Italias banker: – En bombe som venter på å eksplodere

0
Marinus van Reymerswaele, 1540. Pengeveksleren og hans kone.

Krisa i det italienske bankvesenet går bare fra ille til verre. En rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) sier at bankene i Italia har omtrent € 360 milliarder i råtne lån på balansen. Denne summen svarer til ca. 25% av Italias BNP.

Det gjelder ikke bare verdens eldste bank, Monte dei Paschi di Siena, som lenge har ligget i respirator, men også en rekke andre storbanker, inkludert landet største bank Unicredit.

Statsminister Matteo Renzi ønsker å redde bankene ved å pøse inn 40 milliarder euro i bankene. Dette bryter med reglene til Den europeiske sentralbanken, og særlig Tyskland har vært raske til å forlange disiplin fra Italia. Dette har fått Renzi til med rette å bemerke at den mest eksponerte banken i Europa er ingen ringere enn Deutsche Bank. Den tyske storbankens aksjer er i dag (7. juki 2016) bare verdt 8% av hva de gikk for før krakket i 2007.

Det tyske partiet CSU, som er koalisjonspartner med Angela Merkels CDU har gått ut og sagt at det ikke kommer på tale å redde italienske banker med europeiske skattepenger.

Nettavisa MarketWatch treffer blink med sin analyse: «Italia har ingen bankkrise, det har ei eurokrise». Altså: det er euroen som har drept italiensk vekst, og landet har ingen sjanse til å få fart på økonomien igjen så lenge det holder på euroen.

Og i Italia utfordres Renzi av Beppe Grillo og hans Femstjernersbevegelse som driver en kampanje for en folkeavstemning om å dumpe euoren. Bevegelsen er nå større enn Renzis PD på meningsmålingene med omlag 32% oppslutning.

Den tsjekkiske finansministeren sier: «Alle snakker om brexit som det store problemet, men det er bare spekulasjon. Det virkelig store problemet for Europa er de italienske bankene.»

Med det nåværende økonomiske systemet i EU er denne krisa uløselig. Euroen bygger på en svindel og er til skade for de fleste land unntatt Tyskland.

Der Spiegel publiserte i 2012 dokumenter som viser at tyske, franske og andre toppolitikere i EU-landa var fullstendig klare over at euro-prosjektet bygde på for dårlige forutsetninger. De satt med tall og utredninger som viste dette klart. Når de likevel gikk inn for det, var det fordi det tjente deres egne politiske spill, blant annet Helmut Kohls ønske om gjenvalg.

Alt som er gjort siden finanskrisa har vært å tapetsere over sprekkene og lempe problemene over fra bankene til skattebetalerne. Men systemet som skapte krisa opprrettholdes for enhver pris. Det kan ikke annet enn å ende med forferdelse.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelRussland advarte Erdoğan mot kuppforsøket
Neste artikkelTusenvis av jihadister til Syria via Tyrkia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).