Et splittet Østerrike

19

Presidentvalget i Østerrike ble en thriller til siste stemme var telt opp. Til slutt vant Alexander Van der Bellen fra de grønne med 50,3% av stemmene mens Norbert Hofer fra det høyrepopulistiske partiet FPÖ fikk 49,7%. Før valgdagen lå Hofer ørlite grann foran på meningsmålingene. Men valginnspurten tippet det til fordel Van der Bellen.

Dette er første gang i Østerrike etter annen verdenskrig at det ikke er en politiker fra enten det konservative partiet eller sosialdemokratene som er president. De to tradisjonelle systempartiene nådde ikke en gang opp til annen runde. Derfor er det et nytt politisk landskap som tegner seg. Og det landskapet viser et sterkt splittet Østerrike.

Der Spiegel har en interessant valganalyse der de viser henholdsvis stemmefordelinga mellom kandidatene og inntekstfordelinga i landet:

austria elections2

Dette viser at Van der Bellen har sine høyborger i byene og i de rikeste områdene. Hans velgere finnes særlig i Wien, Graz, Linz, Salzburg, Klagenfurt og Bregenz. Hofers styrke ligger i landdisktriktene i sør og øst, i Burgenland, Niederösterreich, Steiermark og Kärnten.

En analyse forut for valget viser at velgere som tradisjonelt har stemt de gamle partiene til en viss grad har valgt å stemme strategisk på Van der Bellen for å stoppe Hofer. Og den viser at 60% av mennene stemmer Hofer, mens 60% av kvinnene stemmer Van der Bellen.

Høyrepopulistene tapte altså på målstreken, men FPÖ kan likevel notere seg for en betydelig seier: over 2,2 millioner mennesker har stemt på partiet.

Østerrike-kjenner Pål Veiden sier til Aftenposten at valget viser en sterk splittelse i Østerrikes befolkning, spesielt i synet på EU. Det var det offisielle Europa som vant, men bare hårfint.

– Folket er delt mellom by og land, akademikere og det vi kan kalle arbeidsfolk. Industriarbeiderklassen har stemt på Hofer, og akademikere og særlig folk i Wien har stemt på Van der Bellen.

FPÖ sikter seg allerede inn mot parlamentsvalget om seinest to år. To år er en evighet i europeisk politikk for tida, så det kommer til å skje mye innen den tid. Valget i Østerrike er et forvarsel om turbulensen som kommer.

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Jeg tror du har rett mht. mer turbulens. Problemet er vel EU-elitens syn på demokrati? Det gjenspeiles f.eks. i EBUs jurysystem i ESC.

    • Det er vel ikke bare elitens syn, som er problemet. De har det samme synet som de alltid har hatt. Det er vel heller slik at de er i ferd med å gjennomskues, på tross av den omfattende propagandaen de har bedrevet for å få bekreftet sitt eget syn : At vi ikke forstår vårt eget beste.

  2. «Et splittet Østerrike»

    Spennende og interessant. (Takk som alltid til Steigan som følger med – som alltid.:-)

    Særlig de politisk-demografiske kartene sammenstilt er talende.

    Aft: «Partiet De Grønne i Østerrike beskriver [Pål Veiden, førsteamanuensis i sosiologi] som en slags blanding av norske Venstre, Høyre, SV og AP.» (Litt av en saus, altså, etter norske forhold.) – Kanskje slik MDG blir om/når de vokser?

    Den fortsatt pågående «immigrantkrisen» er symboltung for «the gates of Vienna», der ottoman-muslimene ble stoppet i 1683.
    «[The Battle of Vienna] is often seen as a turning point in history, after which «the Ottoman Turks ceased to be a menace to the Christian world».»
    Jf. https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Vienna

    – Man kan undres hvor og når «tyrkerne» blir stoppet nå? Ved Otta – etter visafrihet i Schengen? 😉
    (Ok, litt xenofob-sleivete der – men sånt skjer…)

  3. Jeg lurer på hvordan det forholder seg med korrupsjon i Østerrike for tiden?

    For rundt 15 år siden var jeg en snau ukes tid i Østerrike, det var i seg selv et vanvittig eventyr som fortjener en liten bok, egentlig. I Vienna hadde jeg den ære av å bli innviet i et i mine øyne temmelig selsomt natteliv og klubb/ restaurantdriftsmiljø, og jeg kan love at alt tydet på at dette var en verden som var helt overtatt av en allianse av østerrikske forretningsfolk fra ytre høyre, med kreativ regnskapsførsel, og russisk mafia, med revolver. Og begge parter med en så selvfølgelig og grunnfestet årgangsrasisme og white supremacy-holdning at det ikke egentlig var et tema. Det var luften de pustet i, bare. Jeg tror de hadde full kontroll over Vienna By Night, og Salzburg og andre viktige byer i tillegg. Prostitusjon og narko-dealing var selvfølgelig en del av den monopol/ kartellpregede virksomheten, og politiet var noe de hilste kollegialt på og fikk stram honnør tilbake fra når vi raste forbi dem i Viennas gater i ville hundre i den lengste og kraftigste Mercedes-Benz’en jeg har sittet i. Med sjåfør som aldri slapp halvannenliters-flasken sin med vodka av syne et øyeblikk, dog med tilsynelatende stålkontroll over slagskipet. Andre typer forretningsdrift disse folkene var tungt inne i, var eiendom, kunst og diamantgruver i Brasil, både utstyr og drift. Og gull. Masse gull. At ikke korrupsjonen i Østerrike gikk høyt eller helt til topps har jeg ingen tro på.

    Det var/ er kanskje ikke så forskjellig fra tilstanden i en del andre europeiske storbyer, men det var nå artig lell å ha sett det på nært hold. Dersom det ikke har vært tatt noen seriøse grep siden dengang kan man i hvert fall trygt regne med at uansett hvem som vinner et valg i Østerrike, er det ofte pengene som kommer til å rå i praksis. Surprise.

  4. Og sånn helt ut av det blå og kun fordi han fortjener det: Det slår meg at jeg har flyttet inn her, men takker Steigan for sjelden med rene ord for at bloggen finnes.
    Så for å bøte på det, siterer jeg fra en kort replikkveksling mellom Bjørn Venstad og meg selv under en annen artikkel her i dag, en artikkel som er forvist til skammens kjeller dypt nede under søkefeltet fordi den bare handler om treningsøktene til det herostratisk berømte dobbeltmenneske, totalitaristen og agent null-null-niks Ronny K.

    Venstad:
    Jeg oppfatter denne bloggen som et pustehull hvor folk som ikke alltid ellers har så lett for å komme til orde kan få lov å mene ting. Kred til Pål Steigan for at han gidder å gjøre denne jobben.

    AF:
    Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er imponerende og utrolig viktig. Og jeg synes jeg har lært ganske så mye av å følge denne «avisen», som jeg liker å kalle den, siden den tross formatet er mye mer avis enn de som mottar pressestøtten i dag. Også tror jeg bestemt den har lesere, ikke bare konsumenter. Konsumenter som er lei av de andre blekkene og kommer seg hit, kan også fort risikere å bli lesere, og vel så det.

  5. Betraktet valgteknisk o.l., kan Østerrike fremstå som splittet. Betraktet på sak fremstår Østerrike som samlet. Samlet mot den politiske elite og øvrige herskerklasse. I valg ga det seg utslag i en tilsynelatende splittelse.

    Vi ser det samme i USA med Trump vs Sanders. To kandidater som i realiteten appellerer på samme saker, men med forskjellig tilnærming.

    Spørsmålet er hvordan man kan forene protesten fra høyre og venstre slik at folket kan få skikkelig gjennomslag mot globalisme, storkapital og egosentrisk elite.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.