oss 100 kroner!
Krisa i det italienske bankvesenet går bare fra ille til verre. En rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) sier at bankene i Italia har omtrent € 360 milliarder i råtne lån på balansen. Denne summen svarer til ca. 25% av Italias BNP.
Det gjelder ikke bare verdens eldste bank, Monte dei Paschi di Siena, som lenge har ligget i respirator, men også en rekke andre storbanker, inkludert landet største bank Unicredit.
Statsminister Matteo Renzi ønsker å redde bankene ved å pøse inn 40 milliarder euro i bankene. Dette bryter med reglene til Den europeiske sentralbanken, og særlig Tyskland har vært raske til å forlange disiplin fra Italia. Dette har fått Renzi til med rette å bemerke at den mest eksponerte banken i Europa er ingen ringere enn Deutsche Bank. Den tyske storbankens aksjer er i dag (7. juki 2016) bare verdt 8% av hva de gikk for før krakket i 2007.
Det tyske partiet CSU, som er koalisjonspartner med Angela Merkels CDU har gått ut og sagt at det ikke kommer på tale å redde italienske banker med europeiske skattepenger.
Nettavisa MarketWatch treffer blink med sin analyse: «Italia har ingen bankkrise, det har ei eurokrise». Altså: det er euroen som har drept italiensk vekst, og landet har ingen sjanse til å få fart på økonomien igjen så lenge det holder på euroen.
Og i Italia utfordres Renzi av Beppe Grillo og hans Femstjernersbevegelse som driver en kampanje for en folkeavstemning om å dumpe euoren. Bevegelsen er nå større enn Renzis PD på meningsmålingene med omlag 32% oppslutning.
Den tsjekkiske finansministeren sier: «Alle snakker om brexit som det store problemet, men det er bare spekulasjon. Det virkelig store problemet for Europa er de italienske bankene.»
Med det nåværende økonomiske systemet i EU er denne krisa uløselig. Euroen bygger på en svindel og er til skade for de fleste land unntatt Tyskland.
Der Spiegel publiserte i 2012 dokumenter som viser at tyske, franske og andre toppolitikere i EU-landa var fullstendig klare over at euro-prosjektet bygde på for dårlige forutsetninger. De satt med tall og utredninger som viste dette klart. Når de likevel gikk inn for det, var det fordi det tjente deres egne politiske spill, blant annet Helmut Kohls ønske om gjenvalg.
Alt som er gjort siden finanskrisa har vært å tapetsere over sprekkene og lempe problemene over fra bankene til skattebetalerne. Men systemet som skapte krisa opprrettholdes for enhver pris. Det kan ikke annet enn å ende med forferdelse.
