– Why I speak out against Islamism

18

Maryam Namazie er en menneskerettsaktivist og kommentator. Hun ble nylig nektet av studentunionen på Warwick University i Storbritannia å snakke om islam og islamisme på universitetsområdet. Studentunionen trakk seinere tilbake denne beslutninga. I en artikkel i The Guardian med tittelen Why I speak out against Islamism kommenterer hun dette:

Historically, criticism of religion has been a crucial aspect of free expression and intrinsically linked with anti-clericalism and the dismantling of that which is deemed taboo and sacred by the gatekeepers of power. Such criticism has been key for social progress. It is also a matter of life and death for many living under Islamist rule, such as in those areas where Isis has seized power, Saudi Arabia, or in Iran where criticism of religion and the state are analogous. There, anything from demanding women’s equality or trade union rights to condemning sexual jihad and the “Islamic cultural revolution” (which banned books and “purified” higher education) can be met with arrest, imprisonment and even the death penalty.

Where Islamists are not in power but have influence – I include Britain here – critics face accusations of racism and Islamophobia to deflect legitimate outrage against Islamism, which I regard as a killing machine and a network with global reach. Atheist bloggers have been hacked to death by Islamists in Bangladesh while UK-based Bangladeshi bloggers have been placed on death lists.

The labelling of much-needed criticism of Islamism as antisocial, even dangerous by left apologists sees dissent through the eyes of Islamists and not the many who refuse and resist. How else are we to show real solidarity with those who struggle against the theocracies we have fled from – if not through criticism? The fight against Islamism and the need for international solidarity apparently does not enter into their calculation.

Even their paternalistic “concern” for British Muslims is incoherent. After all, aren’t many critics of Islamism Muslims too? In fact, Muslims or those labelled as such are often the first victims of Islamism and are at the forefront of resistance.

Maryam Namazie, som altså er en uredd og aktivistisk kvinne på venstresida, setter her fingeren på den vestlige venstresidas misforståtte og de facto paternalistiske skjerming av og forsvar for islamismen. Dette er en kritikk som også i høy grad rammer venstresida i Norge, som vender det blinde øyet til nokså drøye anti-feministiske og anti-demokratiske holdninger så snart de ytres av islamistiske talspersoner. Og dette gjør disse angivelige feministiske og radikale personene på tross av at det nettopp, som Namazie skriver, er muslimske kvinner som rammes i første rekke.

I en artikkel i Bergens Tidende skriver Hilde Sandvik om Kvinnene som stilna (for abonnenter.) Og Arve Henriksen har fulgt opp dette i Aftenposten. Aftenposten har også en artikkel om eksmuslimer som har brutt med islam, og som forklarer hvorfor. (Ville en slik artikkel kunne stått i Klassekampen?)

Anita Farzaneh kom som kvoteflyktning til Norge. Hun har opplevd ubehageligheter fordi hun er ikke-muslim fra et muslimsk land:

- Jeg er blitt spyttet på, og det er blitt opphisset stemning når jeg taler imot disse kreftene. «Du ødelegger livet ditt» og «tror du at vi slipper deg av syne?» er ting jeg får høre.

Venstresida i Norge og Vesten forøvrig svikter de undertrykte kvinnene i muslimske miljøer og de svikter sine egne venstreverdier dersom den opptrer som apologeter for islamismen. Dermed blir den også uten av stand til å føre en konsekvent og effektiv kamp mot undertrykking og fascisme og for frigjøring og ytringsfrihet. Er det ikke på høy tid å ta et oppgjør med denne unnfallenheten?

KampanjeStøtt oss

18 KOMMENTARER

  1. Jeg er enig i at det har vært altfor lite grunnleggende kritikk av islamismen (dogmatisk og voldelig islam) i Norge. Om det er venstresiden som har sviktet her, kan jeg imidlertid si lite om. Men jeg ser to andre årsaker til fenomenet:
    1.Islamofobien har vært så sterk, også uten å bli motsagt skikkelig, at det har vært vanskelig å trenge gjennom med saklig kritikk av islamismen. Prøver en seg på slikt, blir en ganske raskt angrepet av islamofober som hevder at vold og undertrykkelse er islams sanne natur. Og så blir det en diskusjon om det i stedet for den ønskede kritikken av islamismen.
    2.Norges servilitet overfor islamismens praksis i Saudi-Arabia, Qatar, Bahrain, UAR og til dels også Iran og andre steder, har ført til at det ikke forekommer islamismekritikk fra eliten i Norge.
    Det er viktig at denne tilstanden ikke fortsetter, og at venstresiden tar fatt på en grunnleggende kritikk av systemene og læreautoritetene i presteveldene og autokratiene. Men det kan ikke være en kritikk etter mønster fra Hege Storhaug og Selbekk. Den må ta fatt på islamismen slik den praktiseres og forkynnes av dogmatikerne og autokratene, ikke rettes mot troende muslimer slik at disse settes i klemma mellom sin tvil og tro på den ene siden og sine autoritære miljøer og læremestre på den andre.

  2. Islams «sanne» natur er som kristendommens «sanne» natur, helt avhengig av hvem en spør. Ingen av de to religionene bør frikjennes. At vold og undertrykking i islams navn ikke har noe med islam å gjøre, blir like meningsløst som å si at kristensionistenes ukritiske støtte til Israel ikke har noe med kristne (gammeltestamentelige) dogmer å gjøre. For venstresida bør det avgjørende være at reaksjonær islam på lik linje med reaksjonær kristendom skal behandles som en motstander som splitter arbeidsfolk etter kunstige skiller. Muslimer flest er ikke mer glad i reaksjonær islam enn vi er; de fortjener tydelig støtte, ikke taushet og berøringsangst fra venstresida.

  3. Forøvrig er venstresidas bruk av begrepet «islamofobi» ganske meningsløs. Siden jeg er konsekvent imot all organisert religion, er det en logisk konsekvens derav at jeg også er imot organisert islam. Men da mener enkelte på venstresida at man lider av en fobi.Hadde jeg vært en reaksjonær kristen som hisset til et nytt korstog kunne jeg ha skjønt det, men når jeg er imot all organisert religion blir «islamofobi» et meningsløst begrep. Hadde jeg vært en reaksjonær kristen, hadde jeg for øvrig hatt et samfunnssyn ganske likt reaksjonær islam.

    • Begrepet islamofobi er lagd for å hindre kritikk av islam og islamisme. Og venstresida bruker det aktivt, til tross for at Marx slo fast at religionskritikk er forutsetninga for enhver kritikk.

      • Jøss, Marx mente akkurat det samme som meg om dette jo, bare at han sa det med litt færre ord. Økonomisk fyr, Marx. Surprise. Not. 😉

      • Det kan godt være at begrepet islamofobi er laget av noen som ville hindre kritikk av islam. Men det er ikke slik det blir brukt. Det blir brukt om de som hevder at islam, og dermed alle muslimer, har en iboende ondskap i seg. Jeg mener det er svært viktig å bekjempe dette, for viss ikke får vi bare flere jihadister som reaksjon. Men det er like viktig å bekjempe de læreretningene som hevder eller vil bruke voldelige og undertrykkende elementer i islam. Og en må bekjempe de som står for slike utlegninger.

    • «Siden jeg er konsekvent imot all organisert religion…» Hva sier GT, NT og Koranen om organisert religion? At de er forbudte, fordi Gud visste at det ville bli misbrukt. Alle skal ha et personlig forhold til Gud, det står klart og tydelig skrevet. Hva gjorde Jesus? Han fordømte prestene (og dermed rabbier og imamer), fordi de misbrukte Guds Ord, fulgte ikke Guds Befalinger eller Lover, og utførte gjerningen for å få makt. Hva var det vikingene gjorde? Rev ned alle kirker, akkurat som Gud ønsker. Men så kom Olav «den Hellige», som var katolikk, utsendt fra Vatikanet, og fikk endret det hele. En katolikk er ikke en kristen, og Norge ble ikke kristnet med Olav, men avkristnet.

  4. Det er viktig å konfrontere -ismene. Det er viktig fra et radikalt politisk ståsted, av de helt konkrete grunner som nevnes i artikkelen. Bevisstgjøring rundt bruk av religiøse dogmer til manipulative, politiske formål generelt er også viktig. Her er det autoritetene som bør ansvarliggjøres og fotfolket som må bevisstgjøres.

    Men det er mer som er viktig: Tiden må nå være over for en stilltiende aksept av at vanlige folk fremdeles gir næring til disse religionene under henvisning til at «religion er greit nok, bare det blir holdt som en privatsak.» Det er virkelig ikke greit nok. Det må være et mål at menneskene snart skal heve seg over denne drittbøtta av eldgamle forestillinger om universets og menneskets skapelse og eksistens.

    Vi har faktisk mye bedre, mer presise og mer fruktbare måter å betrakte virkeligheten på i dag,Dette kalles vitenskap, og er basert på de etablerte metoder for forskning og reproduksjon av resultater som er etablert innen akademia, dersom noen skulle være i tvil.

    Alle disse gamle dogmene og forestillingene … vi VET i dag at det bare er eventyr og overtro, vi VET hvordan og hvorfor de fikk sin form og har blitt holdt i live til politiske formål, vi VET at det ikke kommer til å redde noen fra noe, og vi VET at de for 999 av 1000 troende ikke gir styrke og tålmodighet, kun forvirring og anledning til å føle seg krenket, og gjerne frykte eller hate noen som «tror» annerledes.

    Det må bort, bort, bort alt sammen, og det er ingen grunn til å behandle denslags vrangforestillinger med den minste respekt. Dette gjelder selvfølgelig absolutt alle trosretninger.

    Vitenskapen har innebygget i seg mekanismer for endring av teser og konklusjoner etterhvert som kunnskapen øker. Det er mer enn man kan si om de andre tankeretningene.

    Før vi får bukt med religioner og overtro vil menneskene alltid være enda lettere bytter for maktens ord og instrukser.

  5. Jeg har sjøl prata med folk på venstresida som unnskylder islamismen med at den er et slags opprør mot imperialismen som «dessverre» har tatt ei uheldig vending. Det er ei mildt sagt farlig vrangforestilling, og forhåpentligvis vil avsløringa av hvordan «våre allierte» støtter IS fjerne disse skylappene. Det er ikke uten grunn at USA og NATO insisterer på å følge et spor som bare styrker de mest reaksjonære muslimske kreftene. Eliten tjener på det, samtidig som muslimske og ikke-muslimske arbeidsfolk blir satt opp mot hverandre. Og det passer også bra med islamistenes og jihadistenes agenda. Og jihadismen har overhodet ingenting med «anti-imperialisme» å gjøre. Jihadismen er i seg sjøl imperialistisk. Skulle islamismen i det hele tatt fortjent noen «forståelse» fra venstresida, burde den ha inneholdt noen venstretendenser. Men de fins ikke, islamismen er tvers gjennom høyreekstrem.

      • Kongefamilien i Saudi-Arabia vet at deres politikk er upopulær i Europa pga de grove menneskerettighetsbruddene. Å støtte reaksjonære muslimske miljøer i Vesten med penger, er jo en måte å kjøpe disse miljøenes lojalitet på. I neste omgang kan så disse miljøene brukes til å påvirke vestlig politikk vis a vis Saudi-Arabia. Det handler altså om makt og penger, ikke om noen mystisk «Eurabia»-konspirasjon.

    • Ja. Og om så både den og kristendommen og jødedommen hadde vært kommunistiske, ville de alle ha stått på sviktende grunnlag i realitetene med sine iboende spøkelseshistorier. Ingen grunn til å være nyansert her. Dette MÅ faktisk bort. Og lykke til med det.

    • Det er ikke komme forbi at reaksjonær jihadisme er en desperat identitetssøkende reaksjon mot imperialistisk undertrykkelse, slik de reaksjonære skriftlærde fariseerne på Jesus tid var en desperat idedentitetssøkende reaksjon mot romersk imperialistisk undertrykkelse. På et individualpsykologisk plan vet vi at overgrep kan medføre at offeret utvikler psykopatologiske trekk hvor enhver konflikt oppleves som en vinn eller tap situasjon, og det å «tape» assosieres til overgrep, og derfor må unngås med alle midler, også krenkelser og overgrep mot andre. Og det er ikke noen prinsipiell eller strukturell forskjell på individuell psykologi og massepsykologi. Erfaringer fra den autoritære venstresiden og sovjetimperialismen understøtter en slik tilnærming til problemkomplekset.

      «Venstresidens unnfallenhet» kan også tolkes som usikkerhet når det gjelder strategi. Det er ikke sikkert at en konfliktforsterkende strategi er det klokeste i denne sammenhengen.

  6. Reaksjonær jihadisme er også et maktmiddel for kyniske hatpredikanter som utnytter sårbare ungdommer. At ungdommer som føler seg marginalisert kan la seg forføre er forståelig. Men maktpersonene bak må konfronteres, og det må avsløres at de i realiteten er imperialismens løpegutter. Venstresidas unnfallenhet kan nok delvis skyldes usikkerhet om strategi, men jeg trur også det skyldes ei slags forestilling om at islam er «de fattiges» religion. Hm, kongefamilien i Saudi-Arabia fattig…? Majoriteten i Sør-Amerika er katolikker, ergo kunne vi like gjerne ha forestilt oss katolisismen som «de fattiges» religion. Men da hadde vi fått samme forklaringsproblem ift Vatikanet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.