Asbest, arbeiderhelse og sosialdemokratiet

9

Asbest ble tidligere ofte brukt i industrien og til å isolere bygninger. Mange av de gamle asbestarbeiderne fikk kreft og døde fordi de ikke hadde tilstrekkelig beskyttelsesutstyr, skriver NRK.

Jeg jobba noen år som transformatorvikler på ASEA Per Kure i Oslo. Da var allerede helsefarene med asbest godt kjent i utlandet. Det ble slått fast vitenskapelig allerede i 1930.

På søttitallet ble det bevist i flere rettsinstanser i USA at lederne av asbestindustrien hadde visst om farene helt siden 1930, men hadde skjult dem for offentligheten.

asbestos

Denne kunnskapen ble også benektet av norske industriledere og av LO-ledelsen. Jeg skrev om dette i sjølbiografien En folkefiende:

 

På Kure ble det på søttitallet brukt mye asbest. Jeg brukte det ikke så mye sjøl, for jeg var vikler, og vi hadde lite sveising. Men montørene brukte asbest hele tida. Asbesten kom i plater som så ut som gråaktig papp. Montøren brekte opp platene og la bitene i ei bøtte med vann. Der ble de bløtt opp til ei grå, leireaktig smørje, som så ble formet rundt det stykket som skulle sveises. Så var det på med sveisemaska og sveise fast uttaket fra spolene. Når det var gjort, hadde asbesten tørka til ei stiv kappe på grunn av varmen. Den måtte brekkes løs i biter. For å få vekk de siste restene, tok montøren trykkluftslangen og blåste vekk asbestpartiklene, som ble hengende i lufta lenge. Det var ganske vakkert når sola skinte inn gjennom det store fabrikkvinduet og det glitret i asbestpartiklene.

Vi AKP-ere syntes at dette var for jævlig. Vi hadde lest mye om hvor farlig asbest var, og vi stilte på klubbmøtet med et forslag til vedtak om å kreve slutt på asbestbruken. Men på den tida sa arbeiderpartifolka i LO- ledelsen at asbest ikke var farlig, og at det dessuten var helt nødvendig å bruke asbest, siden det ikke fantes noen alternativer. Dette var tilfeldigvis nøyaktig det samme som asbestindustrien sa. I dag ville Arbeidstilsynet ha forbudt asbestbruken øyeblikkelig, og bedriftsledelsen ville ha blitt bøtelagt. Men ikke på søttitallet.

Vi tapte avstemninga med stor margin. Klubben ville ikke ha noe vedtak mot bruk av asbest. I 1980 ble asbest forbudt i Norge. Sannsynligvis var det arbeidere på Kure som fikk kreft av asbest, ikke minst fordi de fleste av dem røykte også, og kombinasjonen av røyking og asbest er noe av det verste med tanke på kreft. Så mye som det ble brukt, og så uforsiktig som det ble brukt, er det svært sannsynlig at noen fikk lungekreft og døde av det.

Vi hadde altså rett, og flertallet tok feil. Men likevel kunne vi gjort en bedre jobb. I stedet for å foreslå et umiddelbart forbud kunne vi for eksempel foreslått at klubben lagde ei gruppe som satte seg bedre inn i sakene og skaffet fram fakta, deriblant den typen fakta som vi ml-ere hadde lest. Vi tok det for gitt at det som var kjent for oss, også var kjent for andre, og vi var ikke tålmodige nok. Men rett hadde vi.

Og jeg vil føye til: Arbeidsgiverforeningen, Arbeiderpartiets ledelse og LOs ledelse visste naturligvis om helsefaren like godt som AKP-laget på Kure, men de motsatte seg forbud og gamblet med helsa til arbeidsfolk – med de følgene som nå er påvist.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. På syttitallet ble en oppmerksom på kreftfaren ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand. Mange av arbeiderne gikk med grå fjes og grønt hår. Vegetasjonen i nikkelverkets omgivelser ble fullstendig ødelagt, og trestubbene strekte seg mot himmelen, bladløse, svarte og halv råtne som etter et nukleart supergau. Ikke desto mindre utviklet og etablerte kommunen flere forsteder omkring fabrikken. Bedriftshelsetjenestens lege ble berømt her til lands for sin systematiske kartlegging av krefttilfellene ved nikkelverket.

    Kreft og andre alvorlige og dødelige lidelser, samt en rekke kroniske og invalidiserende sykdommer på grunn av massiv påvirkning med miljøgifter var nok så vanlig til langt ut på 80-tallet her i Norge. Fiskars sin fabrikk i Vågsbygd er et kjent eksempel. Bussproduksjonen hos Brødrene Greipstad utenfor Kristiansand utsatte sine arbeidere med en konstant løsemiddeldamp som førte til lungekreft. Etablering av boligfelt på fjellgrunn som lekket radioaktive gasser invalidiserte og drepte mange til ut på 2000-tallet.

    Kreft og andre alvorlige og dødelige lidelser, samt en rekke kroniske og invalidiserende sykdommer på grunn av massiv påvirkning med miljøgifter var nok så vanlig til langt ut på 80-tallet her i Norge. Fiskars sin fabrikk i Vågsbygd er et kjent eksempel. Bussproduksjonen hos Brødrene Greipstad utenfor Kristiansand utsatte sine arbeidere med en konstant løsemiddeldamp som førte til lungekreft. Etablering av boligfelt på fjellgrunn so m lekket radioaktive gasser invalidiserte og drepte mange til ut på 2000-tallet.

    På begynnelsen av 80-tallet ble myndighetene klar over forurensingen av fjorder og havner pga. utslipp fra industrien. Avisene, også lokalavisene var fulle av reportasjene. Politikere og diverse myndigheter uttalte seg støtt til presse og tv. Jeg var involvert i et oppdrag på Falconbridge der en bygde om produksjonsanlegget i henhold til nye lukkete prosesser, et prosjekt som pågikk i mer enn 20 år. Vi kunne iaktta at Statens Forurensingstilsyn dukket opp med en jolle hver bidige dag kl. 07:00 om morgenen på fjorden utenfor verket og tok vannprøver. Vi jobbet mye nattskift, og da kunne vi også observere av fabrikken åpnet slusene hver eneste morgen ved 5-tiden for å slippe ut syren som var brukt i tankene der en skilte ut nikkel og kobber samt gull og annet i de åpne tanker. Dette var lett å seg fra nesten hele byen og E18 som gikk forbi. Det var ikke en kjeft som brydde seg.

    • Falconbridge, ja. De er notoriske. Jeg har en nær slektning som ble delvis invalidisert på jobb hos Falconbridge for 8 år siden, det var grove brudd på HMS-regler i fleng, og erstatningssaken og prosessen ifbm. denne, som enda ikke er over, har vært en skam fra første stund. Det virker som om det i Norge er slik at en stakkars arbeidsgiver som skulle være så uheldig å lemleste en arbeiderjævel fordi de er for grådige til å jobbe innenfor gjeldende regelverk, selv kan velge hvilke legers uttalelser de vil legge til grunn i et erstatningssøksmål. Og de har jo da en egen lege de liker å bruke til slikt, og han ser lite problemer med to knuste bein fra hofta og ned. 13% ufør, iflg. doktoren, billighetserstatning (eller hva faen det heter når man får knapper og glansbilder og sendes på dør) sier Falconbridge. Alle andre fagfolk sier full ufør, yrkesskade, sekundære psykiske problemer og kjempeerstatning. Men Nikkel’ns advokater kjører en ekstrem uthalingstaktikk. Vi får nå se.

  2. «I stedet for å foreslå et umiddelbart forbud kunne vi for eksempel foreslått at klubben lagde ei gruppe som satte seg bedre inn i sakene og skaffet fram fakta, deriblant den typen fakta som vi ml-ere hadde lest.»

    Akkurat – det er den eneste måten. Opplysning, opplysning, opplysning.

  3. «For å få vekk de siste restene, tok montøren trykkluftslangen og blåste vekk asbestpartiklene, som ble hengende i lufta lenge.»

    Asbest er jo ikke giftig. Men Asbestfibre har mottaker, og når kroppen prøver å kvitte seg med fiber, presser cellene fibrene ut. Asbestfibre henger fast. Og kroppens forsvarsmekanisme er da å bygge celler rundt fibrene som sitter fast. Det er denne celledelingen/byggingen som i noen tilfeller da kan løpe løpsk.
    Lite kjent er (også) at bremsetromler i biler var av Asbest. En side ved dette er Asbestpartikler som ble hengende i lufta når bilmekanikere rengjorde bremsetromlene for reparasjon.En annen side er Asbestpartikler som ble spredt langs alle veier/boområder og byer når bremsetromlene var i bruk.
    Hvor mye av sigarett-røykeskader skyldes tobakksblader, og hvor mye disse fri-sluppede Asbestfibre kan man så lure på.

    Likeledes kan man lure på hvor mye av vår hjerte & kar-sykdom fra 1950-tallet og utover skyldes «velstand og overspising».
    Vi vet at våre myndigheter , som både ville ha industribygging og utenlands valuta, solgte smøret vårt til utlandet på 1950-tallet( fra gresspisende kuer som inneholdt like mye Omega 3 som dagens oppdrettslaks.), og applauderte margarin- forbruket som man ( myndighetene/staten) ønsket i stedet. Penger & industri-politikk. Altså herdet ( sterkt varmebehandlet) planteolje. Planteolje i seg selv er greit. Men sterkt herdet er dette oppskrift på tette blodårer.

    Trenger ( og har råd til !) et samfunn en stat, og styring fra ( inkompetente) politikere, eller trenger vi folkevett, samfunns-erfaring og selv-styring.
    Man bør stille spørsmålet.

  4. Knut Simensen – formann i Isolatørenes fagforening på 70-tallet og selv et asbestoffer – bør trekkes fram og hedres som en frontfigur i kampen mot å forby asbest.

  5. Synes det er verdt å nevne at eternett var et utbredt bygningsmateriale, som det ble saget og boret i osv. Eternitt – eternity – vedlikeholdsfritt og brannsikkert, laget av asbest og sement. Sjøl bodde og bor jeg i nærområdet til Norsk Eternit-Fabrikk, på grensa mellom Asker og Røyken (Slemmestad), men jeg har sett eternittplater brukt på helt andre kanter av landet også, det var populært og vedlikeholdsfritt. På 70-tallet kjente jeg folk som jobba på «eternetten», og jeg syntes det var tragisk og skremmende hvordan de nekta for at eternitt var farlig. Men det gjaldt jo levebrødet, og det er vel lettere å tenke kortsiktig på lønningsposen enn langsiktig på helsa, så lenge sammenhengen ikke var synlig nok. Sjøl hadde jeg blomsterkasser av eternitt på 70-tallet – som jeg bora luftehull i. Og jeg har stadig rester av blomsterbed-skiller i hagen i foreldrehjemmet, som jeg leverer som spesialavfall når jeg finner det – og håpet at de som skal ta seg av spesialavfallet videre, skjønner hva det er, for det er vel etter hvert et ganske historisk materiale. Asbest ble jo forbudt i 1980, og «eternitten» ble nedlagt samme år. (Far min jobba for øvrig som elektriker og asbest ble brukt til isolasjon også i det faget – han ville heller ikke høre på at asbest var farlig, han hadde jo brukt det i alle år…)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.