SVs klimakrav er dobbelt utilstrekkelige

16
Erik Plahte

Av Erik Plahte

SV stiller fem politiske hovedkrav for å gå inn i en samarbeidsregjering etter valget til høsten. Et av dem er at «i løpet av kommende stortingsperiode skal de norske klimagassutslippene kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med utslippene i 2016. Det skal lages et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås.» At et klimakrav i det hele tatt er tatt med blant hovedkravene er selvsagt gledelig. Bedre vant er vi dessverre ikke. Men dessverre er kravet dobbelt utilstrekkelig.

Det er for svakt til å nå de klimamålene som allerede er vedtatt. Og selv med disse klimamålene vil Norge ikke yte sitt nødvendige bidrag til at de globale utslippsmålene blir nådd. (Se her, her og her.)

De overordnede målene for den norske klimapolitikken er ifølge klimaforliket i 2012:

  • Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode.
  • Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
  • Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
  • Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.

I tillegg kommer avtalen de blåblå har inngått med EU om at innen 2030 skal de årlige utslippene reduseres med 40 % av utslippene i 2005.

Norske utslipp har siden begynnelsen av 1990-åra ligget på 50-55 MtCO2e (millioner tonn CO2-ekvivalenter) i året. Utslippene i 2015 var 53,9 MtCO2e, drøyt 1 % høyere enn året før og 4,2 % høyere enn i 1990. SVs krav svarer til at utslippene i 2021 skal være 5,5 % lavere enn i 2015 (og 2005). Da står det ennå 34,5 % igjen av 40 prosent-kravet, men bare ni år å gjøre det på.

Men det er enda verre enn som så. Det er klart at «EUs ‘formel’ for utslippsreduksjoner ikke vil være nok til at Norge når målet om 40 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-nivå. Med andre ord vil Norge måtte gjennomføre ytterligere kutt, enten hjemme eller ute, dersom det settes et like ambisiøst mål som EU for 2030», skriver Anne Therese Gullberg og Stine Aakre ved CICERO i en rapport fra 2015. «Hvis Norge skal kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, vil det derfor ikke være nok å kutte utslippene med 30 prosent i forhold til 2005-nivå i ikke-kvotepliktig sektor. (…) For å oppnå et overordnet mål om 40 prosent reduksjon i forhold til 1990, vil Norge måtte kutte hele 44 prosent i forhold til 2005-nivået på utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, gitt at kuttene på 43 prosent i kvotepliktig sektor i forhold til 2005-nivå ligger fast», skriver de videre.

«Vi har en regjering som ikke tar klima på alvor. Derfor vil SV bygge norsk klimapolitikk på regelen om at kun nullutslipp er godt nok»,  skriver SV så flott på sin egen hjemmeside. Nå har en klimapolitikk for nullutslipp åpenbart blitt ofra til fordel for valgtaktiske hensyn. – Vi skal stille strenge krav til Arbeiderpartiet, men ikke så strenge krav at vi aldri vil nå dem, sa partisekretær Kari Elisabeth Kaski til Dagbladet 18.mars. Med slik klimapolitikk blir det lenge til  nullutslipp blir innen rekkevidde.

 

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. SV prater høyt om kutt i CO2 utslipp, men lavt om hvordan det skal gjøres. Man kan også lure på om SV forstår at hele vår økonomi er basert på forbruk av fossilt drivstoff?

    Og herunder at karbonforbruk må måles per person? Det er mennesker som slipper ut CO2 og mengden bestemmes av antallet utslippere. Når befolkningen øker, så øker også utslippene.

    Denne logikken glimrer med sitt fravær i SVs politikk. Tvert imot har SV vært en pådriver for å øke befolkningen, og økningen kommer i form av å overføre befolkning fra lavutslippsland til høyutslippsland.

    I realiteten blir SVs kuttkrav omtrent like umulig å gjennomføre i praksis som et forbud mot atomvåpen. Det dreier seg altså om valgløfter med appell til velgere som ikke tar seg bryet med å sjekke ut realismen bak løftene.

    Dersom valgløfter er det som selges til velgerne og velgerne betaler med sin stemme, burde SVs valgløfter være en sak for forbrukerombudet.

    • Sosialistenes hykleri er jo veldig tydelig på området klima/innvandring. Sosialistene går inn for reduksjon av klimautslipp, samtidig som de ønsker innvandrere fra lavutslippsområder velkommen. En somalier, for eksempel, 1000-dobler sine CO2 utslipp når han flytter fra Somalia og til Norge. Jeg har ennå til gode å se en sosialist forklare denne motsetningen.

      • einar: Jeg vet ikke om det egentlig finnes noen igjen som kan kalles sosialister, bortsett da fra folk på «gateplan».

        En sosialist var jo opprinnelig en person med utpreget evne til realitetsorientering. En person som forsto sammenhenger på både mikro og makronivå.

        Dersom SV var et sosialistisk parti ville deres valgløfter heller vært noe slikt som dette:

        – Norge ut av EØS.
        – Økt inntekt til lavere inntekter.
        – Hjelp til flyktninger i nærområdet.
        – Nei til klimainnvandring.
        – Nei til radikal islam.
        – Avgift på kjøp/salg av aksjer/derivater.
        – Nei til tvangsarbeid.
        – Strengere grensekontroll.
        – Nei til detagelse i Nato/USA aksjoner

        Her kan sikkert mye legges til.

  2. Hele utgangspunktet for reduksjon av CO2 er feil. Den bygger på et falsum som ikke kan underbygges vitenskapelig, og da snakker jeg ikke om disse psudo vitenskapelige artiklene skrevet av folk som får betalt for å skrive en konklusjon. Oppdragsbasert forskning.
    CO2 er en livskritisk gass som det gjerne kunne vært mer av. Uten CO2, ingen fotosyntese, uten fotosyntese, ingen planter, ingen oxygen og strengt talt, ikke noe liv. Økt CO2 er bra for økt matproduksjon, for mangefold i havet, produksjon av koraller og motvirkning av for mye syre.
    Det som er slående er hvorfor man ikke fokuserer på de miljøtiltak som er viktige, for eksempel, forsøplingen av havene, spesielt plast og ikke minst, partikkelutslipp i luften og rensing av forurensede elver og vann. Disse områder er utrolig viktige og de vil utgjøre en stor forskjell.

    • Takk for ditt bidrag her. Mang en forsker sier det samme. Uansett, så er det for tidlig å kjøre så ensidig som initiativtakerne til det lille utslaget av øket CO2 vi ser. Forurensningen du nevner er hva vi nå skulle tatt fatt i. Jeg ser mang en agenda som kan forsvare hysteriet vi ser i dag. Industriene tjener på det ikke minst.

      Tipser om Lars Bern, som bl.a. skriver jevnlig om dette emnet på anthropocene.live.

      Se dette. Jeg skremmes av slike folk som vil gå oligarkenes ærend, for det er vel Pentagon/neocon-utspill dette i utgangspunktet:
      https://www.yr.no/magasin/forbereder-verdens-storste-eksperiment-1.13355233

      Solaktiviteten minsker, det er ikke umulig at vi går mot en ny liten istid. Derfor blir denne fokuseringen på CO2 merkelig iflg. meg. Var igangsettingen en del av agendaen for å angripe China? Det var synlig en stund i debatter omkring. De kan komme tilbake.

      Mange er idag er bekymret for megastore vulkanutbrudd. Da å eksperimentere med kunstige skyer fylt med kjemikalier av ukjent innhold (av HVEM?) for å hindre det livgivende sollyset høres rett så sinnsykt ut.

      Noen vil menneskeheten ondt. Jeg har klare tanker om hvem det er, kanskje noen av dere andre her likeså.

  3. Desverre er det ikkje berre SV sine klimakrav som er utilstrekkelege.

    Det underliggande premisset for denne artikkelen er at det faktisk er råd å redusere utsleppa av CO2 og samtidig oppretthalde noko som liknar på det materielle forbruket vi i dei industrialiserte landa er vane med. OK, vi kan kanskje gå med at forbruket til oss i dei såkalt utvikla landa kan gå ned, litt, men kor stor reduksjon er vi med på før folket marsjerar i gatene og krev at kjøpekrafta må oppretthaldast?

    Og vi på «venstresida» vil sjølvsagt meine at det er eit heilt rimeleg krav ..

    Berre omlag 1/4 av menneska lever i det som kan kallast materiell velstand. Den store hopen, den resterande 3/4-delen av menneska i verda må opp i materiell levestandard, og ikkje så reint lite heller, dersom den mest brutale fattigdomen skal utryddast.

    Summen av vår ( nokså hypotetiske! ) reduksjon i forbruk og den auken som må finne stad for at ingen lenger skal leve i brutal fattigdom er totalt sett ein formidabel vekst.

    Korrelasjonen mellom produksjon av varer og tenester og energiforbruk er, som eg har terpa på tidlegare, over 0.9.
    Alle dei prosessane som inngår i å skape det materielle nivået vi ønsker at alle skal oppnå krev like store mengder energi uansett sosialt system. Å produsere stål vil ikkje på magisk vis skje utan utslepp av CO2 i eit eventuelt sosialistisk samfunn, bruken av energi vil bli den same, i beste fall…
    Sjøvsagt vil større grad av kollektive løysingar kunne bidra, men ikkje noko nær det som ville vere nødvendig for å få til ein faktisk reduksjon av energibruken, dersom fattigdom skal utryddast.

    Dei fornybare energikjeldene er ikkje på noko vis i stand til å oppretthalde eit storskaligt industrielt samfunn. Til det har dei alt for mange problem ved seg.
    At dei ikkje vil bli tilgjengelige i tilstrekkeleg omfang er berre eit, dei er heller ikkje i stand til å gi den stabile grunntilførsla av energi som industriell produksjon krev. Vinden bles ein dag og ikkje neste, sola skin i beste fall kun på dagtid.
    Er det nokon som ser for seg at eit stålverk skal fungere medan sola skin, eller vinden bles, for så å stenge ned ein dag, ei veke?
    Eller at det blir produsert solcellepanel i ein fabrikk som får energien sin frå: solceller?

    Plahte har skrive mange gode artiklar som underbygger at menneskleg aktivitet sannsynlegis vil føre til klimaendringar, som kanskje vil bli katastrofale.

    Men samstundes har han ein blind flekk for at dette er ein konsekvens av eit industrielt samfunn som ikkje er til å unngå.

    Å tru at vi kan oppretthalde storskala industriell produksjon, og dermed det vi oppfattar som eit rimeleg materielt nivå utan bruk av fossile energikjelder er ein illusjon, eit fata morgana.

    Kapitalismen som system er meir eller mindre stabil så lenge veksten kan oppretthaldast. Den perioden er snart over.
    Denne veksttvangen fører til krigar og sosiale konflikter i stor skala, om det heile vil ende med ein total «blow out» i form av termonuklær krig er enn så lenge eit ubesvart spørsmål.

    Industrialismen som eit storskaligt system kan på si side kun fungere gjennom tilførsel av energi som er i størrelsesorden 10 gongar så stor som det fornybar energi nokon gong vil kunne skaffe.
    Difor vil også den industrielle perioden ha si tid, uansett sosialt system eller tiltak vi måtte prøve.

    Det er på høg tid at vi kvittar oss med illusjonane omkring fornybar energi!

    I slutten av den artikkelen det er linka til ligg det lenker vidare til artiklar omkring spørsmålet om kor vidt fornybar energi kan redde oss. Eg vil oppmode forfattaren av artikkelen ovanfor ( og alle andre..! ) om å studere desse.

    «Venstresida» står på nytt i fare for å kome med lovnadar som ikkje kan innfriast.

    Ein politikk for framtida må bygge på dei fysiske og biologiske vilkåra som faktisk gjeld.
    Ikkje kva vi ønsker oss.
    Spriken mellom desse er desverre stor.

  4. For å oppnå utslippsmålene må det vel innføres CO2-diktatur for at man skal klare å oppnå målene?
    Økonomisk nullvekst i en kapitalistisk økonomi er helt urealistisk, i det minste må man begynne å diskutere hvordan nullvekst skal håndteres.
    Det er vel ikke nok fossil energi tilgjengelig i verden til at alle land kan industrialiseres (hvis man skulle ønske å prøve seg på noe slikt). Kina drukner i avgasser, luften er mange steder ekstremt helseskadelig. Bare dette er nok til å satse på noe som er mindre forurensende enn kull og fossilt.

  5. Fint, Erik! Dette har ikke vært mitt felt og er det stadig ikke, men det er jo en veldig viktig melding til SV-ledelsen som øyensynlig ikke har gjordt leksa si

  6. Det var naturligvis mye oppblåst retorikk på SVs landsmøte,men slår du opp i det nye programmet står det veldig beskjedent
    «Norge skal ikke delta i krigføring i Nato-regi».
    Dette har aldri SV-ledelsen brydd seg om siden 1998-99 og vært med på ferden hele tida. Ingen på landsmøte snakket om bruddet på basepolitikken som utplasseringen av US-Marines på Værnes innebærer,ei heller om raketter pekende mot Russland.
    Selv om man teoretisk har et godt program trenger man også personer med kraft til å fronte sosialistiske typer meninger. Finnes det i et parti hvor man har en fraksjon som er Nato-tilhengere?
    Jeg har vanskeligheter med å forstå at SV-prosjektet skal kunne være en fattigdomsbekjemper når de kjører opp FN som sitt globale ankerfeste.
    Det FN er opptatt av er jo befolkningsreduksjon primært.FN-topp Rima Khalef har nylig framlagt en rapport om AparteidIsrael som ble inndratt av den nye FN-sjefen.
    Så skal etter retorikken de rike få svi. Innbefatter dette også Erik Solheim og Kristin Halvorsen som ikke er noen fattigluser akkurat?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here