oss 100 kroner!
Den gamle ringreven og krigsforbryteren Henry Kissinger gir deg ikke. Etter å ha vært støttespiller for Hillary Clinton har han nå begynt å gi råd til Donald Trump.
Siden Kissinger er en av de mektigste personene i USA gjennom sine mange posisjoner i tenketanker og strategiske utvalg, er det grunn til å merke seg hva han sier om USAs framtidige utenrikspolitikk. USA er åpenbart ikke lenger en enerådende supermakt. Landet er utfordret av Kina og Russland og står overfor en multipolar verden. Hvordan vil USA håndtere dette?
Da G20-landa møttes i Hangzhou i Kina i 2016 var USA redusert til en statist, mens Kina, Russland og India dominerte møtet. Barack Obama lanserte tidligere sin «pivot to Asia» for å demme opp mot Kina, og da først og fremst militært. Donald Trump har markert seg negativt mot Kina, både ved å snakke med Taiwans president på telefon og ved å signalisere handelskrig mot Kina.
Vil USA fortsette konfrontasjonspolitikken til Barack Obama, også med fare for å utløse en ny storkrig? Vil USA prøve å splitte Russland og Kina?
Kissinger var den som på vegne av Richard Nixon åpnet veien for avspenning mellom USA og Kina og han førte en politikk for å sette Kina og Sovjetunionen opp mot hverandre. Hva sier han i dag?
Noen nøkler finner vi i en samtale Henry Kissinger hadde med Cheng Li, direktør for Brookings Institutions John L. Thornton China Center. Da Kissinger ble spurt om Trumps samtale med Taiwans president vil bety et brudd med ett-Kina politikken, svarte han:
“Every president of both parties since 1971 has accepted this framework, and once that framework is studied, I do not expect it to be overturned…To make Taiwan the key issue at the beginning of this dialogue, is in my view unwise and not the most efficient way of proceeding.”
Cheng Li fikk støtte fra Kissinger da han uttalte:
“If the Trump administration, in the first year or so, can really engage with China strategically in a constructive and comprehensive way, President Trump and President Xi will find that the incentives for cooperation are much greater than for confrontation.”
Li sa også at den nye USA-regjeringa nå har en mulighet til å fremme det Kissinger foreslo for noen år siden og så historikeren Niall Ferguson har kalt “the new American-Chinese-Russian tripartite arrangement.”
Kissinger er såvisst ingen fredsdue, så når han foreslår appeasement overfor Kina og Russland så er det fordi han mener at dette er den beste måten å sikre USAs imperialisme på.
Nå er det imidlertid sånn at motsetningene mellom USA og rivalene handler om råvarer, energi, markeder, militær og politisk kontroll og at alle tidligere forsøk på å skape en «ultraimperialisme» for å bygge bruer over slike kløfter har slått feil. Det er vanskelig også å forestille seg hvordan USA skulle kunne nedskalere sin globale militærmaskin uten at det vil slå voldsomt tilbake på den amerikanske kapitalismen.
