger gjeld, tek handelsavtalen til å gjelda. Forhandlingar trengst ikkje. Vi har avtalen.

Dei som hugsar så langt tilbake, vil minnast at i 1973 heitte det frå Ja til EU-folka som hadde tapt,  atvi kom ikkje til å få nokon avtale. Men alle vart samde om at avtalen var svært god.

No som då ser dei skråsikre allvitarane på ja-sida bort frå det som alltid gjeld. Ein avtale blir gjort ut frå felles interesser, og er ikkje noko den eine parten «får».

EU har like god bruk for avtalen som vi har. Våre ressursar og den sterke økonomien vår er realitetar. Det som òg er realitetar, er at EU-marknaden er i djup krise, er mykje svakare enn før, og unionen har gjort sosial dumping til system som både undergrev konkurranseevna og trugar livsinteressene til arbeidsfolk EØS-avtalen er ein stor fare for norsk arbeidsliv, og må forandrast eller seiast opp.

Vi har ein mykje betre avtale.

Anders M. Andersen,

førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Stavanger

 

Først publisert som leserinnlegg i Klassekampen 11. mai 2017

 

  6 kommentarer til “Avtalen har vi allereie

  1. Olav Boye
    18. mai 2017 klokka 12:29

    Beklager Anders M. Andersen. Alle var ikke enig om at handelsavtalen med EEC i 1973 var en god avtale. Til å begynne med var noen av oss fornøyd med seieren i folkeavstemminga, men vi så snart at tilpasningen til EECs politikk ble gjennomført av det politiske lederskap i Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene. Det var den eminente politikeren fra SF, Finn Gustavsen, som presis påpekte at vi vant folkeavstemminga, men tapte hver deg etterpå.

    Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sendte ut et rundskriv til departementene den 13. juni 1988, om at norske lover og forskrifter skal harmioniseres med EFs regelverk. Det var et klart brudd med forutsetningene for folkeavstemmingas flertall mot EEC/EF. Deretter kom prosessene som ledet fram til EØS-avtalen, som erstattet handelsavtalen i 1993. Ti år med handelsavtale var ingen god tid for EF/EU-motstanderne. Vårt land ble mer og mer involvert i EUs markedsliberale prosjekt, stikk i strid med folkeviljen.

    Nei til EU og de politiske partiene SV, SP og Rødt, går inn for oppsigelse av EØS-avtalen og vil forhandle fram en ny handelsavtale med basis i avtalen fra 1973. En slik avtale vil bli lik EØS-avtalen, fordi EU vil kreve de fire frihetene, fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, og EUs konkurranseregler som basis i en eventuelt ny handelsavtale. De som tror at EU gir ved dørene vil få seg en overraskelse. Storbritannia skal ut av EU, men ønsker å ha en handelsavtale. EU har gjort det klart at de må akseptere mye av EUs markedsliberalistiske politikk for å få adgang til det indre markedet. Det er ingen grunn til å tro at Norge vil få en handelsavtale uten sterke bindinger til EUs politikk. Da er vi like langt i kampen mot EU.

    EU opplever flere kriser og det er mer sannsynlig at flere land vil hoppe av den føderale utviklingen av EU. Det er flertall mot det føderale EU i alle EU-statene, men imperiebyggerne i Brussel står på innenfor rammen av den såkalte Lisboa-traktaten, som i realiteten er den avviste føderale grunnloven. Her hjemme har vi politikere i Arbeiderpartiet og Høyre som jobber systematisk for full norsk deltakelse i EU. Det vil bli disse markedsliberalistene og føderalistene som eventuell skal forhandle fram en ny handelsavtale. Det store flertall i vårt land kan ikke ha tillit til disse folka.

    Sjølsagt må vi få sagt opp EØS-avtalen snarest mulig og starte gjenvinningen av folkestyre på alle nivå. En handelsavtale er ikke veien å gå. Vi må kutte de fleste båndene til EU og starte forhandlinger om handelsavtale med de respektive landene i Europa. Norges salg av gass til Tyskland, Storbritannia med flere, er tosidige avtaler, men det er EUs regler som bestemmer prosedyren i avtalene. Det koster vårt land milliarder av kroner hvert år. Det må være en politisk oppgave å unngå EU-imperiet og gi vårt bidrag til at dagens EU kollapser. Deretter kan en starte bygging av et nytt solidarisk samarbeid i Europa.

    Den faglige lederen Frode Alfheim var sikkert delegate på LO-kongressen. Når det gjelder behandlingen av EØS-avtalen ble det en særdeles tragisk affære. De vedtok samme standpunkt som i 2013, om at arbeidslivssaker skal ut av EØS-avtalen. LO har ikke gjort noe for at det skal skje. De vet at det ikke er mulig uten av EØS-avtalen rykker. En enstemmig kongress vedtok samme tabba som i 2013. Det viser et faglig-politisk forfall og en binding til Arbeiderpartiets markedsliberalistiske politikk. De faglige lederne må slutte å sutre over sosialdumping og kriminelt arbeidsliv, når de ikke har evne eller vilje til å fjerne årsakene til problemene.

  2. Øystein
    18. mai 2017 klokka 16:07

    “EU har like god bruk for avtalen som vi har.” Nei, det mener jeg er feil. EU er langt mer avhengig av handle med Norge enn omvendt. Europa vil ha og trenger norsk sjømat, gass og olje. Men det er det også andre som ønsker, så det ville ikke vært problemer med å finne andre kjøpere. Bøker og musikk går over grensene uansett avtaler, så dette er egentlig en “no brainer”. Vi i Norge klarer oss fint uten avtale med EU, tviler sterkt på at franske bønder vil stoppe eksport av vin og ost fordi vi ikke har avtale med byråkratene i Brüssel. Det samme gjelder biler og optik fra Tyskland, klokker og sjokolade fra Sveits og frukt og grønt fra Spania.

    Nei til EU, nei til EØS. Hvorfor skal vi betale for å få tilgang til et marked? Noen som ville betalt inngangspenger for å komme inn i en butikk?

  3. SH
    18. mai 2017 klokka 23:38

    Jeg tror det vil være smart av Norge å la Brexit-forhandlingene med EU bli fullført før Norge innleder sine reforhandlinger av EØS-avtalen med EU. England/Storbritannia kan presse EU mer enn det Norge kan klare. Deretter må vel Norge fremforhandle en ny handelsavtale med England/Storbritannia. Og først deretter kan Norge begynne å tenke på en ny avtale med EU. På det tidspunktet vil vi klarere se hvilke muligheter og begrensninger vi har. Om ikke annet har vi dagens WTO-avtale å falle tilbake på (og den har blitt endret over tid, hvor mye er tollfritt, og jordbruk ligger fremdeles utenfor avtalen). Problemet er at alt dette vil ta tid å få på plass (og kua dør mens gresset gror eller noe slikt).

    Norge har et veldig sterkt forhandlingskort i eksport av olje og gass (tenk om EUs import av gass fra Russland og/eller fra Nord-Afrika skulle svikte, i dagens urolige verden kan noe slikt skje og bare faren for noe slikt kan få EU til å bli lydhør). England/Storbritannia har også stor import av gass fra Norge.

  4. Geir Hanssen
    20. mai 2017 klokka 15:48

    Jo men nå er det slik at Norge har ingen EØS avtale etter Folkeretten fordi den fremforhandlede EØS avtalen ble ikke godtatt av Sveits, EØS avtalen var egentlig nullet ut.Men Jonas Gahr Støre ,Morten Wetland m/flere som var Norges forhandlere med EU ble enige om å “late” som om Norge og EU hadde en EØS avtale.Det var denne “late som ” avtalen som Stortinget ble forledet til å vedta.
    Kilde tidligere Jurist og Diplomat Synnøve Taftø
    i UD.som ble en slik trussel mot AP sin ulovlige EØS avtale at Taft ble fjernet på en svært grotesk måte.og høyst ulovlig.

Legg inn en kommentar