Hvorfor Oxfam har rett i at ulikheten øker voldsomt

0

Jeg har tidligere sitert rapporten fra Oxfam som viser at 62 mennesker eier like mye som den fattigste halvparten av verden. Rapporten viser også at de fattigste blir veldig mye fattigere samtidig som de ultrarike bare blir rikere og rikere. Denne rapporten har falt enkelte tungt for brystet.

Chris Giles i Financial Times gjør sitt for å diskreditere rapporten. Av nokså åpenbare årsaker, må man si. Men marxisten Michael Roberts har tatt seg bryet med å kontrollere argumentene til Giles i artikkelen The 62 billionaires and the truth about inequality.

First, Giles argues that actually the world is getting less unequal in income, and poverty is declining globally.  This is a hoary old argument from the mainstream.  Yes, inequality of income and wealth between countries has narrowed a little and poverty has fallen, as measured.  But this is for one main reason: the tremendous growth in real GDP and living standards for hundreds of millions living in China.  Take China out of the equation and there is no improvement in either inequality or poverty.  And within countries, inequality is rising as the gini coefficient of income and wealth in China and India shows.

Trikset med å føre levestandardsforbedringa for hundrevis av millioner kinesere på verdenskapitalismens konto, kjenner vi til fra Norge også. Her er det Kristin Clemet som er ekspert på å bruke det. Dette har jeg imøtegått her.

Roberts tar for seg argumentene til Giles punkt for punkt og plukker dem fra hverandre, og han viser at om noe, så er situasjonen enda verre enn det som framkommer av Oxfams rapport. Han konkluderer derfor slik:

The Giles critique does not really dent the Oxfam report or the work of authors of the Credit Suisse wealth report, just as he failed to do with Piketty’s data.  There is no getting away from the conclusion that the world is grotesquely unequal in the ownership of cash, bonds, stocks, land, buildings and means of production and in the incomes ‘earned’ by people globally.  It is unequal to the extreme between countries and within countries.  And the evidence suggests that inequality is not being reduced, at the very least, and probably is worsening.

Les hele artikkelen, det er Roberts i knallform.

 

Forrige artikkelTangentbordsslavar bär upp cyberrymden
Neste artikkelTransocean: Økokrim nærmest sjanseløs mot mektige selskaper
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).