Nesten sju ganger så mange flyktninger hittil i 2016

5

International Organization for Migration (IOM) skriver at fram til 9. februar 2016 er det kommet 76.263 flyktninger over Middelhavet til Europa. I samme periode i fjor kom det 11.834. Tallet på flyktninger hittil i år er altså nesten sju ganger så høyt som i fjor. 409 mennesker har dødd under overfarten.

Samtidig er den politiske krisa knyttet til flyktningestrømmen i ferd med å skjerpe seg ytterligere. Hellas vil i løpet av 14 måneder ha tatt i mot en million flyktninger. Regjeringa i Aten sier at den ikke er økonomisk og praktisk i stand til å takle dette og roper ut til de andre EU-landa etter hjelp.

Men EU er splittet på kryss og tvers og er mer opptatte av å stenge grensa til Makedonia sørfra. Der bygges det nå enda et høyt gjerde med barberbladpiggtråd og mange migranter nektes å reise videre, skriver The Economist.

Tyskland og Tyrkia ønsker at NATO skal sende marinefartøyer til Egeerhavet, angivelig for å hjelpe Erdoğan i kampen mot menneskesmuglerne, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten. (Min kommentar: Som om Erdoğan vil la EU eller NATO regulere noe som helst av dette. Han bruker flyktningene som våpen for å tvinge EU til å gi seg årlige milliardoverføringer i euro.)

DWN kaller det tyrkisk-tyske initiativ en «hjelpeløs gest», ikke minst fordi den ikke har noen ryggdekning i NATO. Fra NATO-toppmøtet 10.02.2016 kom det ingen signaler om å støtte forslaget. Tvert om. Det amerikanske tidsskriftet Politico skriver at NATO-talsmenn avviste forslaget kategorisk:

“It isn’t really NATO’s job.”

“NATO doesn’t have any legal mandate nor framework to manage this type of situation,”

USA, som har vært drivkrafta bak samtlige av de krigene som har drevet folk på flukt, ser det ikke som sitt ansvar å løse flyktningeproblemet. USAs representanter i NATO sier at «dette er et problem som EU må løse».

 

 

 

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. «Her bites hestene» selv om krybba er relativ full. Det er tragisk å se, lese og høre hvordan «vesten» håndterer konsekvensene av eventyrene de har involvert seg i. Det verste, sett med vestlige øyner, er at «vi» taper det geopolitiske spillet. Russland i allianse med Iran, Irak, samt libanesiske og kurdiske militser ser ut til å trekke «det lengste strået» etter at de vestlige aktørene har stilt seg i offside og i tillegg laget selvmål.

  2. USA har hovedansvaret for det som skjer med sin intervensjon av Irak og støtte til islamistiske militante opprørere i Syria, men amerikanerne er jo beskyttet i kraft av sin geografiske beliggenhet og leker da cowboy her som de har gjort andre steder. Dette begynner å bli alvorlig, ingen må leve i den tro at millioner av flyktninger bare kan komme til Europa som gjester i ditt hus. Nato viser her sin uansvarlighet og lar den tyrkiske president lage sin egen agenda for Europas fremtid. Og dette kan komme ut av kontroll, det samles stadig flere militære enheter til land og til vanns i Midtøsten og ikke alle er allierte og » gode venner», her ligger det mye krutt samlet for en storkrig. Vest- Europiske land vil snart føle panikken bre seg med alle de millioner av flyktninger som strømmer inn, og da kan de meget lett anse en krig » i Syria» som løsningen.

  3. Og i Norge krangler Frp, støttepartier og opposisjon om hvem som har skylda for at flyktningeforliket går i dass. Men ingen av dem har noen konstruktive ideer om hvordan de skal få folk til å holde seg hjemme. En massiv støtteinnsats til samfunnsbygginga i Kurdistan kunne vært en begynnelse og et skritt på veien mot en ny standard for hele Midt-Østen. Men da trengs det naturligvis politisk vilje og mot, og det er åpenbart en knapphetsressurs (for å si det på den pene måten).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.