Er vekstens epoke slutt allerede?

Den modellen vårt samfunn bygger på, og som har vært det rådende paradigmet i 150 år, er en modell for kontinuerlig vekst. Jeg har tidligere vist at eksponentiell vekst i det lange løp er en umulighet, den bryter mot fysikkens og matematikkens lover – og ikke minst mot knapphet på ressurser på en endelig planet.

Men det betyr ikke at det er gitt når veksten kollapser, for den vil kollapse, det er helt åpenbart. Stadig flere kritiske røster hevder at dette allerede er i full sving, men at realitetene skjules av tallmagi, manipulasjon med fakta og reinspikka bløff.

perfekt-storm

Økonomen Raúl Ilargi Meijer skriver:
Det finnes ingen vekst. Det har ikke vært noen vekst på årevis. Han peker på at aksjemarkedet holdes oppe av ultrabillige lån gjenkjøp av egne aksjer og at sysselsettingstallene skjuler mange millioner arbeidsløse fra statistikken. Og først og fremst er det gjeld, offentlig og privat, som har skapt en illusjon om vekst og som nå i stadig økende grad ikke en gang kan det.

Ilargi Meijer skriver dette i en artikkel som handler om hvorfor vi får fenomener som Donald Trump.

Tons of smart and less smart folks are breaking their heads over where Trump and Brexit and Le Pen and all these ‘new’ and scary things and people and parties originate, and they come up with little but shaky theories about how it’s all about older people, and poorer and racist and bigoted people, stupid people, people who never voted, you name it.

But nobody seems to really know or understand. Which is odd, because it’s not that hard. That is, this all happens because growth is over. And if growth is over, so are expansion and centralization in all the myriad of shapes and forms they come in.

Fordi globaliseringa ikke lenger klarer å produsere vekst, vil den implodere, skriver han, og den gjør det allerede. De globale «handelsavtalene» til USA, enda så skremmende de er, har trøbbel medf å overvinne en økende motstand. Brexit viser at den pan-europeiske prosjektet er slutt.

Alastair Crooke kommenterer Ilargis artikkel og sier at det nok vil finnes tilfeller av vekst, men at i det store bildet har Ilargi rett. Å øke gjeld for å gi vekst har vist seg å være en illusjon i EU, der 18 milliarder euro i «nytrykte penger» bare ga 1 milliard euro i vekst.

Sentralbanker kan skape penger ut av tynn luft, men de kan ikke skape rikdom eller kjøpekraft.
Tallene for den økonomiske utviklinga i USA ble lagt fram 29. juli 2016. Det var trist lesning for dem som hadde håpet på et oppsving. Veksten i BNP i 2. kvartal var på bare 1,2%, noe som antyder en årlig vekst på magre 1%, skriver CNBC, som konkluderer med at dette er nær null. Dette er markant lavere enn de 2,6% som Wall Street hadde i sine prognoser. Det eneste som holder USA unna en resesjon i øyeblikket er at forbruksveksten er så høy som 4,2%. Men dette skyldes i stor grad at lånerentene er nær null og at boligprisene stiger – og ikke at det investeres mer. For investeringene falt for tredje kvartal på rad.

Siden finanskrisa i 2008 har bruttonasjonalproduktet i eurosonen vaket under nivået fra de gangen. Først i 2016 har man så vidt kommet opp igjen på 2008-nivået. Hvis en sammenlikner med trenden før 2008, er tapet på noe sånt som 15% av hva det ville ha vært om denne trenden hadde fortsatt. Det er dramatisk. Og det er lite som tyder på noen særlig vekst i eurosonen nå heller, så tapet kan godt bli større.

Men dette er nominelle tall. De tar ikke hensyn til gjeldsveksten og inflasjonen, som offisielt er på under 1%, men som i realiteten ligger rundt 7–8%. (se Shadowstats.com.)

Sviktende vekst

growth

Om metoden for denne statistikken skriver Shadowstats.com: The SGS-Alternate GDP reflects the inflation-adjusted, or real, year-to-year GDP change, adjusted for distortions in government inflation usage and methodological changes that have resulted in a built-in upside bias to official reporting.

Reell inflasjon

Offisiell og reell inflasjon i USA

Offisiell og reell inflasjon i USA

Stor og permanent arbeidsløshet

arbeidsloshet-2016

Om metoden for denne statistikken skriver Shadowstats.com: The seasonally-adjusted SGS Alternate Unemployment Rate reflects current unemployment reporting methodology adjusted for SGS-estimated long-term discouraged workers, who were defined out of official existence in 1994. That estimate is added to the BLS estimate of U-6 unemployment, which includes short-term discouraged workers.

Trylledrikken virker ikke lenger

Alt dette synes å vise at veksten er slutt. Det nye århundret kan ikke kopiere det foregående når det gjelder å produsere nær sagt kontinuerlig vekst. Også finansbladene har innsett dette. Bloomberg skriver:

“global central banks have cut policy rates 667 times since 2008, according to Bank of America. During that period, the dollar’s 10 main peers have fallen 14%, yet Group-of-Eight economies have grown an average of just 1%. Since the late 1990s, a 10% inflation-adjusted depreciation in currencies of 23 advanced economies boosted net exports by just 0.6% of GDP, according to Goldman Sachs. That compares with 1.3% of GDP in the two decades prior. U.S. trade with all nations slipped to $3.7 trillion in 2015, from $3.9 trillion in 2014.”

Og når veksten er slutt, ryker også globaliseringa, fordi den hviler på kontinuerlig vekst.

Økonomikommentator Martin Wolf skriver i Financial Times  at «globaliseringa har nådd et platå og på noen områder er den på retur. Globaliseringa driver ikke lenger verdens vekst. Hvis denne prosessen tar slutt, eller går i revers, vil det være første gang siden den industrielle revolusjonen.»
Han viser til en analyse fra Peterson Institute som sier at verdenshandelen i forhold til produksjonen har vært flat siden 2008.

Med veksten rakner det politiske systemet

Veksten har skapt et politisk system som fôres av den og som reproduseres med den. Den moderne formen for politisk korrupsjon og klientvesen og som ikke bare omfatter de politiske (kartell)partiene, men også institusjonene, mediene og hele det ideologiske apparatet og så videre, har vært totalt avhengig av vekst for å holde det gående. Fenomener som Trump, Sanders, Le Pen, Beppe Grillo og så videre er uttrykk for et politisk system i oppløsning.

Men dermed er det ikke sagt hva som vil komme ut av det. De elitene som har profittert og fortsatt profitterer grovt på det nåværende systemet, vil gjøre alt som står i deres makt, og det er ikke lite, for å holde seg på toppen og bevare sine privilegier.

Vi har sett at de er villige til å ødelegge og ruinere hele land, drepe millioner og drive titalls av millioner på flukt. Og det ser til og med ut til at de er villige til å risikere en verdenskrig for å forbli på toppen. Det pågår sju kriger som handler om dette, og den arabiske halvøya, Iran og store deler av Afrika kan fort bli trukket inn, sjøl om det ikke skulle gå så langt som til en verdenskrig.

For under dette ligger den permanente energikrisa med stagnerende tilganger av olje og gass og rovdriften på naturressursene som har kommet til et punkt der dyre og plantearter forsvinner i et tempo som ikke er sett på 65 millioner år.

  13 kommentarer til “Er vekstens epoke slutt allerede?

  1. Eivind Reitan
    17. oktober 2016 klokka 09:38

    De undeliggende fakta er (ær)kjent.
    Og løsningsforsøkene blir tydeligere ,for alle slags MSM -organer.
    3.ferske eksempler.:
    Svensk TV hadde nylig en reportasje fra en typisk engelsk Brexit-by.Med sedvanlig vekt på “mulig gryende rasisme.”Men-i en stripe klarsynthet uttalte reporeteren-at 70 % av britene har en dårligere framtid,enn deres foreldre hadde.

    I The Telegraph skriver Ambros Evans-Pritchard om Euroens framtid,via en slags samtale med en av konstruktørene av Euroen,tyskeren O.Issing.Konklusjonen er at prosjektet ikke virker.Det skaper ikke stabilitet og vekst.Og et felles finansdepartement vil ikke kunne virke.Ingen stater vil ha noe slikt,fordi inbyggerne ikke vil ha det,og fordi overføringsmekanismene som forutsettes ikke vil virke.Europa må altså renasjonaliseres.

    O.Storeng skriver i dagens Aftenpost -at Superbillige penger kan bli farlige.

    Alt imens Davos-klubben holder møter.Der en lysere framtid manes opp av jorda-bare vi får enda litt mere overnasjonal og enda friere kapital-flyt.De alternative budskap fra “venstre” er av samme slag-mere migrasjon og høyere skatter.Begge globaliseringsfraksjoner ønsker ,og krever,Transparens.Den ene for at de innsiktsfulle steinrike skal la alle jordens folk være med på ferden,mot En lykkelig verden.Den andre vil omfordele fattigdommen,til en annen lykkelig framtid.De har felles fiender og motstandere-den arbeidende befolkning i utviklede land,som har det alt for godt.De skal moraliseres til å tenke på gjennbruk, av alt slags overskuddsprodusert -materiale.Og omfordeling innad og over alle grenser.

    De plaprende klasser bør se seg om i egne nabolag.Tenk om unge stemmeberettigede briter,og andre,begynner å bruke setmmeretten.Etter å ha oppdaget at de er blitt lurt.Vil “venstrefløyen” stoppe disse stemmene,og i tilfelle hvordan-ved opprørspolitiets hjelp?

  2. FR.ED
    17. oktober 2016 klokka 11:07

    Den offisielle inflasjonen i Norge er nå på 3,6 % (sept. 2015- august 2016). Det er 1,1 % over Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Isolert sett skulle derfor Norges Bank ha satt opp renten. Norges Bank har derimot satt andre hensyn over inflasjonsmålet, bla. holde kronekursen lav for å gjøre det lettere for eksportbedrifter å eksportere varer. Det innebærer at det er viktigere for Norges Bank å delta i den internasjonale valutakrigen som pågår nå enn å holde inflasjonsmålet som de skal styre etter. Vi har fått et målskifte.

    En konsekvens av lavrentepolitikken er at kapitalen kanaliseres inn i uproduktiv sektor som f.eks. boliger. Lavrentepolitikken gjør at prosjekter eller bedrifter som før ikke var lønnsomme og som måtte innstilles, nå blir blir realisert og ulønnsomme bedrifter blir holdt i livet. Kanalisering av kapital gjennom økt gjeld og inn i uproduktive sektorer, medfører at vi får voldsomme strukturproblemer å slite med på sikt.

    • FR.ED
      17. oktober 2016 klokka 11:11

      Lavrentepolitikken medfører at vi til slutt ender med gjeld vi knapt klarer å betjene og med ulønnsomme bedrifter og et arbeidsliv som blir svært smertefult å omstille.

  3. 17. oktober 2016 klokka 16:18

    – Markedet som liturgi: http://www.vl.no/nyhet/markedet-som-liturgi-1.792263

    “Forbrukerkulturen er en gudfiendtlig åndsmakt som holder oss fanget. Markedsøkonomien har en religiøs karakter, hevder en ny bok.

    – Vår hensikt med denne boken er å tyde tidens tegn. Da må vi se at våre grunnleggende økonomiske trossetninger har skapt en kultur som gjør fattigdom, vold, dårlig helse og sårbare økonomiske systemer uunngåelige, skriver forfatterne av boka An other kingdom. Departing the consumer culture. De sammenligner markedsideologien og forbrukerkulturen med faraos egyptiske rike og kaller oss – «israelsfolket» – til å bryte opp og dra ut.

    Bak boka står to samfunnsvitere som er aktivister for alternative samfunnsmodeller, Peter Bloch og John McKnight, og teologen Walter Brueggemann. Selv om de har ulike faglige ståsteder, er teksten skrevet av alle tre i fellesskap.”

  4. Jan Hårstad
    17. oktober 2016 klokka 20:04

    Takk igjen til Pål for en viktig artikkel. På tampen av den spekulerer Pål om verdenskrig eller ikke. Det er hovedspørsmålet rundt all politisk aktivisme idag. Ikke for å oppta noen spekulasjonsdebatt her, men som jeg ser det er verdenskrig med atomraketter helt uunngåelig såfremt ikke arbeiderklassene i verden begynner å opptre som en selvstendig klasse. Dette er det eneste som kan stoppe den. Dette sagt for the sake of record.

    • Rigmor May Nielsen
      17. oktober 2016 klokka 20:57

      VERDENSKRIG ELLER IKKE –

      Hva er det som skulle tilsi at –

      om arbeiderklassen i verden

      begynte å opptre

      som en selvstendig klasse –

      ville en verdenskrig med atomraketter

      kunne unngås –

      – og at dette er det eneste

      som kan stoppe den ?

  5. Jan Hårstad
    18. oktober 2016 klokka 20:08

    Vil gjøre folk oppmerksom på en viktig artikkel som har kommet på globalresearch idag 18 oktober:
    Joachim Hagopian: War between US and Russia could be sooner than later: “The danger of a nuclear war”.

    • 18. oktober 2016 klokka 20:46

      Hei.
      Jeg oppdaget nettopp noe.
      Putin-Baptism of Rus 1025th Anniversary
      Se 2.0 min. inn i denne videoen i linken under
      Hva ser dere ?

      https://www.youtube.com/watch?v=cLV0PVlyCSM
      Hvis dere sammenlikner på det “berømmelige” the economist forsiden the world in 2016.
      Jeg fant figuren på coveret på denne videoen nå :
      se 2 minutter inn i videoen.
      Det er en markering av en massedåp da hedningene omvendte seg i Kiev. ( Vladimir of Kiev)
      Der ser man Putin og denne presten som var på coveret .

      “Putin-Baptism of Rus 1025th Anniversary” heter videoen.

      Hvis de har så planlagt dette på et så detaljert nivå,alt i starten av 2016 så kan man også legge merke til en djevel
      med atomkoffert foran Bill Clinton,
      men ingen atombombe. Så hvordan tolker dere det ?

  6. 18. oktober 2016 klokka 20:47

    http://shop.economist.com/products/the-world-in-2016
    se figuren som likner en ortodoks prest bakerst til høyre for paven her på forsiden av The economist.

  7. Jan Hårstad
    18. oktober 2016 klokka 22:49

    En Thomas Kvilhaug har skrevet en artikkel i Klassekampen om Syria idag som er oppsiktsvekkende dårlig, men Kvilhaug legger også inn litt hat til Steigan-bloggen.
    Denne TH er medlem av en månedsavis/parti som heter Internasjonale Sosialister (intsos.no) Den retningen innen trotskismen er tilknyttet International Socialist Organization hvor også britiske socialistworker.org er en sentral medlem.
    En Ashley Smith skrev 25 august en artikkel i Socialist Worker om Syria som fikk andre trotskistiske organisasjoner såsom wsws.org og Workers Vanguard nr 1097 til å beskylde ISO for å være left-cover for amerikansk imperialisme.
    Når da Kvilhaug begynner å skrive lange artikler om dette på radikal portal,er dette parafraser på hva Ashley Smiths artikkel,men poenget er det samme:”vestlig bombeinvasjon mot regjeringshæren forblir fiktiv”.(18 oktober KK)
    Det skal Kvilhaug slett ikke være så sikker på. Han skal ikke gi opp håpet,det kan ennå komme.

  8. 19. oktober 2016 klokka 12:57

    “og ikke minst mot knapphet på ressurser på en endelig planet.”
    Den knappe ressursen er først og fremst produktivt arbeid (tid). Det er lenge igjen til tilgjengelige atomer er en knapphetsfaktor. Og da atomknapphet inntreffer er det ingen ting som tilsier at mennesket er begrenset til denne planeten.

    Systemet i dagens økonomi som krever eksponensiell vekst er nasjoners monopoliserte valutasystem. Forstår man ikke hvordan det systemet fungerer, forstår man ikke heller hva som driver det påståtte behovet for stadig vekst. Å sette seg inn i det er ikke noe 10 minutters prosjekt, men det er fullt mulig. De fleste med økonomisk utdannelse har liten til ingen kunnskap om hvordan valutasystemet er bygget opp og fungerer i praksis. Det vanskeliggjør prosessen med å finne årsaker til de observerte problemene, og fører til at de fleste kun diskuterer symptomer. Mer info her: http://positivemoney.org/how-money-works/
    Ekstremt komprimert: det vi kaller penger er gjeld. Banker har lisens til å skape gjeld (omtrent) ut av løse luften. Gjeld krever ekstra tilbakebetaling, renter. For at rentene skal eksistere for å betale ned dagens gjeld, må mer gjeld opprettes.
    Løsning: opphevelse av valutamonopol som tvinger arbeidere til å benytte gjeldsbasert valuta.

    Gjeldsveksten vil kollapse, og det vil skje akkurat da bankene slutter å opprette mer gjeld, fordi det ikke finnes utsikter til å tjene renter på gjelden. Magien har et navn, “kvantitative lettelser”. Hvis ikke “kvantitative lettelser” hadde blitt innført, ville kollapsen allerede vært et faktum. Å sette renten ned er et uttrykk for det samme, man signaliserer ønske om at økonomiske entiteter skal låne mer.

    Det er ikke globaliseringen som hindrer videre vekst. Det er den stadig større andelen av økonomien som går med til å finansiere offentlig sektor som hindrer veksten. Jo større andel som blir beslaglagt av verdier skapt ved produktiv virksomhet, jo mindre produktiv virksomhet vil utføres, med en viss forsinkelse. Både fordi stadig mer potensiell arbeidskraft enten ikke jobber, eller fordi de flytter over i jobber der færre verdier skapes. Og rett og slett en del folk som streiker i stillhet, de vil ikke produsere så stort overskudd som de kunne, rett og slett fordi overskuddet blir beslaglagt.
    Løsning: sterk reduksjon av offentlig sektor sine ansvarsområder, at hver arbeider beholder og prioriterer bruken av sin egen produksjon selv.

    For øvrig er jeg enig i at dagens politiske system vil rakne ihvertfall delvis da veksten stanser. Spørsmålet er om bærekraftige løsninger får en mulighet, eller om et nytt system basert på enda mer tvang og vold mot individene vil innføres.

Legg inn en kommentar