Syrerne vender tilbake

0
Foto fra Aleppo. Copyright: Jan Oberg

«Mine syriske venner ønsket seg blomster og en date til Valentine’s Day. Og en flaske med vann.» Dette skriver Ola Ulmo, landrepresentant for Røde Kors i Syria. Artikkelen er publisert i VG.

I motsetning til Norwac, Norsk Folkehjelp og andre, som bare har arbeidet i de såkalte «opprørernes», det vil si jihadistenes, områder, jobber Røde Kors over alt de kan komme til i Syria.

Ola Ulmo skriver videre:

Krigen har frarøvet millioner av syrere deres hjem, trygghet og liv. Deres verdighet. Men humor og troen på framtida? Ikke ennå, og for enkelte ser framtiden lysere ut nå enn for et år siden.

Høytider er humorens høytid i Syria. Under Ramadan vises de nyeste humor- og såpeseriene. I løpet av krigen har disse seriene moret seg med krigens absurditeter. Én sketsj tar for seg en familie som havner i skuddlinjen når en væpnet gruppe tar seg inn i huset deres og moren i huset insisterer på å servere te til soldatene mens kulene suser omkring henne. …

Samtidig som jeg opplever lidelse hver eneste dag, så var tross alt 2016 et vendepunkt for mange av mine syriske venner og kolleger. En viss trygghetsfølelse har kommet tilbake for enkelte, etter hvert som ISIL har blitt svekket og sikkerheten i Syrias største byer har bedret seg.

I 2016 begynte vi å snakke om syrere som vender tilbake.

Mentalt tilbake til, om ikke en tro, men i det minste en idé om hva fremtiden kan bringe for seg og sine.

Fysisk tilbake til raserte bygninger der elektrisitets- og vann-nettverket er ødelagt, men likefullt tilbake til sine hjem.

Tilbake til gamlebyen i Homs. Østlige Aleppo by. Kobane.

Ulmo argumenterer sterkt for at nå må syrerne få hjelp til å gjenoppbygge landet, slik at enda flere kan vende hjem.

Dette er toner man ikke hører fra de politikerne og mediene som liksom har vært så bekymret for syrerne skjebne i noen år. «Hjelp dem der de er,» sa FrP, men i regjering har de ikke gjort noen ting for å hjelpe syrerne der de her. I likhet med Høyre har FrP i regjering fulgt politikken til sine rødgrønne forgjengere, nemlig å støtte den stedfortrederkrigen som har ødelagt Syria og drevet millioner av syrere på flukt.

Som jeg skrev i august 2015:

Det finnes bare én løsning på denne humanitære katastrofen, og det er å stoppe krigen. Norske politikere forlanger å bli sett på som humanitære glansbilder fordi de vil ta inne en håndfull syriske flyktninger over to år (så de har tydeligvis tenkt at denne krigen skal fortsette?). Men ingen av dem, ikke en eneste av disse humanistene har stilt noe krav om at krigen må stoppe. Da blir humanismen deres det reneste hykleri.

Vi har vært med på å gjøre Syria ulevelig, og vi fortsetter å gjøre det. Våre allierte bomber landet under påskudd av å «kjempe mot IS». Våre allierte sender våpenog penger som ender hos al-Qaida og IS. Våre allierte hjelper IS med å selge syrisk olje svart og ulovlig på verdensmarkedet. Men protesterer vi? Nei!

FRP sier at de vil «hjelpe syrerne der de er». Men de gjør det jo ikke. Den eneste hjelpen til syrerne som har noen betydning er å stoppe krigen, ikke en gang til neste år, men umiddelbart – nå! Vil man ha slutt på flyktningekatstrofen, må man stoppe krigen. Noen annen løsning finnes ikke.

Lar krigen seg stoppe? Ja, krigen er finansiert og drevet fram av USA, Tyrkia og oljediktaturene. Hvis våre allierte (og vi) sluttet å gi jihadistene våpen og penger og stoppet deres inntekter på svaretbørsmarkedet, så ville krigslykken deres ta slutt. Så må det etableres en våpenhvile for å få i gang en reell fredsprosess. Og så må Vesten, Norge inkludert, betale heftige summer i krigserstatning for å sørge for en gjenoppbygging av landet.

Les også Jan Öberg: Mennesker i et befridd Aleppo

Forrige artikkelEU: Parlamentspresidenter trygler om en «føderal union»
Neste artikkel”Jihadisternas Blackwater” utbildar terrorister i Syrien
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).