oss 100 kroner!
Liberalismen fungerer i Civita-miljøet, som forøvrig i norsk debatt, som en slags over-ideologi. Den er ikke kun et standpunkt blant andre standpunkter – i konkurranse med disse andre. Liberalismen opptrer med en ambisjon om å være standarden som andre ideologier måles etter og fordømmes eller godkjennes i forhold til. Andre ideologier inkluderes i det demokratiske fellesskap bare dersom de ikke bryter med grunnleggende liberale «verdier». De må til syvende og sist kunne fortolkes som varianter av liberalisme – enten de vet det eller ikke. Det liberale demokratiet i dag har et «filosofisk hegemoni»: «I realiteten finnes ikke filosofisk akseptable alternativer til det liberale demokratiet i dag.» (Civita-professor Lars Fr. Svendsen)
Uttrykket liberalt demokrati inneholder en mystifikasjon. Det er en historisk etterpå-konstruksjon som visker ut konflikten mellom demokrati og liberalisme. Men dersom vi mister denne konflikten av øye, forstår vi ikke hvorfor demokratiet oppsto. De som kjempet for demokratiske rettigheter – altså stemmerett, organisasjonsrett, ytringsrett, streikerett osv – gjorde det i en historisk kamp mot liberalismen og de sosiale gruppene som var knyttet til den, i Norge embedsmenn og borgerskap.»
Dette skriver Arne Overrein i artikkelen FRIHET, HEGEMONI OG LIBERALISME i siste nummer av Vardøger.
