oss 100 kroner!
Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump er blitt intervjuet av Washington Post og brukte muligheten til å signalisere sin utenrikspolitikk:
NATO is costing us a fortune, and yes, we’re protecting Europe with NATO, but we’re spending a lot of money.»
Ukraine is a country that affects us far less than it affects other countries in NATO, and yet we’re doing all of the lifting,» Trump said. «They’re not doing anything. And I say: ‘Why is it that Germany’s not dealing with NATO on Ukraine? Why is it that other countries that are in the vicinity of Ukraine, why aren’t they dealing? Why are we always the one that’s leading, potentially the third world war with Russia.’
Trump setter USAs krigspolitikk og det han kaller nasjonsbygging opp mot det han oppfatter som en svært dårlig økonomisk situasjon i USA:
«I watched as we built schools in Iraq and they’re blown up. We build another one, we get blown up. We rebuild it three times and yet we can’t build a school in Brooklyn. We have no money for education because we can’t build in our own country. At what point do you say, ‘Hey, we have to take care of ourselves?’ So, I know the outer world exists and I’ll be very cognizant of that. But at the same time, our country is disintegrating, large sections of it, especially the inner cities.»
Avisa spør om Trump ikke synes at USA har fordeler av sitt utenrikspolitiske engasjement, og han svarer: «Personlig synes jeg ikke det. Jeg mener at vi en gang var et svært mektig og rikt land. Vi er ikke det lenger. Vi er et fattig land nå. Vi er en gjeldsnasjon.»
Med dette føyer Trump seg til ei politisk linje i USA som har eksistert siden Thomas Jeffersons dager, nemlig det som kalles ikke-intervensjonisme.
Dette er et standpunkt som i dag antakelig har flertall i folket i USA. En stor undersøkelse som Pew Research Center gjorde i 2013 viste at 52% av amerikanerne ønsket at «USA should mind its own business internationally” and pay more attention to problems here at home.»
I 2002 var det bare 30% av USAs velgere som mente dette, så krigene på 2000-tallet har definitivt svkket amerikanernes appetitt på krig og intervensjon. Den samme undersøkelsen viser at 70% av amerikanerne mener at USA er mindre velansett i verden nå enn tidligere, noe de antakelig har rett i.
Hillary Clinton derimot, med støtte i våpenindustrien og oljebransjen, tilhører intervensjonistene, som mener at USA har en slags plikt til å spille en misjonerende rolle i verden for å forme verden i sitt bilde. Hun har støtte fra «krigspartiet» i begge de politiske partiene i USA. Neocons fra Bush-administrasjonen flokker til Clinton-leiren for å sikre seg flere av de krigene de til stadighet ivrer for.
