Nesten sju ganger så mange flyktninger hittil i 2016

0

International Organization for Migration (IOM) skriver at fram til 9. februar 2016 er det kommet 76.263 flyktninger over Middelhavet til Europa. I samme periode i fjor kom det 11.834. Tallet på flyktninger hittil i år er altså nesten sju ganger så høyt som i fjor. 409 mennesker har dødd under overfarten.

Samtidig er den politiske krisa knyttet til flyktningestrømmen i ferd med å skjerpe seg ytterligere. Hellas vil i løpet av 14 måneder ha tatt i mot en million flyktninger. Regjeringa i Aten sier at den ikke er økonomisk og praktisk i stand til å takle dette og roper ut til de andre EU-landa etter hjelp.

Men EU er splittet på kryss og tvers og er mer opptatte av å stenge grensa til Makedonia sørfra. Der bygges det nå enda et høyt gjerde med barberbladpiggtråd og mange migranter nektes å reise videre, skriver The Economist.

Tyskland og Tyrkia ønsker at NATO skal sende marinefartøyer til Egeerhavet, angivelig for å hjelpe Erdoğan i kampen mot menneskesmuglerne, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten. (Min kommentar: Som om Erdoğan vil la EU eller NATO regulere noe som helst av dette. Han bruker flyktningene som våpen for å tvinge EU til å gi seg årlige milliardoverføringer i euro.)

DWN kaller det tyrkisk-tyske initiativ en «hjelpeløs gest», ikke minst fordi den ikke har noen ryggdekning i NATO. Fra NATO-toppmøtet 10.02.2016 kom det ingen signaler om å støtte forslaget. Tvert om. Det amerikanske tidsskriftet Politico skriver at NATO-talsmenn avviste forslaget kategorisk:

“It isn’t really NATO’s job.”

“NATO doesn’t have any legal mandate nor framework to manage this type of situation,”

USA, som har vært drivkrafta bak samtlige av de krigene som har drevet folk på flukt, ser det ikke som sitt ansvar å løse flyktningeproblemet. USAs representanter i NATO sier at «dette er et problem som EU må løse».

 

 

 

Forrige artikkelSverige och den offentliga lögnen
Neste artikkelNATO vedtok kraftig opprustning i Europa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).