oss 100 kroner!
Hva var det som svingte flertallet i folkeavstemninga i Storbritannia til fordel for Brexit?
Det viktigste var at en stor del av arbeiderklassen i store og små byer bestemte seg for at nå hadde de fått nok. De hadde fått nok av en frimarkedsøkonomi som har tynt dem og tatt fra dem jobbene, som har ført til fattigdom og traurige byer og gater – og miniumslønninger tvunget på dem av den herskende politiske eliten som gir fullstendig blaffen i hvordan vanlige folk har det.
Det er i tradisjonelle Labour-bastioner at arbeidervelgerne har gått mann av huse for å stemme Leave. Derfor må denne delen av resultatet leses som en klasseprotest – mot det ikke-valgte og arrogante EU-byråkratiet, mot Cameron, men også mot Labours ledelse.
Undersøkelser gjort av YouGov viser at det er arbeiderklasseområdene som er mest mot EU. Det blåser et stort hull i Labour-ledelsens politikk med å støtte Brussel mot viljen til sin egen velgerbase.
De middelklassedominerte universitetsbyene er derimot for EU.
Det går et svært tydelig klasseskille tvers gjennom denne folkeavstemninga. Som Walesonline skrev på forhånd:
Polls have shown repeatedly that the professional and managerial classes, AB, are the most likely to vote to stay in the EU.
This poll, for ICM and the Guardian done on May 29-30, suggests that the class most likely to vote to leave is the C2 class – described as skilled working class or skilled manual workers.
In this poll, less skilled manual workers and people on benefits or casual work are also significantly inclined to vote out.
I England var London den eneste regionen som stemte Remain. I de andre regionene ble det flertall for Leave: 58% i Yorkshire og Humberside, 54% i North West, 59% i West Midlands, mer enn 50% både i South East og South West.
Utenom den økonomiske overklassen var støtte til Remain størst blant unge under 24 år med hele 75%.
Skottland og Nord-Irland mot England og Wales
Det ble klart flertall for Remain i både Skottland og Nord-Irland. Det har fått skottene til å reise spørsmålet om en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Og i republikken Irland sier Sinn Fein at dette reiser spørsmålet om et forent Irland med ny styrke.
This outcome tonight dramatically changes the political landscape here in the north of Ireland and we will be intensifying our case for the calling of a border poll” on a united Ireland, Sinn Fein chairman Declan Kearney
Politisk krise, børsene raser
Avstemningsresultatet har sendt sjokkbølger gjennom finansmarkedene og det politiske systemet både i EU og Storbritannia. I Labour har det ført til at det er reist mistillitsforslag mot partileder Jeremy Corbyn. Forslagsstillerne mener at han ikke var tydelig nok i sin støtte til Remain.
David Cameron har gjort det klart at han trekker seg som statsminister og partileder, og det er ikke klart hvem som kommer til å overta.
Londonbørsen FTSE 100 falt med 120 milliarder pund på noen få timer, og det var særlig bankene og entreprenørselskapene som ble rammet. Globalt tapte børsene 2000 milliarder dollar og det var en markant økning i interessen for gull. Og det snakkes om at Brexit kan utløse en ny finanskrise.
En britisk utmelding av EU vil frata Washington USAs fremste trojanske hest innenfor unionen, og det vil forrykke balansen mellom London og Frankfurt som finansmeteropoler. Men det vil også riste hele EU-systemet i sammenføyningene. Det er reist krav om forlkeavstemninger både i Frankrike og Nederland, og i prinsippet kan nå alle medlemsland bestemme seg for at det er deres tur til å stemme over medlemskapet. Innad i EU vil en britisk utmelding bety at Tysklands dominerende rolle blir enda sterkere, og det er opplagt kilde til nye kriser.
Yanis Varoufakis spår at Boris Johnson tar over som Tory-leder og forhandler fram TTIP-avtalen med USA for Storbritannias del. Det er også mulig for den britiske regjeringa å forhandle fram en avtale med EU som vil være like mye av et de facto-medlemskap som EØS-avtalen for Norge.
Brexit-flertallet er uansett en voldsom mistillitserklæring mot EU-systemet og EU-kommisjonen. Men om de ikke-valgte presidentene og kommisærene vil ta det innover seg, er en helt annen sak. Brussel har god trening i å se bort fra hva flertallet av europeerne ønsker.
