Fagbevegelsen i Frankrike, anført av CGT, fortsetter kampen mot arbeidslivsloven loi El Khomri. 14. juni 2016 var det en stor demonstrasjon mot loven i Paris. Politiet sier at det var 80.000 demonstranter, mens arrangørene sier at det var over en million. (Dette store spriket sier vel også sitt om hvor anspent situasjonen er. Her en kritikk av politiets tellemåte med eksempel fra 1. mai 2016.)
Klassekampene i Frankrike er de største på lenge og de retter seg mot de grove angrepene på arbeiderklassen og fagbevegelsen som regjeringa til Manuel Valls gjennomfører. På tross av den landsomfattende motstanden fra de fagorganiserete, sier «sosialisten» François Hollande at han holder fast ved arbeidslivsloven.
Under demonstrasjonen kom det til en del voldsepisoder fra en liten del av demonstrantenes side. CGT tar avstand fra volden, mens regjeringa bruker den for alt den er verdt.
Valls og Hollande krever nå at CGT avlyser videre demonstrasjoner i Paris og truer med demonstrasjonsforbud. Dette skriver flere franske aviser, som blant annet Le Figaro.
Huffington Posts franske utgave refererte Valls slik:
Jeg krever at CGT ikke organiserer flere av denne type arrangementer i Paris.» På spørsmål om regjeringa vil forby f denne typen demonstrajoner andre steder i landet i framtida, svarte Manuel Valls: «tFra tilfelle til tilfelle, fordi du vet at du ikke kan erklære et generelt forbud. Vi vil ta vårt ansvar. «
Hollande sa at «vi har en rettsstat bygd på frihet, der det er frihet til å demonstrere og streike. Men det vil ikke bli gitt tillatelse til å demonstrere, hvis folks sikkerhet ikke kan garanteres.»
Generalsekretær Jean-Christophe Cambadélis i Parti Socialiste ber CGT om å «ta en pause i demonstrasjonene.
Men den franske fagbevegelsen har sagt klart fra at den ikke vil gi seg. Det er svært mye som står på spill for den franske arbeiderklassen, og dette er en kamp de fagorganiserte ikke har tenkt å tape.
Les også: Illusjonene om Hollande