Harvard: – USA stagnerer og falmer – og klarer ikke å løse problemene

16

I en stor analyse fra Harvard Business School med tittelen Problems Unsolved and a Nation Devided blir det dokumentert at USAs økonomi stagnerer og går tilbake, samtidig som verken det økonomiske eller det politiske systemet evner å ta tak i problemene. (Rapporten kan lastes ned her (pdf).)

De viktigste problemene

USAs konkurranseevne begynte å smuldre opp en god stund før den store resesjonen. USAs økonomiske utfordringer er strukturelle, ikke sykliske. USA evner ikke å ta de nødvendige grepene for å ta tak i den økende svekkelsen av landets økonomi.

Denne manglende evnen til å ta de nødvendige grepene skyldes en urealistisk og ineffektiv nasjonal samtale og diskusjon om virkeligheten og om de utfordringene USA står overfor.

USAs økonomiske ytelse nådde toppen seint i 1990-årene og begynte så å smuldre opp når det  gjelder viktige indikatorer som vekst, vekst i antall arbeidsplasser og investering.

us-economy2
Veksten går markant tilbake. Mens den før lå på fra 4% til 3% har den siden 2000 ligget rundt 2%. Oppgangen i 2015 er avløst av ny stagnasjon i 2016.
us-economy3
Etter 2000 har produktivitetsveksten stupt og den fortsetter å stupe åtte år etter finanskrisa.

Sysselsettingsgraden nådde toppen i 1997. Med færre mennesker i arbeidsstyrken er inntektene per innbygger blitt redusert.

Medianinntekten per husholdning har sunket siden 1999 og inntektene stagnerer i nesten alle inntektsgrupper. Dette rammer særlig dem i de lavere og midlere inntektsgruppene.

us-economy4
Sysselsettinga og utviklinga av nye jobber svekkes

En tilsvarende splittelse har oppstått mellom stor og små selskaper. De store selskapene blir stadig rikere, mens de små selskapene sliter og klarer ikke å fungere som motorer for å skape arbeidsplasser.

us-economy5
Markant nedgang i sysselsettingsgraden fra 1997

Fattigdommen øker langsomt og folk i de midlere og lavere inntektsgruppene får ikke del i inntektstrømmen. Dermed er den amerikanske drømmen i fare.

USAs økonomi er fortsatt sterk på områder som høyere utdanning, entreprenørskap, IT, innovasjon, kapitalmarkeder og avansert bedriftskedelse. Men dette undergraves av svakheter i skattesystemet, utdanningssystemet, infrastrukturen innen transport, helsesystemet og det politiske systemet.

USAs økonomi bidrar ikke lenger til en deling av velstanden. Store selskpaer og de som leder dem og investere i dem får fordelene, mens arbeidere og småbedrifter fanges i landets viktigste svakheter.

USA har et presserende behov for en nasjonal økonomisk strategi. Da må man også innrømme og ta tak i svakhetene. Til nå har det politiske systemet vært den viktigste hindringa for dette.

Rapporten viser til at bedriftene ikke investerer nok, at opplæringa av arbeidskrafta svikter.
Dernest peker den ut svakhetene i skattesystemet og et dysfunksjonelt politisk system som de viktigste problemene.

Et dystert, men sant bilde

Rapporten fra Harvard kan virke dyster, men den kan ikke beskyldes for svartmeling. Hvis forskerne hadde sett på hvordan USA står i forhold til sine konkurrenter, og ikke minst Kina, ville det hele blitt enda mer dramatisk. USA taper på alle fronter. Samtidig med at industrijobbene forsvinner i USA, har Kina blitt verdens fabrikk, og landet tar ikke bare innpå og går forbi i masseproduksjon, også innen høyteknologi og områder der USA pleide å være verdensledende, slik som romfart og forskning og utvikling innen naturvitenskapene, har landet blitt innhentet og forbigått av Kina.

Men fortsatt snakker Washington som om USA fortsatt er en ubestridt leder på alle områder. Hillary Clinton snakker om at «USA fortsatt er Ronald Reagans shining house on a hill». Å si noe annet, blir oppfattet som noe nær nasjonalt forræderi.

I stedet for å ta tak i USAs reelle og svært alvorlige problemer, pisker man opp til nye kriger og mer opprustning, som er det eneste området der USA fortsatt er en ubestridt verdensleder.

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. Realiteten er at det politiske miljø har blitt grundig bondefanget av en liten klikk storkapitalister og deres større haleheng med lakeier.

    Meningsbedrageriet, for det er egentlig snakk om et bedrageri, går kort fortalt ut på å få politikerne, og ellers så mange som mulig, til å tro det vil være en fordel for nasjonaløkonomien å fjerne seg fra en såkalt arbeidsintensiv økonomi (industri) og satse mye mer på en kapitalintensiv økonomi (finansnæringen).

    Påstanden var at finansnæringen ville fylle på med «kompetente arbeidsplasser» der industrien flagget ut og kvittet seg med «lavkompetente arbeidsplasser». Summen ville bli et løft for samfunnet som helhet.

    Alle som advarte mot denne gedigne bløffen ble feid til side som antikvariske tullebukker.
    Kampanjen var så vellykket at selv sosialdemokrater hev seg på bølgen og lovpriset unionisme og globalisering.

    Nå begynner imidlertid resultatene for alvor å tikke inn. Den omtalte rapporten beviser det antiglobalister og skeptikere har hevdet fra første stund: Finansnæringa kan ikke kompensere for bortfall av industri.

    Den kapitalintensive økonomien fører til økt fattigdom for det store flertall, og økt rikdom for en liten gruppe storkapitalister.

  2. Kan da ikke være noen overraskelse. Når de store produksjonsbedriftene flagger ut, og omtrent bare finans, utdannelse, helse og service står igjen, blir det trøbbel, og «merkelig» nok er det akkurat samme vei Norge har «valgt». Om Norge ikke allerede er i samme skitthaugen, så vil vi snart ende der.

  3. Sitat Steigan:
    «Men fortsatt snakker Washington som om USA fortsatt er en ubestridt leder på alle områder. Hillary Clinton snakker om at «USA fortsatt er Ronald Reagans shining house on a hill». Å si noe annet, blir oppfattet som noe nær nasjonalt forræderi.»

    Well Pål, ikke blant ‘Det alternative media’ samt Folket ( grasrota)
    Kun’ blant MSN – ‘
    Main Stream Media’ og globalistene, men de igjen er jo fiende av nasjonene!

  4. Skjønner ikke saken sin her, Pål.
    Det er jo nettopp dette Trump predikerer jo…
    At det står svært dårlig til med Mother US.

    • Trump er en vulgær populist, men det finnes et objektivt grunnlag for fenomenet Trump. Deler av herskerklassen i USA ser at landet ikke lenger kan fortsette som før. De statistiske dataene er overveldende.

  5. Det har vært en rådende ide om at industriarbeidsplasser skulle erstattes med såkalte «kreative næringer» etter inspirasjon fra Richard Floridas bok «Den kreative klasse» som kom i 2002. Disse nye kreative næringene skulle skulle erstatte tradisjonell industri. Det ble et mål for steder å tiltrekke seg «kreativt talent». I kjølvannet av ble det i Norge en satsing på by- eller stedsutvikling for å konkurrere om «den kreative klassen». Utbyggingen av Barcode og Tjuvholmen i Oslo er basert på Floridas ideer. Det samme er satsinger på såkalte «kulturnæringer» og «kulturarbeidsplasser».

    Når det kommer til realitetene så har ikke de såkalte «kulturnæringene» eller «kreative næringer» erstattet den industriproduksjon som USA har flagget ut til bla. Kina.

    http://www.bt.no/btmeninger/kronikk/Den-kreative-byen-79849b.html
    https://www.creativeclass.com/rfcgdb/articles/Norwegian%20article.pdf

    En annen side av saken er at norsk forskning viser at det ikke er en sterk sammenheng mellom «kultur/kulturnæringer» og «innovative/kreative steder».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.