Uansett hvem som vinner: Frankrike sitter til nakken i trøbbel

Det franske presidentvalget ser ut til å bli mer av en thriller enn man trodde bare for noen måneder siden. I prinsippet kan hvilken som helst av de fire fremste kandidatene gå videre til andre valgomgang 7. mai 2017. Men uansett hvem av dem som måtte vinne, er Frankrike et land som står til nakken i økonomiske og sosiale problemer og det skal noe helt annet til enn et presidentvalg for å gjøre noe med dem.

Mot nullvekst

Den franske kapitalismen gjør det simpelthen svært dårlig, og har gjort det lenge. På 1990-tallet lå vekstraten i økonomien litt i overkant av 2% per år. Det var svært mye lavere enn i gullalderen på femti- og sekstitallet, da vekstraten var i overkant av 6%, men det var fortsatt en vekst. (Med en vekst på 6% dobles økonomien hvert 12. år, med 2% dobles den vært 35. år.)

En “vekstrate” på 1% eller under er å regne som stagnasjon. Som grafen viser, holder Frankrike stø kurs mot nullvekst. For en kapitalistisk økonomi, der vekst er skriften og profetene, er det ganske katastrofalt.

Stagnasjon er den nye normen i EU

Frankrike er den nest største økonomien i EU etter Tyskland. Når en av de største økonomiene i EU gjør det så dårlig får det store ringvirkninger. Hvis en sammenlikner Frankrike og Tyskland med gjennomsnittet for de femten største økonomiene i EU, viser det seg at Frankrike ligger omtrent på linje med de andre, men Tyskland ligger markant over.

Grafen viser at Tyskland med unntak av noen få år har ligget godt over snittet for EU-15, mens Frankrike ligger like dårlig an som gjennomsnittet. Frankrike har blitt gjenstand for avindustrialisering i to perioder, den første under president Mitterand og den andre under turboglobalismen på 2000-tallet. Innføringa av euroen, som Frankrike var så begeistret for, har ikke brakt noen av de fordelene som propagandaen lovet. Vi ser i stedet en tidligere stormakt som er blitt redusert til en skygge hva den var. Ikke mer gloire.

Dette faller sammen med at også G7-landa synker i betydning når det gjelder verdensøkonomien. I kjøpekrafts-BNP er G7 nå på linje med BRICS, og G7 er på vei ned, mens BRICS er på vei opp. Og for Frankrike er tendensen enda tydeligere. Landet sitter til halsen i problemer, og det vil bare bli verre.

Ei lang liste med økonomiske problemer

Deutsche Wirtschafts Nachrichten mener at den nye presidenten i Frankrike i hvert fall vil stå overfor disse problemene:

  1. Økonomisk stagnasjon
  2. Tap i internasjonal konkurranseevne
  3. Langsiktig investeringstørke
  4. Høy strukturell arbeidsløshet, som har bitt seg fast
  5. Markant økning av statsgjelda
  6. Et gedigent energiproblem

Frankrike har i årtier satset på atomkraft. Nå er atomkraftverkene gamle, men hva skal de erstattes med? Landet står overfor gigantinvesteringer, som det åpenbart ikke finnes økonomi til å takle.

I tillegg har Frankrike store sosiale problemer, en landbrukskrise, en migrasjonapolitikk som ikke virker og et stadig mer splittet samfunn. Den medisinen eliten foreslår, er bare mer av det samme. Og på venstresida finnes det utbredte illusjoner om at det lar seg gjøre å reformere EU til å bli et “sosiat og demokratisk Europa”.

I beste fall skraper valgkampen bare overflaten av noen av de problemene Frankrike sliter med. De endringene som må til for å bringe Frankrike på fote, og hindre en økonomisk og sosial katastrofe, er så omfattende at det er vanskelig å kalle dem noe annet enn en revolusjon.

Stormen på Bastillen under den franske revolusjonen i 1789. Den europeiske eliten drømmer seg tilbake til tida før.

 

 

 

Pål Steigan

Jeg er Pål Steigan, skribent, kulturarbeider, kommunist, kokk og amatørfotograf – jack of all trades, master of none. Send tips og tilbakemeldinger her. 

  10 kommentarer til “Uansett hvem som vinner: Frankrike sitter til nakken i trøbbel

  1. Helge Bøe
    16. april 2017 klokka 11:38

    jepp, de behøver ei Margaret Thatcher som tok GB ut av fortiden og inn i fremtiden

  2. 16. april 2017 klokka 11:44

    I så fall treng dei ein Mirabeau, ikkje ein Thatcher.

  3. ThW
    16. april 2017 klokka 11:54

    Uttrykket er «loven og profetene«, ikke «skriftene og profetene»

    • 17. april 2017 klokka 10:40

      Hvis det først skal pirker, ThW, så er “loven og profetene” det bibelske uttrykk (f.eks Matteus 7:12), men det handler om nestekjærligheten, elsk din neste osv. Og det er jo ikke særlig god kapitalismelogikk. Derimot skreiv Marx at akkumulasjonen var “Moses og profetene”. Så sånn sett så er “skriften og profetene” en ganske presis beskrivelse av kapitalismens ord og gjerning.

  4. SH
    16. april 2017 klokka 12:59

    Erik Reinert ble i sin tid spurt om hva EU burde gjøre som tiltak mot eurokrisen.
    Han svarte at EU burde opprette tollmur rundt hele EU/EØS.
    Dermed kunne EU ta tilbake styringsretten over egen økonomi.
    Men det er nesten utenkelig at Tyskland vil være med på noe slikt.

    Erik Reinert har hele tiden vært sterkt kritisk til østutvidelsen av EU, han mente at østutvidelsen ville utarme og avindustrialisere landene i øst og føre til sosial dumping i vest og deretter senke konsum, etterspørsel og produksjon i hele EU pga lavere lønninger i vest og øst. (Tilsvarende det som skjedde i USA og Mexico etter at Nafta ble opprettet).

    I tillegg er euro-systemet dysfunksjonelt og sterkt destruktivt (i motsetning til feks dollar-sonen som teknisk sett tross alt fungerer bedre enn euro-sonen).

    Hele EU er en ekstremutgave av nyliberalismen. Man skulle nesten tro at det var religiøse fanatikere som har styrt EU.

    I en globalisert verden er det tilnærmet umulig å bedrive effektiv motkojunktur politikk. Verden kan risikere å gå mot økonomisk kollaps. Dette skyldes også et ekstremt høyt gjeldsnivå i verden (nå på ca 350% av verdens BNP). Vi har i dag det laveste rentenivået på 5.000 år. Dette er uttrykk for en veldig alvorlig krise. Og ingen vet helt hvordan man skal håndtere nullvekst i et kapitalistisk system, og spesielt ikke i dagens globale utgave.

    Frankrikes energispørsmål må trolig løses ved at bla blokaden av Russland oppheves. Det EU driver med nå mot Russland er en form for økonomisk selvmord.

  5. Jms
    16. april 2017 klokka 14:16

    Kort, konsis og presis oppsummering over de problemer skiftende franske politikere har påført landet. Og problemene er så massive at noen kvikk fix kan man bare glemme.

    Jeg tror Frankrike har kommet så langt ned i skråningen at en vei tilbake vil kreve ganske drastiske tiltak. Tiltak som i seg selv vil bidra til å øke den sosiale uroen.

    Frankrike er et så folkerikt land at det ikke er så veldig avhengig av eksport, men derimot svært avhengig av et kjøpesterkt hjemmemarked. Det er dette markedet politikerne langt på vei har ødelagt med unionisering og frihandel. I tillegg har staten blitt påført store kostnader via en lite gjennomtenkt innvandringspolitikk.

    Alle økonomiske systemer er avhengige av vekst, i den forstand at bedriftene må drive med overskudd for å kunne fornye seg. Problemet med dagens kapitalisme er at produsentene tynes, mens spekulantene henter ut megaprofitt på manipuleringer og spill med deres aksjer.

  6. Hugo Munthe -Kaas
    16. april 2017 klokka 21:21

    Det er kommet for langt. Redningen kan ligge i en kollaps. Problemene løses ikke ved å importere millioner av analfabeter til et allerede sviktende arbeidsmarked!

  7. Lars Hallvard Dahle
    24. april 2017 klokka 15:37

    Ja det var i grunnen bare en tanke som slo meg når jeg sitter her nede i Frankrike og prøver å fordøye det som har skjedd og alt som er skrevet om dette valget.
    Hollandes sosialdemokratiske parti er så godt som terminert og hans personlige popularitet ligger vel nesten på minussiden etter alle upopulære reformer og haleheng til EU (Merkel)

    Så kommer det en sprett, utbryter fra Hollandes parti, med et navn som minner om norsk julebakst og tar sannsynligvis hele presidentskapet helt i mål. Ung, klok og sjarmerende og strør rundt seg med filosofiske formuleringer som en må være fransk eller ha grunnfag i filosofi å forstå.

    Han står jo for nøyaktig den samme politikken som Hollande, bare “more of the same”
    Mer globalist, mer liberalist, mer EU patriot og skal gjennomføre EUs reformpolitikk?
    Dette må jo bli tidenes nedtur for de som stemmer på en Macron?

    Jeg skjønner ganske enkelt ikke logikken som franskmenn bruker når de velger president.
    Dette landet må være mer forvirret enn jeg trodde på forhånd.

Legg inn en kommentar