oss 100 kroner!
RAND Corporation ble grunnlagt av Douglas Aircraft Company for å gi råd til USAs militære styrker. Institusjonen er finansiert av USAs regjering og diverse korporasjoner. Når RAND snakker er det makta som taler, så enkelt er det. Derfor er det all grunn til å legge merke til den nyeste rapporten fra tenketanken. Den har tittelen War with China – Thinking Through the Unthinkable.
Neocons i USA har lekt seg med tanken om en krig med Kina i 20 år. Den gruppa som kalte seg Project for a New American Century (PNAC), med Robert Kagan og William Kristol i ledelsen, så hele tida for seg at krigen mot terror skulle ende opp i en krig mot Kina. Men nå er det RAND som snakker, og det er langt mer alvorlig. (Disse neocons er nå tatt inn i varmen av Hillary Clinton.)
Hele rapporten kan lastes ned her (pdf).
RAND skriver:
Premeditated war between the United States and China is very unlikely, but the danger that a mishandled crisis could trigger hostilities cannot be ignored. Thus, while neither state wants war, both states’ militaries have plans to fight one. As Chinese anti-access and area-denial (A2AD) capabilities improve, the United States can no longer be so certain that war would follow its plan and lead to decisive victory. This analysis illuminates various paths a war with China could take and their possible consequences.
De ser altså ikke en krig med Kina som sannsynlig, men vil likevel tenke igjennom hvordan en slik eventuell krig ville falle ut. Konklusjonene deres er som følger:
- Both sides would suffer large military losses in a severe conflict. In 2015, U.S. losses could be a relatively small fraction of forces committed, but still significant; Chinese losses could be much heavier than U.S. losses and a substantial fraction of forces committed.
- This gap in losses will shrink as Chinese A2AD (anti-access/area-denial) improves. By 2025, U.S. losses could range from significant to heavy; Chinese losses, while still very heavy, could be somewhat less than in 2015, owing to increased degradation of U.S. strike capabilities.
- China’s A2AD will make it increasingly difficult for the United States to gain military-operational dominance and victory, even in a long war.
RAND mener altså at Kina vil lide de største tapene i en slik krig, men at USAs tap vil øke og Kinas minke hvis krigen kommer i 2025 da man forventer at Kinas evne til å nekte USA adgang til sine nærområder (A2AD) vil være en god del større enn i dag.
RAND tror ikke at en krig mellom USA og Kina ville føre til bruk av kjernefysiske våpen. Det er en dristig antakelse, særlig fordi begge parter utvikler taktiske kjernefysiske våpen som nettopp er tenkt brukt i denne typen konflikter, slik som USAs B61-bomber.
De tror heller ikke at Kina vil angripe USAs landområder. Det er en enda dristigere antakelse, punkt én fordi eventuelle amerikanske angrep på Kinas territorium ville invitere til en gjengjeldelse i samme formet og punkt to fordi Kina utvikler våpen som er spesialutvilet for hypersoniske angrep over lange distanser.
Det ville være uriktig å lese RANDs analyse som en oppfordring til å gå til krig mot Kina. Den er nærmest det motsatte, og det anbefales at det skapes kontaktlinjer mellom USA og Kina som eventuelt avverge en krig ved misforståelse.
Krigerske forberedelser
Men likevel er de anbefalingene RAND kommer med av en slik art at de vil bedre USAs muligheter til eventuelt å føre en krig mot Kina.
- The United States should reduce the effect of Chinese A2AD by investing in more-survivable force platforms (e.g., submarines) and in counter-A2AD (e.g., theater missiles).
- The United States should conduct contingency planning with key allies, especially Japan.
- The United States should ensure that the Chinese are specifically aware of the potential for catastrophic results even if a war is not lost militarily.
- The United States should improve its ability to sustain intense military operations.
- U.S. leaders should develop options to deny China access to war-critical commodities and technologies in the event of war.
- The United States should undertake measures to mitigate the interruption of critical products from China.
- Additionally, the U.S. Army should invest in land-based A2AD capabilities, encourage and enable East Asian partners to mount strong defense, improve interoperability with partners (especially Japan), and contribute to the expansion and deepening of Sino-U.S. military-to-military understanding and cooperation to reduce dangers of misperception and miscalculation.
Det anbefales altså flere ubåter nær Kina, flere missiler som kan ramme Kina, opprustning av Japan og andre naboland for å delta i en krig mot Kina, sette USA i stand til å tåle en langvarig krig, hindre Kina i å få tak i strategiske råvarer og teknologi osv.
Når den kinesiske ledelsen leser disse anbefalingene, vil den naturligvis ta sine tiltak for å nøytralisere dem. Noe de helt sikkert allerede er i gang med, og da har vi en rustningsspiral som peker mot en krig mellom USA og Kina.
Dette er president Xi Jinping og hans staber fullstendig klar over, derfor bruker de en strategi på mange nivåer, hvor de viktigste virkemidlene er økonomiske og ikke militære. Kina tilbyr for eksempel USAs potensielle allierte å ta del i sitt enorme investeringsprosjekt «En vei – ett belte», og for de fleste statsledere er det mye mer fristende enn å ruste til krig.
For det andre utvikler Kina sin våpenteknologi slik at deres missiler fort kan komme til å redusere USAs hangarskip til «sittende ender» uten evne til å forsvare seg. Og Kina er i ferd med å gå forbi USA innen romteknologi og hypersoniske missiler. Kina har ingen grunn til å ønske seg en krig med USA. Kina har alt å vinne på å fortsette sin økonomiske og teknologiske utvikling. Men Kina tar den militære trusselen fra USA alvorlig og har ikke tenkt å tape den krigen heller. Kinas interkontinentale Dongfeng-41 missil hevdes å ha en rekkevidde på minst 15.000 km og være i stand til å ramme New York i løpet av utrolige 21 minutter.
Hvis USAs ledere tror at de kan bombe Beijing uten at svaret blir bombing av Washington, bør de snarest mulig gjøre en virkelighetssjekk.
I dette perspektivet gjør RANDs høyttenkning bare situasjonen verre, på tross av sine forsikringer om at man ikke ønsker krig. Sanksjoner og militær omringing er også en form for krig, og det vet den kinesiske ledelsen godt.
