Libyakrigen: – Alle partiene på Stortinget, og mediene, ansvarlige

22
Havnebyen Sirte før og etter Norges bombing.

Klassekampen har i dag en lederartikkel undertegnet Bjørgulv Braanen, som jeg tillater meg å sitere i sin helhet:

• Norges sentrale rolle i bombingen av Libya som førte til Gaddafi-regimets fall, er igjen kommet på dagsordenen etter Terje Tvedts artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Regjeringens beslutning var åpenbart ikke basert på noen selvstendig vurdering av situasjonen i Libya, men kom som et direkte resultat av press fra Nato-land som Storbritannia, Frankrike og USA. Norge skulle være blant de mest lojale i den innerste, lojale Nato-kretsen. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) satte all prestisje og ære inn på at Norge skulle være en sentral deltaker i denne «koalisjonen av villige». Det mest graverende var likevel at Norge fortsatte bombingen, selv etter at det var åpenbart for alle at Nato brøt fundamentalt med FN-mandatet som gikk ut på å opprette en flyforbudssone for å få til en våpenhvile.

• Den afrikanske union (AU) arbeidet febrilsk for å få i stand en våpenhvile, og Gaddafi godkjente vilkårene fra AU vilkårsløst. Han aksepterte også å avholde demokratiske valg under internasjonal kontroll. Også FNs generalsekretær Ban Ki-moon krevde en umiddelbar våpenhvile. Alle disse forsøkene på å få til en løsning ble fullstendig avvist av Nato, som fortsatte bombeaksjonen til regimet var styrtet og Gaddafi drept. Opplysningene om dette var tilgjengelig og vel kjent i Norge, ikke minst gjennom Klassekampens journalistikk og kommentarer. Politikerne sviktet grovt sin rolle, ved ikke å informere den norske befolkningen om hva som var i ferd med å skje. Norge var også villig til å fly oppdrag og ta ut mål som mange andre nasjoner vegret seg for og bidro derfor til å undergrave FN-mandatet, ved å utvide definisjonen for hva som var akseptable mål. Det var også graverende at våpenhvileforslagene og Gaddafi-regimets vilje til forhandlinger nesten ikke var nevnt i andre norske medier enn Klassekampen. Ikke et eneste parti på Stortinget eller et eneste regjeringsmedlem tok til orde for å stoppe krigen, selv om den var et åpenlyst brudd med FN-mandatet. Libya-krigen er derfor også en fortelling om hvor uselvstendig norske politikere og norske medier kan være. Andre land klarte å holde hodet kaldt.

Min kommentar:

Det er fire og et halvt år siden den skammelige og forbryterske krigen startet. Som leserne vil vite, har jeg i tallrike artikler prøvd å grave i ansvaret, i fortielsene og i konsekvensene av det som skjedde i mars 2011 og framover. Og det skal være sagt; det var ikke bare i 2011 at politikerne og mediene sviktet. De har sviktet hver dag siden. Terje Tvedt har kommet på banen med en ramsalt og avslørende kritikk av beslutningsprosessen. Hvorfor har ikke medier med tilstrekkelig med penger og folk gjort denne jobben for lenge siden? Braanen, som her har formulert en helt riktig kritikk, kan ta med seg dette spørsmålet i neste redaksjonskonferanse og spørre: Hvorfor gjorde ikke vi denne jobben?

KampanjeStøtt oss

22 KOMMENTARER

  1. KK skal rimeligvis ikke skånes, men jeg synes ikke det er grunn til spesielt å rette skytset den veien i denne saken.

    For øvrig: Vil det norske samfunnet tåle en granskning, for ikke å snakke om en krigsforbryterprosess mot mulige ansvarlige i denne saken? Bare tenk tanken! BB-saken ville fortone seg som en fillesak om fyllerør til sammenligning. Ikke at jeg tror en slik utvikling er realistisk, men jeg ser nesten for meg rent apokalyptiske tilstander bare ved forestillingen.

    • KK har gjort en del bra i kritikken av Libya-krigen. Ikke minst spilte Braanen og avisa en viktig rolle i 2011 da redaktøren tok klart avstand fra krigen mot Libya. Uten det tror jeg venstresida ville ha kommet enda verre ut. Jeg har også gjengitt et par viktige oppslag underveis som jeg både har rost og framhevet.
      Det jeg etterlyser er den iherdige og gravende journalistikken, den som snur alle steiner og ikke gir seg før alt er avslørt. Den rollen har KK dessverre ikke spilt. Den rollen har vært ledig, og det hadde kledd avisa godt å ta den.
      Siden det ikke er noen foreldelse på den typen forbrytelser som er gjort her, kan man tenke seg at et gjenoppstått Libya, for eksempel, reiser en internasjonal sak mot de ansvarlige. Denne saka forsvinner ikke sjøl om norske politikere håper det, og sjøl om mediene hjelper dem så godt de kan.

  2. Klassekampens evne og/ eller vilje til å følge opp viktige saker over tid er litt svak på flere områder synes jeg. Sjøl om avisa har begrensede ressurser savner jeg at de kan følge opp noen saker over tid om nødvendig på bekostning av stadige oppslag på bakgrunn av » dagens utspill» fra forskjellige politikere.

    • Det skorter ikke helt på «ressursene» Helge, men paradoksalt å bevare ressursene… Et illebefinnende Norge har pådratt seg i form av våre investeringer. Og pr. i dag er «pulsåren» til Braanen og KK dessverre avhengig av at hjertemuskelen har denne «pacemakeren» (NOT peacemaker) for å kunne eksistere. Tror neppe han genuint er komfortabel med dagens situasjon… I fjor hadde de et resultat før skatt på 2 921 000,-
      http://journalisten.no/2015/07/klassekampen-ligger-til-bli-arets-pressestottevinner

      • En tilføying til ettertanke. Bjørgulf Braanen og Klassekampen kunne nok ha kommet seg unna respiratoren hvis journalistikk ble prioritert – uten å måtte taste med silkehansker. Salgstall ville ha økt på bekostning av Schibsteds fall i profittjournalistikk som igjen vil få en konsekvens for vårt «sosialkontor» SPU/NBIMs børsverdi og avkastning – mht til våre investeringer. Å gå i krig i påvente av en nødvendig omstilling for å betale regninger, er et forkastelig problem KK fullstendig er klar over. Hele finansøkonomien vi tar del i har tatt steget tilbake til den ville vesten. Hvem som skal bygge fremtiden er et spørsmål om hva noen er villig til å ofre.

  3. Så kan en reflektere over hva det som skjedde i Libya har hatt å si for Assads måte å håndtere opprøret i Syria på. Assad så jo hva som skjedde med Gadaffi og at NATO allierte seg med jihadister i Libya. Kunne situasjonen i Syria vært en annen hvis NATO hadde latt AUs plan få en sjanse i Libya? Det blir bare spekulasjoner, og det er ingen grunn til å forsvare Assad, men likevel…

  4. Det er all grunn til å reflekterer over Norges rolle i kriger og konflikter, men jeg har i lys av denne kritikken ofte lurt på hva som ville skjedd i Libya om ingen hadde grepet inn. Ville vi da fått en Syria-liknende borgerkrig? Eller et blodbad på sivile opposisjonelle, iverksatt av Gadaffis morderbander ?

    • Nei, det ville ha i så fall ha krevd en intervensjonskrig sv den typen Vesten og oljediktaturene har ført og fører i Syria. Morderbandene var våre allierte, og nåå har de makta på bakken.

  5. «Despotiet Syria», «despoten/slakteren Bashir al Assad» og lignende karakteristikker brukes jevnlig i den offentlige samtalen om Syria-katastrofen. For hva jeg vet har det vært/er det mer eller mindre berettiget å omtale Assadregimet med slike betegnelser. Det er blitt et problem at jeg ikke vet. Hvilke noenlunde pålitelige kilder, som samtidig er overkommelige og tilgjengelige, finnes det hvis man vil lese seg litt opp på regimets karakter og meritter. Kan noen tipse?

    • Jeg synes at Middle East Eyes (MEE) har gode artikler fra Midt-Østen. Der bidrar også vestlige journalister, forfattere og akademikere og ledes av den tidligere Guardian journalisten og lederen David Hearst. Med tidligere tilknytning til Guardian er de kanskje litt mer til venstre enn det som er nøytralt….?. Ønsker imidlertid at MEE hadde enda flere journalister direkte i Midt-Østen. En annen som generelt gir en helt ny og forfriskende vinkling på sakene er Asia Times.

      Jeg har ikke kommet over andre kanaler som er like nøytral som MEE. Mesteparten av de større og mer kjente del av pressen er fra land som deltar i Syria krigen på en eller annen måte. Men det betyr ikke at det ikke er verdifullt det de skriver, men det bør suppleres med andre kilder.

      • Bøker om Syria-krisen har jeg desverre ikke hatt tid til å lese. Har en ebook av Patrick Cockburn som heter «The Jihadis Return. ISIS and the new sunni uprising» fra forlaget OR Books. Patrick Cockburn har skrevet flere kritikerroste bøker fra Midt-Østen. «Syria: Descent Into The Abyss: An unforgettable anthology of contemporary reportag» kan meget vel være det du leter etter. Søk ellers på Amazon etter Patrick Cockburn. «Syria burning» av Charles Glass utgitt på OR Books kan også være det du leter etter.

        • En annen bok som er anbefalt av andre: Reese Erlich: «Inside Syria: The Backstory of Their Civil War and What the World Can Expect» med forord av Noam Chomsky.

  6. Den norske Libyabombingen var Jens’ svenneprøve. Han avla eksamen, og besto den med glans, så han ble belønnet med toppjobb i NATO. Det gjenstår å se hva som blir Ine Tittentei Eriksens svenneprøve, men hun virker ihvertfall ivrig nok og logrer villig med halen overfor USA. Kanskje hun får lov til å bombe Syria med sine nyervervede kampfly, eller kanskje hun får en annen oppgave. Sikkert er det ihvertfall at millioner av mennesker ennå må slaktes og drives på flukt for å sikre USA og Israel nok Lebensraum, og for å få tatt knekken på velferdsstatene her i Europa.

    • I prinsippet en vakker tanke, men de flyene får nok bli en annen, fremtidig forsvarsministers claim to fame. Norges F-35 blir jo aldri verden klare for skarpe oppdrag så fort at ikke «Syria-krigen» som luft-til-bakke-angrepsmål er historie. Men hvis de noensinne blir klare, er det nettopp slik tjeneste de er mest egnet til, ikke forsvar av Norges befolkning og territorum. Brrrh.

  7. Problemet med norsk media er at det er minst like mye i lomma til politikerne som de kritiserer russisk media for å være i lomma til Putin.

  8. Det var også lignende toner fra SV etter Jugoslavia-krigen. «Det var riktig å støtte krigen i utgangspunktet, men den tok ei uheldig vending» eller noe i den duren synes jeg å huske at jeg hørte. SV må nok lete ei stund til etter en krig som tar ei «heldig» vending. SVs problem er at immunforsvaret mot NATOs massive propagandaapparat er for dårlig vedlikeholdt. Og når de først er smittet, er det for sent.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.