oss 100 kroner!
Folkeavstemninga i Tyrkia ga president Recep Tayyip Erdoğan det ja-flertallet han ville ha. Men seieren ble mye knappere enn han hadde håpet. På forhånd hadde han snakket om et flertall på 55-60%, men det ble knappe 51,3%. De store byene stemte nei, Istanbul 51,4%, Ankara 51,1% og Izmir hele 68,8%.
I de kurdiske områdene i øst ble det også nei-flertall, og det var uro før avstemning. To mennesker ble skutt og drept i en skyteepisode i Dyiarbakir i forbindelse med avstemninga. Det var også neiflertall i de armenske områdene i nordøst. Det var Anatolia og Svartehavskysten som ga presidenten flertallet.
I Nederland stemte nesten 48.000 tyrkere (69,9%) ja, og i Tyskland 269.000 (63,2%). Erdoğan har tydeligvis sterkere støtte blant sine landsmenn der enn hjemme. I begge de to landa ble kampanjen bitter og politisk betent.
Oversikt over folkeavstemninga her.
Diktatorisk myndighet
Dermed får president Erdoğan de nærmest diktatoriske fullmaktene han ønsket seg. Presidenten kan fra nå av på egen hånd bestemme budsjettet. Han kan oppnevnte de visepresidentene han måtte ønske. Han blir både statsoverhode og regjeringssjef og kan oppnevne de ministrene han måtte ønske. Han kan også erklære unntakstilstand og oppløse parlamentet og utskrive nyvalg.
Parlamentets mulighet til å endre presidentens beslutninger er svekket. Fram til nå har presidenten formelt vært hevet over partipolitikken. Men nå kan Erdoğan også innta posisjonen som sjef for det regjerende AK-partiet og dermed også være sjef over parlamentsflertallet.
Tyrkia har altså fått sin nye sultan, slik Erdoğan har jobbet for i ti år, men det at flertallet ble så knapt, gjør at det kan bli mer politisk uro i etterkant.
Erdoğan vil neppe være sein om å bruke de fullmaktene flertallet har gitt ham. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, sa:
«In view of the close referendum result and the far-reaching implications of the constitutional amendments, we also call on the Turkish authorities to seek the broadest possible national consensus in their implementation.»
Men det kan Juncker bare drømme om. Fullmaktene vil bli brukt for det de er verdt. Og om Erdoğan har vært vanskelig å takle for et fomlende EU fram til nå, vil han bli langt vanskeligere for dem. Han har også demonstrert at han har betydelige fraksjoner på sin side innad i EU som han kan mobilisere, om det skulle være behov for det.
Trusler mot Europa
Tre ganger på svært kort tid kom den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan
med svært truende uttalelser mot Europa og Europas folk. I en tale til lokale journalister i Ankara, sa presidenten ifølge Hurriyet Daily News:
I am calling out to Europeans who are shaking their fingers at us: Turkey is not a country to be hustled around; it is not a country whose honor is to be played with, whose ministers are to be kicked out and whose citizens are to be jostled on the streets,” Erdoğan said at an event for local journalists in Ankara on March 22.
“If you keep up with this attitude, tomorrow no European or Western people will be able to walk in the streets with peace and safety in any place in the world.»
Ankara har også truet med å skrote flyktningavtalen med EU og å «sende 15.000 flyktninger i måneden til EU».
Stilt overfor et splittet og handlingslammet EU vil Erdoğan vite å bruke sin nye makt.
