Hva med en realitetsorientering av flyktningepolitikken?

83

Det virker som en evighet siden april 2015 da norsk politikk var dominert av diskusjonen om vi skulle ta i mot 10.000 syriske flyktninger. Det politiske establishment var svært fornøyde med seg sjøl da de endte med 8000 – over tre år. Det ble regnet som direkte ufint å spørre om hva dette skulle koste. Nå snakker man om 60.000 flyktninger og milliardkostnader. Noe har skjedd i mellomtida. Men hva er det som har skjedd – egentlig?

erna og flyktninger

Blikk fra sør

Da diskusjonene gikk om de 10.000 flyktningene som ble til «8000 over tre år» tillot jeg meg å bemerke at ”Tallet er ikke 10.000 – det er 16 millioner” for å minne om det store bildet. Virkeligheten har for lengst sprengt tallene fra i vår og det snakkes om 60.000 flyktninger innen utgangen av 2016, og kanskje langt flere.

Kort sagt: myndighetene har ikke peiling, og de aner ingenting verken om konsekvenser eller kostnader. Er det på tide å få en smule realisme oppe i all svadaen?

Det er noen fordeler med å se norsk debatt fra Italia. Massevis av detaljene blir borte, men hovedlinjene blir tydeligere. Og det ser ut for meg som om det brukes både gode og dårlige argumenter om hverandre, og til dels helt motstridende argumenter i samme setning.

Gode og dårlige argumenter

Eksempel: ”Vi har en plikt til å ta i mot folk i nød – dessuten vil det lønne seg for oss.” Første ledd er empatisk-humanistisk, mens andre ledd er basert på egennytte. De to slår hverandre i hjel.

Det har også vært en sterk motvilje mot å diskutere kostnader. ”Man snakker ikke om pris når folk er i nød.” Men all politikk koster. Politikk handler om å prioritere ressursbruken. Er man ikke ærlige om hva en gitt politikk koster, så er man uærlig, og da blir det en ubehagelig oppvåkning når regningene kommer på bordet.

På avstand ser det imidlertid ut som om det politiske Norge er i ferd med å innse at migrasjonspolitikken også har ei kostnadsside. Men det ser også ut til at det foreløpig er liten vilje eller evne til å finne ut hva denne kostnadssida er, for ikke å snakke om hvordan den skal dekkes inn.

Det er ikke min oppgave å foreslå noen immigrasjonspolitikk, jeg er mer opptatt av analyse. Jeg har stor sans for argumentet om at vi må ta imot folk som er i nød og at vi må verne om asylinstituttet. Men nettopp fordi det er så viktig å gjøre dette, må det ikke undergraves av andre agendaer.

Under valgkampen leste jeg et utspill fra Rødt i Nordland som sa: Nordland trenger 10.000 syrere, for å redde Nord-Norge. Det er mulig at dette stemmer. Men det er ikke noe humanistisk argument. Er det noen som trenger 10.000 kompetente syrere enda mer enn Nordland, så er det Syria, når landet skal bygges opp igjen. Forslaget forutsetter at man får tak i lett integrerbare syrere, som fort kan komme i vanlig jobb, altså den typen folk som det er aller mest behov for i hjemlandet. Og det forutsetter at de 10.000 syrerne vil jobbe i Nordland. Siden vi ikke har stavnsbånd, så finnes det jo ingen garanti for det.

Argumentasjon som går ut på at Norge, Tyskland, EU skal løse sine demografiske problemer gjennom immigrasjon er heller ikke humanistisk, den er nyliberal. For det første stiller den ikke noe spørsmål om hvorfor for eksempel Tyskland, og i enda større grad Italia har en så lav fødselsrate. Hva kommer det av at for eksempel italienske kvinner føder så få barn? Det mange italienske kvinner sier, og som italienske studier viser, er at kvinnene føder så få barn fordi Italia er et lite kvinne- og barnevennlig samfunn. De offentlige ordningene er så dårlig tilrettelagt for at kvinner skal kunne kombinere jobb og familie, at mange kvinner enten gir opp å få barn, eller kanskje gir seg med ett barn. Dette er kvinneundertrykking, og det løses ikke ved immigrasjon, men med kamp for kvinnefrigjøring.  

Et annet argument går sånn: Europa er rikt, Afrika er fattig. Folk må få komme hit for å få del i rikdommen. Dette er feil på svært mange nivåer. Det er en nyliberal tanke at folk oppnår rikdom gjennom migrasjon. En anti-imperialist ville si at flertallet av afrikanerne er fattige, ikke fordi Afrika mangler ressurser, men fordi kontinentet er offer for imperialistisk plyndring og korrupte lokale kompradorer som raner rikdommene fra folket. Et anti-imperialistisk svar på dette er ikke migrasjon, men frigjøring fra imperialismen og oppbygging av økonomien i de afrikanske samfunnene basert på egne ressurser.

(Når gikk venstresida over fra anti-imperialistiske til nyliberale argumenter i utviklingspolitikken?)

Argumentet er også feil på andre nivåer. Afrika har 400 millioner mennesker som lever for under 2 dollar dagen. Det er ingen løsning for dem å komme til Europa, som med sine 500 millioner mennesker ikke er stort større enn Sudan. De vil fortsatt være fattige og ende opp i en annen form for elendighet, uten mulighet til å løse problemet gjennom frigjøring av landet sitt.

Den norske rikdommen

Ta Norge. Mange, inklusive folk på venstresida, tror at Norge er rikt på grunn av olja. Dette er svært overflatisk. Norge var rikt før olja. Det er mange grunner til det, men de viktigste er knytta til organiseringa av arbeidet. Til manges forbløffelse og enkeltes irritasjon er Norge blant de landa i verden med høyest produktivitet, ja helt på topp på OECDs liste. Det kommer ikke av at vi jobber så fordømt hardt, for det gjør vi nok ikke. Men vi får mye igjen for den innsatsen vi gjør. Norge ligger til og med blant topp seks når det gjelder land det er lett å drive forretninger i, til enda større frustrasjon for Civita-liberalere.

Jeg tror det blant annet kommer av at vi lever i en tillitsøkonomi, at det kommer av svært høy sysselsettingsgrad og at det kommer ikke minst av at kvinnene i høyeste grad deltar i produksjonslivet.

Ta tillitsøkonomien. Norge er svært mye mer effektivt enn Italia. I Italia har vi ikke den tilliten på kryss og tvers i samfunnet som vi har i Norge. I Italia har man en grunnleggende mistillit til staten, til det offentlige, til folk i nabobyen og folk i andre deler av landet. Dette forsøker man å løse ved hjelp av et byråkrati (som ingen har tillit til) og flere lover enn noe annet land i Europa. Dette har med historiske forhold å gjøre. Den norske tillitsøkonomien oppsto ikke i fjor eller i 1945. Den er skapt gjennom hundrevis av år, og den nådde antakelig sitt høydepunkt under sosialdemokratiets glansperiode. Men det pussige med tillit er at sjøl om det kan ta lang tid å bygge den opp, så kan den forsvinne veldig fort. Og er den først borte, så tar det svært lang tid å gjenskape den.

Ta sysselsettinga. I 2008 nådde Norge en sysselsettingsgrad på 78%. Siden har den falt noe, men Norge ligger fortsatt svært nær toppen internasjonalt. USA har til sammenlikning en sysselsettingsgrad på 62,5%, og den har vært fallende i mange år.

Den høye sysselsettingsgraden og det velorganiserte arbeidslivet med høyt kvalifisert arbeidskraft representerer en mye større formue enn olja.

Hva slags integrasjon?

Hvis man erstatter dette med en oppløsning av det organiserte arbeidslivet, slik vi har sett i bygg- og anlegg og i transport, vil denne delen av den norske rikdommen forvitre. De rike entreprenørene, som utnytter seg av billig, importert arbeidskraft, blir nok vesentlig rikere. Men landet som sådan blir fattigere.

Hvis man får en immigrasjon som leder til religiøse ghettoer og parallellsamfunn, vil man sette tillitsøkonomien på spill. Hvis man får en immigrasjon der en stor del av kvinnene holdes nede i en patriarkalsk struktur, som vi knapt har historiske eksempler på i Norge, vil dette også ha en økonomisk pris for nasjonaløkonomien.

Hva slags kostnadsbilde man får, er derfor ikke gitt. Det er avhengig av hva slags politikk man fører. Jo mer segregasjon og handlefrihet for religiøs obskurantisme, jo dyrere blir det.

Hva blir kostnadene?

For et halvt år siden var det omtrent forbudt i Norge å snakke om kostnadene ved immigrasjonspolitikken. Nå snakker plutselig alle stortingspolitikerne om at det kommer til å koste, selv følelsesmennesket Knut Arild Hareide. Fra utlandet er det ikke lett å forstå hvordan man plutselig gikk fra det ene til det andre. Men la nå det være et mysterium. Mye viktigere er: Hva slags kostnader snakker man om og hvilke utredninger ligger til grunn?

Statsminister Erna Solberg snakker om en kostnad på 10 milliarder – bare som en start. Hvordan vet hun dette? Hva er tallmaterialet? Trygve Hegnar snakker om en langtidskostnad på 767 milliarder. Er han fullstendig på bærtur, eller er det noe i det han sier?

Man snakker om beløp som med ett slag nuller ut det meste av det politikerne krangler om i en middels valgkamp, og det skjer på et grunnlag som knapt kan spores opp.

Hva er det man tenker seg? Skal kommunene leie boliger til flyktninger og migranter til 60.000 i måneden fra asylspekulantene? I så fall blir det lite stas å være kommunepolitiker rundt i landet når man kommer til de andre postene på kommunebudsjettet.

Hvorfor ser det ut til at politikerne uten videre går ut fra at en håndfull spekulanter skal kunne samle seg eventyrformuer på nød og skattepenger?

Og hvilke statlige og kommunale budsjetter skal skjæres ned for å dekke inn de økte kostnadene?

Nå har norske politikere forsøkt seg med en følelsesbasert politikk en stund, og de har kjørt seg langt opp på skjæret. Hva med å forsøke en kunnskapsorientert politikk i til en avveksling? I et land som elsker utredninger, er det ikke en utredning å se, bare løse antakelser og forvirring. Kan det fortsette sånn?

 

KampanjeStøtt oss

83 KOMMENTARER

  1. Det er klart at det å ta imot traumatiserte krigsflyktninger kommer til å koste i form av økte offentlige kostnader. Dette er begrensa grad folk som kan gå direkte inn og ta de jobbene vi i Norge mangler kvalifisert arbeidskraft innen. Det er selvsagt illusorisk å tro at vi løser slike utfordringer via flyktningekrisa. Men det er nettopp av samme grunn viktig å understreke at flyktningemottaket IKKE vil bidra til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår på samme måte som det EØS-innvandringa har gjort innen særlig bygg og anlegg. Tvert imot vil den innledningsvis lave forventa yrkesdeltakelsen forutsette flere ansatte innen offentlig sektor blant nordmenn og innvandrere som allerede bor her, og mange av disse arbeidsplassene, med blant annet renhold og kantinetjenester på asylmottak, er arbeidsoppgaver som ikke krever spesialutdanning. Flyktningemottaket kan dermed, så fjernt fra å bidra til å løse utfordringer med MANGEL på arbeidskraft, bidra til å løse det motsatte problemet; en økning i arbeidsløshet blant vanlige arbeidsfolk.

    Flyktningemottaket kan altså bli en, for politikerne ufrivillig, keynesiansk sysselsettingsmobilisering. Keynes mente jo at det i perioder med arbeidsløshet var bedre å sette folk til å grave helt meningsløse grøfter, framfor å la dem gå arbeidsløse. Og mottak av krigsflyktninger er jo selvsagt alt annet enn meningsløst. Det betyr ikke at det ikke hadde vært bedre om flyktningene slapp å flykte fordi krigen slutta. Da kunne vi brukt den samme arbeidskrafta til å pusse opp skoler og barnehager og gjøre en rekke andre offentlige oppgaver som i for liten grad blir gjort i stedet. Men det spørs det om politikerne våre hadde villet. Så i det perspektivet kan arbeiderklassen i Norge faktisk tjene på flyktningetilstrømninga, ut fra de samme premissene som tilsier at arbeiderklassen åpenbart taper på den høyproduktive EØS-innvandringa. Borgerskapet vil derimot tape tilsvarende, og det kan også være positivt i den forstand at det vil tvinge borgerskapet til å tenke på om Norge kanskje i for stor grad fører en utenrikspolitikk som bidrar til å videreføre krigen i Syria. Alt i alt er det derfor all grunn for venstresida til å fortsette å argumentere for at Norge har en moralsk og politisk forpliktelse til å ta sin del av ansvaret for 16 millioner krigsflyktninger fra Syria.

    • Her forutsetter du at alle som kommer er traumatiserte krigsflyktninger. Noen er det, men mange er jo arbeidsmigranter. Du forutsetter at det er lavkvalifiserte jobber tilgjengelig i en økonomi med økende arbeidsløshet. Hvem skal betale for dette? Hvilke offentlige budsjetter?
      Og du fortsetter å argumentere nyliberalt, altså migrasjon i stedet for frigjøringskamp.

      • Jeg har gjort er, som du hevder å ville gjøre, først og fremst å analysere de konkrete virkningene, ikke bare nasjonaløkonomisk men i et konkret klasseperspektiv. Og det jeg viser, er at mottak av krigsflyktninger uten gode forutsetninger for på kort eller mellomlang sikt komme inn på det norske arbeidsmarkedet virker stikk motsatt av det inntak av faglærte, effektive og billige arbeidstakere fra EØS-området gjør, både på godt og vondt.

        Nasjonaløkonomisk er det liten tvil om at Norge tjener på EØS-innvandringa. Vi får levert ferdig utdanna fagarbeidere levert rett inn på arbeidsmarkedet, hvor de umiddelbart begynner å betale skatt, noe som åpenbart er billigere enn å betale for at de har fått barnetrygd og gått gjennom offentlig betalt barnehage, grunnskole og videregående skole først. Alle norske borgere kan sånn sett tjene på dette, men for arbeiderklassen blir tapet, i form av en mye hardere konkurranse om jobbene, og nedoverpress på lønningene, trolig større enn gevinsten i form av mulig reduserte skatter i forbindelse med de lavere kostnadene som forbindes med å utdanne deres polske konkurranter til jobbene. For borgerskapet blir det en dobbelt vinn-vinn; både lavere skatter ved lavere offentlige velferdsutgifter, i hvert fall så lenge arbeidsmigrantene ikke tar med seg familiene sine hit, og samtidig nedoverpress på lønnsnivået for arbeiderne. På den positive sida for arbeiderklassen, er det faktum at borgerskapet, som uansett besitter den politiske makta, ved å bruke innvandrings som virkemiddel for å nå sitt politiske mål om å øke tilgangen til arbeidskraft, kanskje vil bli mindre opptatt av å bruke stram finanspolitikk, i form av hardhendte kutt i offentlige utgifter, for å oppnå det samme resultatet, med de konsekvensene dette har i form av dårligere offentlige tilbud for hele befolkninga.

        Nasjonaløkonomisk er det tilsvarende liten tvil om at Norge taper på å ta imot krigsflyktninger. Ikke alle er traumatiserte, men et tilstrekkelig antall til at arbeidsdeltakelsen vil være betraktelig mindre enn for gjennomsnittet. Det er det også andre grunner til, og i motsetning til arbeidsmigrasjonen, kommer krigsflyktningene gjerne som hele familier. Det blir altså økte velferdsutgifter relativt til de økte skatteinntektene, som betyr et høyere samla skattenivå, altså en kostnad for hele befolkninga som betaler skatt, og fordelinga av denne kostnaden mellom ulike grupper er selvsagt et politisk spørsmål som ikke direkte påvirkes av mottaket av flyktninger i seg selv. Men vi ser nå helt konkret at kostnadene ved dette kan medføre at det kuttet i formuesskatten som regjeringa ville videreføre også i år, kanskje ikke blir noe av likevel.

        De økte velferdsutgiftene har selvsagt sammenheng med at mennesker må ansettes for å ta vare på alle flyktningene på ulikt vis. Det betyr flere arbeidsplasser for den opprinnelige befolkninga relativt til det antallet jobber som flyktningene kan besette. For borgerskapet er det altså, stikk motsatt av EØS-innvandring bare tap-tap, mens for arbeiderklassen vil det på samme måte som med EØS-innvandringa være både tap og vinn; og da igjen stikk motsatt. På den negative sida mulighetene for høyere skatter (selv om det ikke er gitt at de økte skattene vil ramme arbeiderklassen, siden det er et politisk fordelingsspørsmål) og på den positive sida flere arbeidsplasser i mottakssektoren med alle sine ringvirkninger, og dermed også tilhørende oppover press på lønningene i alle sektorer som blir berørt.

        Det du gjør, er å summere alle mulige negative virkninger og framstiller det som nøytral analyse, mens det jeg gjør er å faktisk se på de konkrete pluss- og minussidene for det norske samfunnet og ulike grupper i det norske samfunnet. Det er ikke «nyliberalt», tvert imot. Nyliberalt er det derimot å bare analysere virkningene fra et arbeidsgiverperspektiv og ikke se at virkningene i alle situasjoner kan være stikk motsatt for arbeiderklassen.

        Når vi først er inne på å bruke skjellsord mot hverandre, kan jeg også si at det å ensidig summere mulige negative effekter for det norske samfunnet, uten å ta i betraktning de positive sidene, kan karakteriseres som typisk høyrepopulisme. Ikke dermed sagt at det er vurderinga av pluss og minus for det norske samfunnet som skal avgjøre nivået på vårt mottak av flyktninger. Det må selvsagt være flyktningenes individuelle menneskerettigheter og situasjonen de flykter fra som avgjør dette.

        • Så vidt jeg skjønner har du ikke lagt fram noen dokumentasjon på at Norge tjener på raseringa av det organiserte arbeidslivet som folge av EØS. Du påstår det, men det er ikke akkurat det samme.

          Du sier også at den økte flyktningebefolkninga vil skape flere jobber. Men hvem skal betale dem? De må dekkes over offentlige budsjetter og konkurrere med skoler, barnehager, veier, eldreomsorg osv. Med andre ord har du ikke presentert noen oppside. Det er ikke kapitalen dette går ut over, men arbeiderklassen enda en gang.

          • Når det gjelder samfunnsøkonomisk gevinst på EØS-innvandringa, har ikke vist til konkrete kalkyler, og det har heller ikke du. Jeg har derimot vist til en konkret forklaring på at det vil være sånn: «Vi får levert ferdig utdanna fagarbeidere levert rett inn på arbeidsmarkedet, hvor de umiddelbart begynner å betale skatt, noe som åpenbart er billigere enn å betale for at de har fått barnetrygd og gått gjennom offentlig betalt barnehage, grunnskole og videregående skole først.» Hvis du er uenig i analysen får du vise hvorfor den er logisk ugyldig, ikke påstå at argumentasjonen aldri ble framlagt.

            Når det gjelder hvem som skal betale for de økte kostnadene ved flyktningemottak, er det som sagt før, et politisk spørsmål. Dersom det skapes aksept for at dette skal medføre kutt i andre offentlige velferdstiltak, er det dette som skjer. Dersom det mobiliseres tilstrekkelig kraft bak at det må være de som tåler det mest som må ta regninga i form av økte skatter, kan det bli sånn.

            Det det handler om er å skape et politisk klima hvor det blir umulig for en borgerlig regjering å finne rom for virkelig kraftfulle kutt på skoler, barnehager og eldreomsorg, uten å øke sannsynligheten betraktelig for å bli stemt ut av regjeringskontorene om to år. Det som kan gjøre det mulig for en blå-blå regjering å gjennomføre slike kutt, og likevel vinne valget om to år, er om venstresida ikke motmobiliserer effektivt nok mot Frps flyktningealarmisme, slik at Frp kan vinne stemmer fra arbeiderklassen på dette, på tross av velferdskutt. Ved kommunevalget i høst fungerte den flyktningehumanistiske mobiliseringa som en spikermatte for Frps valgkampbil, noe som er hovedforklaringa på de blå-blås valgtap, og dermed på at privatiseringspolitikken har fått en bråstopp i en kommune som Oslo, med Rødt som støtteparti for et rødgrønt byråd.

          • «Vi får levert ferdig utdanna fagarbeidere levert rett inn på arbeidsmarkedet, hvor de umiddelbart begynner å betale skatt, noe som åpenbart er billigere enn å betale for at de har fått barnetrygd og gått gjennom offentlig betalt barnehage, grunnskole og videregående skole først.» Dette er ikke annet enn illusjoner og naive drømmer – det er ikke roboter vi snakker om. Dette fordrer at det er ledige arbeidsplasser, noe det er lite av: at det er ledige boliger der det er ledige arbeidsplasser, noe det er lite av; at de som har ledig bolig er villige til å leie ut til flykninger, noe som ikke alltid skjer; at flyktningene er villige til å dra dit det er ledige jobber og boliger, noe som man har blandet erfaring med; at flykningene kan norsk, noe de ikke kan; at lønnen de tilbys og energien de nedlegger i arbeid gir bedre samlet resultat enn trygd, noe som sjeldent er tilfelle. Ergo: et slikt argument faller på sin egen urimelighet.

            «Når det gjelder hvem som skal betale for de økte kostnadene ved flyktningemottak, er det som sagt før, et politisk spørsmål.» Det er skattebetalerne som finansierer dette, ikke politikerne, som både direkte og indirekte har skyld i flykningstrømmen..

        • Du forstår joikke grunnprinsippet i en økonomni en gang. Sekundære arbeidsplasser må betales av de pengene som kommer inn i skatt fra de som jobber i eksportindustrien. Jeg ser ser at du skriver mye, men det hadde vært bedre med noen få setninger med mening i. Har du noen sinne vært i den situasjon at du har hatt ansvar for arbeidstagere?
          Jeg sitter her med en utskrift fra e-24 fra 2012. -«99 av hundre jobber går til innvandrere!», står det. «-Bare 203 flere nordmenn ble sysselsatt året før. Blandt innvandrerne var veksten på 26 797 jobber»(SSB). Vi skal vel ikke i tillegg begynne å lage «liksom jobber» til dem slik de gjør i Sverige? Ikke rart at nordmenn ikke ser seg råd til å stifte familier og stadig utsetter å få barn?
          Jeg så forrestn at regjeringen juksermed SSBs tall for sysselsetting i år da de ikke tar med veksten i folketallet. Men vent litt, -disse går på norskurs over fire timer i uka og regnes da som sysselsatte.

    • «Flyktningemottaket kan dermed, så fjernt fra å bidra til å løse utfordringer med MANGEL på arbeidskraft, bidra til å løse det motsatte problemet; en økning i arbeidsløshet blant vanlige arbeidsfolk.»

      Denne setningen gir lite mening for meg. Men hvis jeg har forstått essensen i innlegget ditt riktig, går du inn for en form for sysselsettingspolitikk der du ser det som meningsfylt å gi asylsøkerne en jobb, uansett hva jobben går ut på? Altså at asylsøkerne kan ansettes av staten til å være støttekontakter for hverandre f.eks?

      Lykke til med å forklare det norske folk at det er bærekraftig??

  2. Jeg ble litt forvirret da jeg leste innlegget ditt, Pål. Hvor vil du hen? Hva er alternativet til å ta imot flyktninger, som vi til og med er pliktige til etter internasjonale avtaler? Vi kan diskutere hvordan i skal forholde oss til dem – hvilket jeg synes Torgeir Salih Holgersen gjør på en god måte. Men om du er aldri så opptatt av langtidsplanlegging – dette lar seg faktisk ikke gjøre i en slik situasjon, og det må vi faktisk leve med. Om nordmenn flest skulle gå litt ned i levestandard – ærlig talt, de aller fleste av oss ville tåle det, så fikk man prøve å holde de svakeste «over vannet» . For det jeg blir mest provosert av i det foreliggende forslag til nasjonalbudsjett, er jo at man fremdeles regner med vekst for de fleste, til og med i «økonomiske nedgangstider» pga oljeprisen.. At du også tenderer til å mene at fortsatt vekst er viktigere enn å komme flyktninger til hjelp, forundrer meg. Ellers vil jeg understreke at jeg er enig med deg i at det er Syria som lider størst tap ved å miste svært mange av de best kvalifiserte når det gjelder å bygge landet opp igjen. Men det uttrykker de jo også sjøl i stor grad, så om ikke krigen drar alt for langt ut, vil vi nok oppleve også en tilbakevending – forhåpentligvis da på en litt mer sivilisert måte enn det de har vært nødt til å benytte nordover. Ellers er det en uhyggelig massesuggesjon og falske tilbakemeldinger når det gjelder «fluktrutene» og det å legge ut på disse – de jeg kjenner som har flyktet («I dag» i Klassekampen) endte til slutt i Tyskland, men de uttrykte da at de ikke ville ha dratt, om de hadde visst hvor jævli det var. Da hadde de valgt en annen løsning, f eks Tartous i Syria, som sjølsagt også er overbefolket. Negative tilbakemeldinger er generelt en stor mangelvare.

    • Min artikkel handler stort sett om å sortere argumenter og å etterlyse en kunnskapsbasert politikk.
      Og som du ser, er jeg for de humanistiske argumentene og motstander av de nyliberale. (Vi er så gode at vi tar imot flyktninger – dessuten tjener vi på det.)
      Jeg arumenterer ikke for vekst, eller nedgang for den saks skyld.
      Og jeg etterlyser anti-imperialisme i stedet for nyliberalisme. Å gå inn for å løse 16 millioner syreres problemer i Europa betyr en brutal avfolkning av landet, og de vil ikke komme til å få det bra i Europa. Det vet du like godt som meg. Assange hevder at avfolkning av Syria er en del av USAs strategi. Kanskje det, ikke vet jeg. Men det kan jo se sånn ut.

      • En humanitær krise i form av en voldsom flyktningestrøm ut av Syria som ikke kommer seg noe sted, og hvor flyktningene står i fare for å dø umiddelbart, kunne klart vært en del av en politisk strategi for å legitimere militær intervensjon for å oppnå helt andre, geopolitiske, mål. Dersom dette VAR en strategi, har imidlertid den folkelige viljen til faktisk å ta imot krigsflyktninger i Europa bidratt til å gjøre denne til en gigantisk boomerang som kan gi det stikk motsatte resultatet. Framfor å sulte eller fryse ihjel i overfylte flyktningeleire i Libanon og Jordan, kommer flyktningene seg i økende grad til Europa, og blir her en kjempemessig utgiftspost som kapitalen må betale for gjennom økte skatter. Det har bidratt til at politikerne i de landene som er mest berørt av flyktningekrisa har blitt vesentlig mildere i tonen overfor Russland, og langt mindre harde på kravet om at «Assad må gå enn de var tidligere».

        • «som kapitalen må betale i form av økte skatter»? Jeg tror at du et lite øyeblikk har glemt hvem som sitter med makta i Europa. Det korrekte er «som kapitalen vil la folket betale i form av rasering av offentlige tjenester og ved økte skatter og avgifter». En viktig bagatell.

          • Vel, så enkelt er det ikke. Kapitalen vil ALLTID, i alle situasjoner, forsøke å kutte velferden for arbeiderklassen for å berike seg selv, og de vil bruke ENHVER situasjon til å argumentere for dette. Når det er høykonjunktur må vi kutte velferden for å unngå for stramt arbeidsmarked og tapt konkurranseevne, og når det er lavkunjunktur må vi kutte velferden for å finansiere skattekutt for å styrke konkurranseevnen. Når vi i det hele tatt har en velferd i dag, er det altså fordi kapitalen, selv om den sitter på mest makt i et kapitalistisk samfunn, likevel ikke har total politisk kontroll i parlamentariske demokratier.

            Dermed er det heller ikke GITT at flyktningestrømmen vil medføre at de vil lykkes med dette i større grad enn tidligere, men det KAN selvsagt skje. Den viktigste grunnen til at det eventuelt kunne skje, er om venstresida ikke lykkes med en antirasistisk motmobilisering når høyresida forsøker å etablere en katastrofefortelling om flyktningestrømmen som gir økt oppslutning om antihumane høyreekstreme partier, som presenterer stenging av grensene med væpna soldater som alternativet i møte med flyktninger som rømmer for livet. Dersom en økt andel av arbeiderklassen stemmer på slike partier, vil venstresida svekkes og de borgerlige kan plassere seg i midten, og styre som de vil. Borgerlige partier vil også tjene oppslutning på den generelle avhumaniseringa og egosentrifiseringa av politikken som flyktningealarmismen fører med seg.

            En humanistisk mobilisering i solidaritet med flyktningene som vinner brei oppslutning, vil motsatt styrke venstresidas generelle solidaritetsperspektiv på politikken, i tillegg til å gi framgang for partier og bevegelser som krever at det er de rike som må punge ut for de økte kostnadene. Det er ikke avgjort, men enden på visa i Norge kan godt bli at de økte utgiftene til flyktningestrømmen blir tatt fra veibudsjettet og bortfall av videre kutt i formuesskatten.

  3. «-Ti milliarder,bare som en start-hvordan vet hun det?»
    Ja.Neste spm.:Hvordan vet Solberg,og alle andre deltakere i «debatten,» at det kommer 60.000,hvorav et stort antall enslige mindreårige?
    Det kan høres ut som om det hele handler om et uoverskuelig antall mennesker,som brått befant seg i en krigssone.Slik er det jo ikke.
    T.o.m. vanlige publikasjoner,som normalt følger normene,skriver at mange unge afghanere kommer fra Iran.Der de ikke lenger kan bo.Og til Afghanistan vil de ikke,av gode grunner.Men at det å sende dem til Nord Europa skulle være en god løsning,det er mere enn tvilsomt.Det hele er folkeforflytning.Hverken flukt fra krig,eller Folkevandring.
    Denne -forflytning ødelegger landene det -vandres fra,og de det vandres til.Som Steigan skriver,det er nyliberalisme.

    Ikke for ingenting,havner de som vil ta imot flest mulig,i selskap med sjefsliberalist V.Normann-100.000 syrere takk.Og måten å integrere dem,skaffe dem arbeid,er den samme som foreslås i Sverige.:Arbeid på lavere lønn,og med skattesubsidier for de som benytter seg av dem.Akkurat den samme taktikk som den som anbefales overfor ledige unge-«Ungdomslønn.»

    Det er bare å droppe konspirasjonene-denne forflytning får som konsekvens at store deler av arbeidsmarkedet ruineres.De arbeidende fattige blir flere.Overføringene som må til,for å holde de nyankomne og deres herboende konkurrenter ved liv,blir så store at alle sosial-og trygdeordninger blir enda mere behovsprøvd.
    Og de kommuner som skal huse nykommerne,til de får fast borett-og dra «til byen,»mister allt selvstyre.Med litt godvilje blandt de eksisterende frivillige organisasjoner,kan de utvikle seg til riktig fine sommerleire.Helt til integreringstilskuddet stopper.Etter mønster fra kvotefordelingen mellom villige og uvillige EU-land.

    Litt kynisk sett,er det som foregår en paralell til de økonomiske spesialsoner som brukes i mange mindre-utviklede land.Noen investerere blir rike,og noen får -tross alt-bedre betalte jobber.Resten forutsettes å komme etter .(Deng Xiaoping-metoden.)
    Her i Vest-Europa blir resultatene omvendt-flere og flere får dårligere betalte jobber.Resten kommer etter.Civita og Venstre får det som de vil.
    Altså må,for at reell asylpolitikk og hjelp ved katstrofer skal kunne opprettholdes/gennopprettes,den nåværende -forflytning stanses.
    De som startet den,Tyskland og Sverige ,må settes på plass.Ikke hyldes.

    • Godt innlegg. I motsetning til de to andre som skriver her har du og Steigan en god og jordnær tilnærming til utfordringene. Folk som ser ut til kun å være opplyst gjennom norsk msm driver ennå å snakker flykninger, og om plikter via internasjonale avtaler som forlengst er brutt.
      Vår nye NAV sjef Sigrun Vågeng hadde plutselig mange nye jobber til de nyankomne. Østerrikerne stenger nå også grensene. Det må derfor kraftig lut til når vi vet at folk nærmest drar på ferie hit for å søke asyl. Fra flere land kommer de for kun å få kontanter for å reise tilbake. Dette må ha gitt feil signaler. Jeg etterlyser styring av landet med noe annet enn en harelabb basert på norske mediers febrilske forsøk på å underslå fakta.

  4. Om det nå skulle bli 40 000 eller 100 000 – vi har faktisk ikke så mye valg; vi er forpliktet på folkeretten, og litt reduksjon av kjøpekraften lider få nordmenn nød av; Folkevandringer har fått verre konsekvenser tidligere enn denne. Blir det fred i Syria, vender mange tilbake – garantert – inntil da må vi bare gjøre det beste ut av det. Når det gjelder arbeidsplasser, «glemmer» flere de arbeidsplassene flyktningene sjøl vil føre til, innen skole, kommunale oppgaver av ulikt slag, forskning, helsestell, kultur osv osv Alle syrere er ikke håndverkere el l, slik mange tror. Og handel – der er mange av dem eksperter, det er i alle fall sikkert. Og de er ofte temmelig gode gründere – noe som har vært spesielt etterspurt i det siste. Det som er mest tragisk, er jo at Syria mister mye kompetanse som trengs når gjenoppbyggingen kan begynne – det er verre for Syria enn for oss.

    • Det er selvsagt et politisk valg om et land ønsker å forkaste menneskerettighetene og Folkeretten. Om landet forkaster Folkeretten, vil det ha konsekvenser for landets relasjoner til andre land, og for et lite land som Norge kan det bli svært ubehagelig. Når det er sagt, har Norge allerede bidratt til å undergrave Folkeretten flere ganger, sist i 2011 da vi bomba Libya.

      Om Norge vil forkaste menneskerettighetene, kan det vise seg at det i første omgang vil ramme flyktningene, i neste omgang andre grupper. Både den franske menneskerettighetserklæringa av 1789 og FNs konvensjoner om menneskelige rettigheter har vært enorme sivilisatoriske framskritt. Høyreekstreme har imidlertid til alle tider vært imot disse rettighetene.

      • Norge har begått og begår forbrytelser mot folkeretten hele tida. Vår ødeleggelse av Libya og vår støtte til ødeleggelse av Syria og Jemen er forbrytelser mot folkeretten.

        • «Norge har begått og begår forbrytelser mot folkeretten hele tida. »

          Når de med makt vil ha de maktesløse til å slutte med noe, henter de inn noen som er mer eller mindre skyldig, og straffer disse. Klarer du ikke bevise din uskyld, så er du en lekse for samfunnet på at slurv på området kan ha konjsekvenser, da aktor tolker alt i verste mening, siden hennes jobb er å vinne saken.

          Når vi maktesløse vil ha de med makt til å slutte med noe, så er det derimot høflig kritikk som gjelder.

          Ikke at media bør oppføre seg som aktor på de maktesløses vegne, da medias maktesløse er filleproletariatet, men den nå maktesløse arbeiderklassen må få noen individuelle politikere til miste jobben på mangel av ryggrad alene, om vi vil ha sosialistiske politikere med ryggrad til å stå oppreist.

      • «FNs konvensjoner om menneskelige rettigheter har vært enorme sivilisatoriske framskritt.» Har du lest og analysert menneskerettighetene?

        «Høyreekstreme har imidlertid til alle tider vært imot disse rettighetene.» Rettighet er noe man får eller gies tillatelse til, mens lover skal sette grenser. Et hvert fornuftig menneske vil foretrekke lover kontra rettigheter. Det er bedre og lettere å vite hva som er forbudt enn vite hva som er tillatt. Med en lov skal det være likhet for loven, der folk dømmes likt for lik overtramp, mens rettigheter kan (og vil) gi konflikt mellom to interesser.

    • Det er klart vi har ett valg i forhold til hvor mange asylsøkere vi tar i mot. Selvfølgelig har vi det.
      Det er jo derfor noen land i Europa Får mange asylsøkere, og noen får veldig få.

      Og om det skulle være slik at vi kan komme i en situasjon der vi bryter noen forpliktelser vi har påtatt oss på ett tidligere tidspunkt, så kan vi si fra oss disse forpliktelsene like lett som vi påtok oss disse.

  5. Nok en flott artikkel av Steigan. Hvorfor tenker ikke våre politikere i samme baner, og reiser lignende spørsmål?

    • Fordi de er opptatt av å ta til seg informasjon om at de er på den gode siden, slik at de kan vise sin duglighet og klatre i systemet, og da får de som gruppe aldri høre om de negative tingene politikken medfører.

      Stort sett alt dritt i stor skala etter «sivilisasjonen» startet har hatt elementer av dette, men da det kun er de andre gruppene som lider av gruppetenkning, og ikke oss, da VI kun straffer og sensurerer ulike former for hat, vil det nok fortsette i fremtiden også.

  6. Er ikke nettopp «kvinnefrigjøringen» (en eufemisme for at kvinnene også skulle få plass på hamster-hjulet som utgjør statusjaget i forbrukersamfunnet) det som har ført til at kvinner føder færre barn? Man hører jo stadig argumentet for at å blant annet få befolkningsveksten under kontroll i utviklingsregioner så må kvinnene «frigjøres», de patriarkalske strukturene undergraves?

  7. Jeg lurer også på hvorfor det kommer så mange akkurat nå, sommeren-høsten 2015. Syria-krigen har vart i flere år. Eritrea, Tibet (leste en dame fra Tibet krysset grensen fra Russland) og Afghanistan har vel ikke blitt merkbart verre i år.

    • Viktig spørsmål! Er dette bare en sjølforsterkende prosess blant potensielle flyktninger — stadig fler som tenker «nå er det så mange som drar til Europa, kanskje det er redninga for oss også?». Det tviler jeg på. Det er noen som organiserer båtreisene over Middelhavet og Eegerhavet, og de tar seg godt betalt. For flyktningene hadde det vært mye billigere (og mindre risikabelt!) å reise med fly eller ordinære ferjer, men den muligheten er antakelig sperra. Flyselskapene nekter å frakte dem. Den raskt voksende flyktningstrømmen viser alle tegn på å være en organisert «industri», som kanskje ikke bare dreier seg om selve båttransporten, men også om å piske opp selve flyktningstrømmen. Hvillke krefter står bak? Hva er motivet, bare å håve inn penger, eller er det politiske motiv? Noen som ønsker å svekke Europa, eller et sleipt tiltak for å skape ytterligere press mot velferdsstaten i EU-landene (det som er igjen av den)? Dette burde noen grave i, du Pål?

      • Man har en forklaringsmodell som peker på et nyliberalistisk, kapitaldrevet fundament:

        «The EU should «do its best to undermine» the «homogeneity» of its member states, the UN’s special representative for migration has said.

        Peter Sutherland told peers the future prosperity of many EU states depended on them becoming multicultural.»

        http://www.bbc.com/news/uk-politics-18519395

        «There is always going to be a problem [no matter] how you manage this situation but much of this is about the political management as much as anything else.Because we know that economically the EU has an aging population. It has a demographic crisis ahead. Over the next 20-30 years we will as a continent need more migrants. And so we have an alternative here, we can manage this situation to our own benefit ultimately or we can keep putting up these barriers and creating the illegal regular flows which thenmake people more anxious, they create these opportunities for ISIS and others involved… And they also do exactly what you are suggesting, which is creating more anxiety and xenophobia in the public. So we have to have a different narrative on migration. We have to explain to people the reasons why we have people coming across the Mediterranean and the fact that actually in the longer term we are going to need those people to fill the gaps in our own labor market. We are going to benefit from those people and that’s not the story we are hearing at the moment.»

        https://www.rt.com/op-edge/258317-european-commission-migrants-policy-libya/

        http://www.zerohedge.com/news/2015-09-08/goldman-explains-why-europes-refugee-crisis-actually-blessing

        Og man har en forklaringsmodell som fokuserer på geopolitiske/-strategiske beveggrunner:

        «The flooding of Europe by countless waves of refugees may be the result of the “strategic depopulation” of Syria carried out by opponents of the country’s government, WikiLeaks founder Julian Assange has suggested.

        Transparency organization WikiLeaks has looked through its diplomatic cables and unearthed “an interesting speculation about the refugee movement,” Assange said in an interview with Geek news site, ThePressProject.

        “So, the speculation was this: Occasionally opponents of a country would engage in strategic depopulation, which is to decrease the fighting capacity of a government,” he explained.

        The whistleblower pointed out that “it’s predominantly the middle class that is fleeing” Syria on account of having “language skills, money, some connections.” Engineers, managers and civil servants are “precisely, the classes that …[are] needed to keep the government functioning,” he said.»

        https://www.rt.com/news/319797-syria-depopulation-refugees-assange/

        http://rotefahne.eu/2015/10/wikileaks-depeschen-belegen-fluechtlingskrise-ist-geostrategische-waffe/

        Og til slutt en kombinert imperialistisk/geostrategisk beveggrunn:

        http://rotefahne.eu/2015/09/foedorov-usa-wollen-nationale-identitaeten-durch-masseneinwanderung-vernichten/

        http://www.motpol.nu/oskorei/2015/10/24/no-border-no-nation-invandringskritik-fran-vanster/

        I realiteten er det vel en blanding av alle kategoriene, poenget er at både imperialismen og nyliberalismen kan fortsette uhindret; de får indirekte støtte til sine handlinger gjennom vår aksept av tingenes tilstand. Å forholde seg til flyktningestrømmen som kun det, uten en kontekst, bakgrunn og langsiktige implikasjoner, er en defeatistisk negasjon som vil være en selvforsterkende kategori: utbyttingen og drepingen av folk rundt om i verden, av oss, vil fortsette og vi vil fortsatt måtte akseptere den menneskelige kapitalen som flykter fra dette.

      • Gravinga er alt foretatt.:
        Regjeringa skal betale den-foreløpige-regninga på 9,4 mlldr. med penger fra bistandsbudsjettet.Og høyere skatter-for lønnsmottakerne.
        Dette er helt i tråd med FNs 2030 planer.Utjevning av forskjellene i og mellom land,skal finansieres bl.a. ved at land som mottar bistand skal sende -migranter ut.Migrasjonen skal være en del av bistanden.Vi får se,om dette med å reise/migrere med rutefly og -båt blir noe av.Forslagene ligger der,fra flere hold.
        Og den økte skatten i Norge,kommer andre steder ved dårligere sosiale ytelser,og dårligere lønns- og arbeidsforhold for de som skal konkurrere på -markedet med de underkvalifiserte nykommere.Det er derfor regjeringa i Finland har sørget for å signalisere at -migranter fra flere land ikke kan pårenge oppholdstillatelse.De har alt stor arbeidsledighet,og tror ikke på eventyret om at innvandrere er en resurs,hverken på kort eller lang sikt.
        Finnene har rett.Og selv som EU-land styrer de deler av dette selv.Norge derimot,tar entusiastisk del.

        Dette kunne vært en mulighet ,for en reell venstreside,til å avkle Høyre/F.r.P.regjeringens sanne «Ja til EUs omfordelings politikk.»Isteden jamres det over at det skal deltas med enda større entusiasme.
        Fortsetter det slik,med milliardbeløp av enda høyere grad,får pessimistene rett.Oljefondet vil være tomt,den dagen de skal ha pensjon. Rådene om å spare selv,vil bli flere og flere.Og det vil ikke bare gjelde pensjon.Egenandelene vil florere,og fri-kort grensene tvinge alle med heldags-jobb til å betale full pris.
        Det er det som er planen.

      • Flyselskapene tar ikke med flyktninger fordi de blir straffa økonomisk av mottakerlandene dersom de tar med seg flyktninger. Så enkelt er det. Dermed gjenstår bare farlige og ulovlige reisemetoder for de som har en livssituasjon i hjemlandet som er ulevelig, i helt bokstavelig forstand. Dersom det var et ønske hos eliten i Vesten om å få flere flyktninger for å undergrave velferdsstaten, kunne de oppnådd dette ved å fjerne erstatningsansvaret for flyselskapene, så der har du beviset på at flyktningestrømmen til Europa IKKE er noen elitesammensvergelse. De som MÅ flykte er nødt til å benytte ulovlige transportmetoder, og det skaper åpenbart et stort marked for kriminelle organisasjoner som transportrutene i orden fra før. Men det er igjen bare tøv at det skulle være den kriminelle transporten som skaper fluktønsket. Det er motsatt: Fluktbehovet i kombinasjon med de stengte dørers politikk skaper markedet for den kriminelle transporten, og det å forsøke å stanse denne med mer politimetoder er helt nytteløst. Det er BARE ved å bidra til å hindre at folk har behov for å flykte fra hjemlandet sitt, og/eller gjøre lovlig flukt mulig, at denne industrien kan bli bekjempa.

        Politikken som har skapt flyktningekrisa, destabilisering av Syria, har vært en villet politikk fra Vestens side. Men motivet har IKKE vært å skape denne flyktningestrømmen. Motivet har vært å svekke Irans og Russlands geopolitiske innflytelse i Midtøsten og konsolidere makta for Vesten-lojale diktaturstater. Flyktningestrømmen har vært en forutsigbar men uønska bieffekt av denne ønska politikken. Ved å presse på for en mest mulig human behandling av flyktningene i Europa, kan vi gjøre denne bieffekten mest mulig kostbar for vestlige politikere, og dermed endre balansen mellom pluss og minus knytta til å fore konflikten med leveranser av anti-tanks-missiler og andre avanserte våpen til syriske opprørere i favør av minussida. Vi vil aldri få imperialistiske politikere til å ta hensyn til menneskelige lidelser i et land utafor Europa når de skal ta avgjørelsene om hva slags politikk som skal føres, men klarer vi å velte mest mulig av kostnadene ved krigføringa over på vestlige land og skattebetalere, som inkluderer kapitaleierne selv, ser vi klare tegn allerede til at politikken vil kunne endres i en mindre aggressiv retning.

        Det er altså INGEN motsetning mellom antiimperialisme og flyktningehumanisme. Tvert imot er det slik at flyktningehumanismen trolig er det mest effektive virkemiddelet for antiimperialismen slik situasjonen er akkurat nå.

        • At krig skaper flyktninger er forutsigbart. Men var den siste tidas massive flyktningstrøm til Europa forutsigbar? Altså ikke bare til Italia og Hellas, men nesten alle land i Vesteuropa. Hvem var det som i tilfelle forutså det? Flyktningene kommer ikke bare fra Syria, også fra Nordafrika, via Libya. Det er over fire år siden krigen mot Libya. Krigen i Syria har også pågått i mange år, det samme gjelder Irak, og har skapt millioner av flyktninger. Men det er bare nå det siste året eller sånn det har kommet særlig mange til Europa. I det siste har flyktningstrømmen til Europa «eksplodert». Kanskje har vi bare sett begynnnelse. Det krever en forklaring.

          Om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta imot titusenvis av flyktninger er et meningsløst spørsmål. Det kommer til å endre samfunnet så kraftig, omfattende og kvalitativt at om disse endringene totalt sett er lønnsomme eller ikke sammenlikna med hvordan det ville ha blitt uten flyktninger, er umulig å vurdere objektivt. Det er også umulig å finne ut om beregningene stemmer, for den alternative utviklinga blir jo ikke realisert. Dessuten blir det gevinst for noen og tap for andre. Kapitalen i Vesteuropa har i mange år levd fett på billig arbeidskraft fra Øst-Europa, Sør-Italia, Tyrkia osv. Kuttpolitikken i EU er et massivt angrep på velferdsstaten som har blitt bygd opp i de fleste europeiske land etter andre verdenkrig, kanskje tilogmed den viktigste grunnen til den. Ti- eller hundretusenvis av flyktninger vil ytterligere undergrave lønnsnivået i ufaglærte yrker og svekke fagorganisasjonene, selve bolverket for å opprettholde velferdsstaten.

          Om det skal gå slik eller ikke, er også avhengig av hvilken rolle arbeiderklassen og arbeiderorganisasjonene klarer å spille. Utfordringa er omfattende: å kjempe for en human flyktningepolitikk er bare en liten del av den og slett ikke den viktigste. Den er også å reise en politisk opinion mot imperialismen og krigspolitikken (hvem snakker om det i disse dager?) og mot høyrepopulismen og ikke minst ultra-høyre som helt sikkert kommer til å få vind i seilene. Og det er den økonomiske og politiske kampen mot lønnsnedslag, mot reduserte sosiale ytelser, mot skattelette til de rikeste, mot reduserte standarder på arbeidsplassene. Det er å vente at vi får en tydeligere polarisering av samfunnet.

          Til slutt: Du skriver at «men klarer vi å velte mest mulig av kostnadene ved krigføringa over på vestlige land og skattebetalere, som inkluderer kapitaleierne selv,…». Hva i all verden mener du? Betaler ikke statene i Vesten for sine egne kriger? Norge har da vitterlig brukt noen milliarder i Afghanistan og Libya. Det er velkjent at kapitalkreftene knapt betaler skatt, men stuer bort overskuddet i skatteparadis. Det er vanlige folk som bærer skattebyrden. Du mener da vel ikke at vi skal gå inn for at det er dem som skal betale for krigføringa?

          • Jeg mener at vi skal kreve at det er de rikeste i Norge som skal betale for solidariteten med flyktningene. Det er både en rimelig og realistisk parole, som vi til og med har Knut Arild Hareide retorisk med oss på.

            Arbeiderbevegelsen KAN snu flyktningekrisa til en venstreoffensiv om vi lykkes med effektivt å å kontant avvise ethvert tilløp til nasjonalsjåvinistisk egoisme i egne rekker ved å slå ned på alle som forsøker å definere flyktningene som problemet, og i stedet arbeider systematisk for å styrke og utbre arbeiderbevegelsens internasjonalistiske solidaritetsideologi.

            I Norge har allerede den blå-blå regjeringa blitt nødt til å legge vekk forslaget om å senke formuesskatten ytterligere i årets statsbudsjett. De tør ikke å angripe det norske folkets velferdsytelser, men prøver seg i stedet ved å kutte bistanden til fattige i andre land. Med effektiv solidaritetsmobilisering kan også det forslaget blokkeres. Dermed står de blå-blå igjen med enten å øke avgifter på bensin, tobakk, alkohol osv. som er bra for miljøet og/eller folkehelsa, og som derfor har politisk støtte, eller kutte veibygging eller andre utgifter som primært server kapitalen. En tredje mulighet er å la være å kutte tilsvarende utgiftsøkninga i andre deler av budsjettet, og dermed føre en mer ekspansiv budsjettpolitikk enn de i utgangspunktet ønska, noe som er bra fordi det vil redusere arbeidsløsheten og styrke arbeiderklassens forhandlingsposisjon overfor kapitalen.

          • Venstresida har allerede «brukt» skatteletten på helse, distriktspolitikk, skole, grønne arbeidsplasser og miljø. Når nå venstresida driver kampanje for å bruke skatteletten til immigrantene, betyr det at den dumper sine hjertesaker. Ikke ha noen illusjoner her, velferdsstaten vil bli smadra, og immigrasjonen gir borgerskapet den slegga som skal til for å gjøre det – til applaus fra venstresida.

      • Ja , du har helt rett . Dette virker veldig organisert .
        Det kommer plutselig mange på en gang , og ‘grensevaktene’ blir sjakk matt og må bare slippe hordene inn .
        Godt planlagt og godt organisert !

  8. Synes du tar opp noen viktige momenter, Pål, momenter som helst ikke skal diskuteres i politiske sirkler. Selv har jeg ingen løsning, bortsett fra at det viktigste er å ende krigen i Syria (og Libya og de andre stedene). For å få til det må den økonomiske navlestrengen til de som finansierer rsoldater, ebeller, opprører – «moderate» som «fanatiske» – opphøre. De som støtter disse med utstyr, våpen eller penger er enkelte banker, USA, CIA, Mossad, Saudi-Arabia, Jordan, Tyrkia og en del innen eliten, som G. Soros, Jamestown Foundation, John McCain og sikkert mange flere – det er disse som må stoppes. Å løse flytningeproblemet er kortsiktig. Dog faller dette inn under Kalergi-planen, som går på å ødelegge nasjonene i Europa slik at et Pan-Europa kan reise seg opp fra asken.

    Men jeg ønsker å poengtere en ting, og det er myten om at Norge er en rik nasjon. Det er vi IKKE. Vi er forgjeldet. Alle privathusholdninger, bedrifter og kommuner har gjeld over nesa, og en renteøkning på 3-4 prosentpoeng vil medføre et konkursras vi aldri har sett maken til. Selv Staten, men «sin» oljeformue, har nå en gjeldsgrad på rundt 70 %. Hvorfor tar en stat opp gjeld når man har penger på bok?

  9. Jeg savner konsekvensanalyser på innvandringspolitikken. Både for Norge og Afrika, Afghanistan og Syria.
    For å ta vårt eget land først. Innvandringa vil koste mer enn overføringene til landbruket (25 milliarder). Hvert år. Eller mye mer enn hele formuesskatten (14 milliarder).
    Men det er velferdsstaten som kommer til å svi. Selv om det kommer komiske forslag fra Krf på å øke alkoholavgiften. Om den norske fylla skulle bidra her, så snakker vi om en halv milliard.
    Tapper de oljefondet så skjer det som vi alltid har hørt om, pengene øker inflasjonen i Norge (I motsetning til å hjelpe i nærområder)

    Det planlegges for at syrerne skal bli her forever. Dermed tapper vi Syria for arbeidssomme hender som trengs til å bygge opp hjemlandet. Hvorfor ikke gi dem opphold for et år av ganga. Hvis ikke russerne avbrytes, kan krigen være avgjort før jul.
    Over Storskog var 32% syrere, Under halvparten i Europa er fra Syria. Senegal og Eritrea klager over at de mister folk som de har påkosta utdannelse.
    Afrika er rikt på råvarer. Jeg skulle ønske at en eller annen idealistisk diktator tok makta i et land og skapte en mønsterstat av Gadaffis kaliber. Gadaffis maktovertagelse var vel bare mulig under den kalde krigen. Men kommer Russland til hektene kan det skaffes en ny sånn situasjon

  10. Du lusker rund grøten, Steigan.
    Du målbrærer tre poenger i skriftstykket ditt: For det første skriver du om årsakene (i.e. hvem som har skylden). Og du har helt rett; den vestlige imperialsmen har hatt en ikke så helt liten finger i de begivenhetene som nå utspiller seg i land folk for tiden flykter fra. Og du har naturligvis helt rett i din karakterisering av noen argumenter for å ta imot «alle» – hva nå det måtte bety. Videre peker du på omkostningene for det norske samfunn; press nedover på arbeidsfolks lønner og rettigheter, økte offentlige utgifter, økt antall utrivelige naobskap, i det hele tatt vil denne innvandringen – transformere samfunnet til det værre. Jeg er enig i det også. Nå sier du ikke noe om hva politikk-implikasjonene er av dette, men man aner du er villig til å gå til relativt drakonske tiltak for å bremse denne menneskestrømmen.

    Men har du tenkt over om tiltakene vil virke og hvor dyrt det blir før det begynner å virke?
    Er det i det hele tatt mulig å stenge grenser? Fortell meg i såfall hvor man har lykkes med det.

    Jeg tror vi står overfor to mulige utviklinger:
    a. Vi vil i fremtiden se det vokse frem en stor illegal invadrergruppe/underklasse, eller
    b. Vi vi i fremtiden se det vokser frem en stor legal invandrergruppe/underklasse.

    Eller det virkelig dystopiske: Det vokser frem gigantiske konsentrasjonsleire langs EU’s yttergrenser.

    Vi har ikke andre valg; stenger vi grensene kommer de seg inn illegalt, åpner vi grensene vet vi hvem de er. Økt innvandring kommer – okke som.

    Det er greit å forklare oss omkostningene ved den store innvandringen vi nå ser – det kan bli adskillige og store omkostninger ved å prøve å stoppe strømmen også. Før du tar med det regnestykket – er du ikke mye analytisk.

    Jeg tror vi trenger å la følgende synke inn: Vi har opplevd 60 gyldne år hvor alt har blitt bedre – alle grupper har vært med. Nå er det over – fra nå av blir det verre; lønningene vil falle, jobbsikkerheten vil bli mindre, rettighetene vil bli dårligere og ulikhetene vil fortsette å øke. Skylden? Tja…. ikke godt å si – at R er større enn G? Amerikansk utenrikspolitikk? Innvandringen? Ikke vet jeg, men å prøve å stenge grensene vil gjøre det enda verre.

    MVH Kjetil Leknes
    PS. Misforstå meg rett: jeg liker det ikke.

    • «Vi har ikke andre valg»…

      Ja , da vil jeg retorisk spørre : Hvorfor har vi «frie valg» , når vi ikke har andre valg ?
      Vi kan da iallfall ikke si at vi lever i et demokrati . Det er jo bare en illusjon !
      Sannheten er at ‘makta’ sitter utenfor norges grenser , og politikerne har ikke noe de skulle ha sagt .
      Politikerne tror de har noe de skulle ha sagt , men sier de sannheten må de gå !!
      Sannheten er at vi er bundet på hender og føtter av «menneskerettigheter» og internasjonale konvensjoner til langt oppover øra .
      For oss er disse «menneskerettighetene» ikke mere verd en «menneskerettighetene» i Saudi Arabia !
      De tjener oss ikke . Vi har ikke bruk for de . De er en klamp om foten på oss .
      Meg bekjent er ikke disse konvensjonene behandlet i Storting og Regjering og lagt ut til avstemning hos det norske folk .
      Nei , disse er fremkjempet gjennom kriger og krigsoppgjør , som ‘Forente Nasjoner’

  11. Har prisen for å komme seg til Europa gått ned?
    Umiddelbart høres det kanskje ikke så sannsynlig ut. Om det stemmer vet jeg ikke, men for noen dager siden hørte jeg afghanere ansatt hos den norske Afghanistankomiteen fortelle at prisen for å komme seg fra Afghanistan til Europa har falt fra 10.000 dollar til 3 – 4.000 dollar. Sammen med signalet fra bla Merkel om at flyktninger er velkomne og særlig en stadig verre sikkerhetssituasjon hjemme er faktorer som bidrar til flere flyktninger (oftest unge enslige menn) tar sjansen på å prøve å komme seg vestover fra Afghanistan.

    • Attagelig er denne prisnedgangen er kjempeviktig faktor. Flere får nå råd til å samle i hop penger til reisen. De unge Afghanerne representerer en enorm utgift for et land som Sverige iføge Tino Sandandaji. Like mye som halve Afghanistans statsbudsjett på 45 milliarder måtte svenskene ut med i fjor for å forsørge baaarnen. Nå er dette antallet som kommer dit doblet og øker også i Norge. Erna Solberg tar inn norges del fra Italia på 1500 ekstra mens Elvestuen ønsker enda 500 flere kvoteflytninger. Dette må være noe hun har avtalt med Merkel. Det gjelder å være inne med de rette personene, tror hun nok i sin enfoldighet. 400 tyskere har visstnok anmeldt Merkel for høyforrederi.
      Jeg mener nok at etter hvert som grensene nå stenges i land etter land i EU vil Norge være nødt til å dilte etter. Følgene av den uansvarlige politikken kommer nok ganske fort her også. EU er historie snart.

      http://www.liveleak.com/view?i=681_1444192396

  12. Det verste er det totalt fundamentale spørsmålet:
    Er dette flyktinger?
    Nei, det er jo ikke det.
    Dermed blir dette hykleriet til en av de største løgnene som er servert folket etter krigen.
    Hele grunnlaget for å ødsle ut disse pengene er feil.
    Hele grunnlaget!

  13. Godt innlegg, Pål.

    Selv er jeg ikke så opptatt av detaljer. Jeg prøver å se det store bildet. Og det jeg ser er at det fortsatt flommer tusener av flyktninger inn i Europa hver dag. Jeg ser at det ikke gjøres stort for å stenge grensene eller stoppe menneskesmuglerne. Og jeg ser at vi i Vesten, sammen med våre allierte, fortsetter å støtte IS og andre terrorister som driver millioner på flukt. Eliten som trekker i trådene, har som mål at europeiske velferdsstater skal desimeres, at arbeiderlønningene skal ned, at borgerkriger skal utløses — og at Israel skal få mer Lebensraum. For hjulene i det militærindustrielle komplekset, skal smøres. Og banksterne skal ha sin payday.

    De langsiktige kostnadene for Norges del, blir på noen tusen milliarder kroner. Men vi får trøste oss med at det blir billigere enn Joint Strike Fighter.

  14. Her er det, naturleg nok, mange ballar i lufta. Å forstå er ikkje lett. Enda vanskelegare er det å stake ut ein politisk kurs for å redusere splittinga mellom dei mange som blir ramma av den politikken imperialistiske makter og regionale stormakter fører i Midt-Austen. Eg tenkjer vi mellom anna må ta utgangspunkt i at:

    1. Krigane i Midtausten er, i alle fall sia 1990-talet, krig for ny oppdeling av Midtausten. Liknar på den delinga som først og fremst England og Frankrike dikterte etter første verdskrigen. USA, Russland, EU, Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia er mellom dei som alle vil ha kontroll over mest muleg av naturressursar og land.

    2. Krigane for nyoppdeling har gitt spelerom for sekteriske krigar som terroriserer folka i Midt-Austen, foreløpig aller mest i Syria og Irak. Eg trur knapt nokon av desse terroristgruppene kan måle seg med den terroren mot sivile som USA og allierte har gjennomført i dei 24 åra sia det vi kallar Den første Golfkrigen i 1991.

    3. Millionar er på flukt, og ikkje berre frå krig og terror. Da eg nyleg møtte ein av leiarane i Kvinnenes Forsvarsstyrker (YPJ) i Rojava (det sjølvstyrte området lengst nord i Syria) sa ho at folk i stort omfang flyktar fordi foreldra ikkje ser noko som helst framtid for ungane sine. Ingen sjanse til å få skolegang osv.

    4. Dei fleste av flyktningane som er på flukt, lever i flyktningeleirar i nabolanda, og dei blir verande der. Tusenar andre flyktninigar får privat innkvartering hos folk som har lite frå før, men bryr seg. Mange andre, og særleg ungar i skolealder eller kvinner med enda mindre ungar, er tiggarar på gatene i Tyrkia og andre land der krigane for tida er mindre intense. Ein del av dei flyktningane som får til å skrape saman pengar (mellom anna frå slektningar i utlandet), legg ut på lange reiser til land utafor Midt-Austen. Mange av dei har yrkesfagleg erfaring og utdanning. Ikkje så få har hatt høge stillingar i offentleg administrasjon.

    5. Ein del av dei som organiserer flyktningerutane – men IKKJE ALLE ! – bør samanliknast med asylprofitørane i Norge og i andre land på reisevegen.

    6. Dei nokså moderne statane Irak og Syria er truleg historie. Enno ligg dei innafor statsgrensane som England/Frankrike dikterte etter at Det osmanske riket var knust i 1918.

    7. Den relativt sett beskjedne delen av flyktningestraumen som kjem til Norge, kjem hit samtidig som arbeidsløysa aukar raskt i Norge. Kapitalistar i Norge kan – og vil sikkert – utnytte mange av dei som enda billigare arbeidskraft enn EØS-innvandarane frå austlege Europa. Mange bil bli grovt utnytta i den veksande svarte sektoren i norsk arbeidsliv.

    8. Dei to siste regjeringane i Norge har til no nekta å gi humanitær hjelp til Rojava, det fredelegaste området i Syria. Både Stoltenberg-regjeringa og Solberg-regjeringa gir politisk støtte til den krigen president Erdogan i Tyrkia fører både mot PKK og mot sjølvstyret i Rojava. Dei er i dag truleg dei sterkaste demokratiske kreftene i Midt-Austen. Engelske Wikipedia seier, på usikkert grunnlag, at befolkninga i Rojava er på 4,6 millionar og har dobla seg på få år.

    Eg tenkjer at bra folk i Norge bør organisere press mot den norske regjeringa for å få slutt på norsk støtte til Tyrkias krig mot dei demokratiske kreftene i Midt-Austen og mot norsk direkte og indirekte deltaking i krigane for nyoppdeling.

    Dessutan bør vi kanskje trekke lærdomar av Oslo bygningsarbeiderforening og andre i fagrørsla som møtte arbeidsinnvandringa frå Aust-Europa med å arbeide for fagorganisering og solidarisk kamp mot felles fiende. Flyktingestraumen i dag er annsleis enn EØS-innvandreinga, og vi må finne ut kva felles kamp mot felles fiende betyr i dag og i morra.

    Oppdelingskrigane i Midt-Austen forandrar verda i lang tid framover.

    • «Flyktingestraumen i dag er annsleis enn EØS-innvandreinga, og vi må finne ut kva felles kamp mot felles fiende betyr i dag og i morra. »

      Men det er norske arbeiderklassen som skal brukes som integreringsverktøy denne gangen også, da de sosialistiske akademikerne som skulle ha forsvart dem, siden de har tatt rollen som arbeiderklassens forsvarer, er mest opptatt av å ikke gjøre noe som gjør at de kan miste jobb og sosial omgangskrets, ved å si noe som kan oppfattes rasistisk.

    • Takk for nøktern og god fremstilling. Det er viktig å se de ulike krigene i regionen siden 1991 i sammenheng.

      Unnfallenheten og serviliteten hos norske politikere, utenrikspolitisk abdikasjon: Logring for US er jo eldgammelt nytt, men fremdeles et dårlig og vanskelig belyst emne. Dumme? Slemme? Vettskremt? I en tilstand av fullstendig virkelighetsfornektelse?

      Det er grunnlaget for ansvarliggjøring jeg er ute etter. Begreper som «forsett», «overlegg», «uaktsomhet» og evne til konsekvenstenkning må være interessante her som ellers når noen står tiltalt for alvorlige handlinger og det ikke er tvil om handlingsforløp eller det tekniske skyldspørsmålet, kun det strafferettslige.

      Granske sjel og nyrer på de folkevalgte? Med så mye lidelse det faktisk er snakk om, må det være lov å spørre hva de tror de holder på med.

      Har du noen tanker rundt dette du kunne tenke deg å dele med oss?

      • Johan Galtung sa i eit foredrag: «Norge har ikke et utenriksdepartement. Norge har en kopimaskin.» Eg meiner Galtung trefte godt med dei to setningane. Er du eit vanleg menneske i eit land i Midt-Austen vil du ikkje sjå nokon skilnad på ein blå og ein såkalla raud-grønn norsk utanriksminister.

        Etter at Norske F-16-flygarar var godt i gang med bombinga av Libya, sa daverande statsråd Audun Lysbakken (SV) 25. mars 2011: «Av og til er maktbruk den minst dårlige løsningen. SV vil nok oftest gå mot slike intervensjoner, men her er vi nødt til å vise all mulig solidaritet med opprørerne som kjemper for frihet og demokrati Libya.»

        Det går 13 på dusinet av statsrådar og stortingsrepresentantar som snakkar slik om norsk utanlandskrig. Så kan og bør vi undrast over korfor. Årsaka er ikkje at nokre av dei kan vere slemme, vettskremte eller dumme. Sjølv om mange utsagn kan tyde på det siste.

        Med eitt unnatak er alle i dagens Storting med i regjeringsparti eller i parti som har hatt regjeringsmakt etter hundreårsskiftet. Inngangsbilletten til regjeringsdeltaking er mellom anna JA til marknadsliberal omdanning av Norge, JA til EØS, JA til NATO osv. Dette gjeld uavhengig av partiprogram og denslags. Det var for eksempel ei samrøystes raud-grønn regjering som ba Stortinget vedta å kjøpe dei nye jagarflya frå amerikanske Lockheed Martin. Dette er såkalla stealth-fly som ikkje skal bli oppdaga av radar. Dei er spesialbygde for at Norge skal kunne bli med på nye krigar kor som helst i verda når USA ber om det. – Dette var og er så opplagt at eg nektar å tru at særleg mange i regjeringa og i Stortinget ikkje forstod det da dei sa JA.

        Å ansvarleggjere slik politikarar er vanskeleg. Eg trur ikkje verken dette politikarsjiktet eller enkeltpersonane forstår anna språk enn makt. Og i dag er det dei som har makta. Det trengst brei dugnad for å ta makta frå dei.

        • Jeg er helt inneforstått med at det er nærmest umulig å formelt ansvarliggjøre dem, dessverre. Jeg har vel bare et ønske om å forstå, om å betvinge mitt eget sinn til å slå seg til tåls med en mer eller mindre rasjonell forklaring på lettvintheten i omgang med liv og død. Helst en forklaring som ikke bare skreller inn til beinet av kynisk konstatering av menneskelig utilstrekkelighet og maktens korrumperende og dels bedøvende, dels euforiske virkning på bortimot alle som kommer i nærheten av den.

          Det er mulig vi har ulike definisjoner på litt løse termer som «slem» og «dum», men for meg ser det ut som det ikke er mulig å konkludere på annet vis enn med «slem», dersom det er historien om gradvis absorbsjon i et maktsjikt der de mest grunnleggende og universelle etiske prinsipper systematisk og rituelt ofres på det maktkonserverende klatrestativets alter vi snakker om.
          Med utgangspunkt i det biologiske og artshistoriske er nok dette bare et eksempel på belønningssystem i en gruppe, og som sådan hverken mer eller mindre kritikkverdig enn annen nedarvet, og for individet og arvingene, lønnsom adferd.
          Men vi mennesker har allikevel forsøkt å formalisere og formulere noen kjøreregler som er ment å gjøre livet enklere og bedre for flere, og disse reglene fordrer faktisk fremdeles et innslag av etikk, moral og valgfrihet for å kunne virke i praksis. (Jada, jeg vet, men den deterministgreia tar vi en annen gang. Valgfrihet funker ofte som konsept i praksis så lenge man tror på det. Nesten som «penger».)

          Lar man seg korrumpere er det til syvende og sist et valg. Vet man at man kommer til å autorisere et blodbad på sviktende grunnlag på alle måter, er det også et valg.
          Den som sitter på en taburett der man ikke kan forhindre det som skal skje, står alltid fritt til å forlate bordet og legge frem for offentligheten hvorfor man ikke lenger kan være en del av det ansvarlige maktapparatet, og derfor trer tilbake og under stor tvil overlater arenaen til de mer kyniske kollegene – som i hvert fall da får én nyttig idiot mindre å pynte seg med, og dessuten blir noe tydeligere i det offentlige rom med sin agenda eller rettere; sin tjenesteiver.
          Skal man bli værende blant bandittene må det være med et klart mandat og en klar plan for fortsatt kamp mot iverksetting eller planlegging av enda mer dævelskap.
          Blir man bare sittende, og etterhvert, som vi ser og hører, en del av underkommunikasjonsavdelingen og rettferdiggjøringsdepartementet i etterkant, er det også et valg, og det nagler vedkommende til masten rent personlig. Sorry, men sånn er det bare, ellers gir hverken forestillingen om mennesket som et mulig moralsk ansvarlig vesen, konstitusjonen, statsvitenskapen eller hele jussens verden noen mening overhodet. Dersom de er smarte nok til å skjønne fordelene ved å la seg korrumpere, er de smarte nok til å skjønne hvordan bombene virker i felten også, og hvem som trekker i trådene for å få brukt dem. Og definitivt smarte nok til å anses som kyniske og maktarrogante. Eller slemme, om du vil. Det må jo være et like bra uttrykk for ondskap som noe annet, sånt noe, så lenge man er såpass smart. Jeg sier ikke at noe menneske er gjennomført ondt, men handlingene kan jo absolutt være det. Ingenting å pynte på.

          Det forventes av alle oss andre at vi tar ansvar for våre handlinger uten å unnskylde oss med lang tids menneskelig forfall i forkant. Synd at det samme ikke gjelder de på toppen. Denne gjengen er, sammen med pressekorpset sitt, i tillegg temmelig høye på seg selv og lite villige til å innrømme hverken det langvarige forfallet eller sin egen feighet og brutalitet for hva det er. Det er også temmelig rått å se hvor glatt de ljuger på tv så det renner med hundeblikk og et smil. Jeg tipper det går med en del beroligende og sovemedisiner på toppen av all drekkinga. Følelsesmennesket Knut Arild har vel sin egen resept, halleluja.

          Til slutt en velfortjent ekstra takk til deg, Erling Folkvord. Du var alene en grunn til å trosse alle prinsipper om nulldeltakelse ved norske valg i mange år i Oslo. En klippe.

  15. Ja, det er befriende å lese en så edruelig analyse av immigrasjonens konsekvenser, ikke minst når den kommer fra en med røttene på venstresiden. Et av innvandringsdebattens store paradokser er jo at – som Steigan selv påpeker – de fleste venstreradikale har slukt nyliberalismens åte med sluk, søkk og snøre. Stordalen og co vinner på åpne Schengengrenser og billige stuepiker fra Litauen, den jevne arbeider gjør det ikke. Og poenget med uthulingen av den sosiale kapital vi i Norge møysommelig har bygget opp, kan ikke understrekes for ofte. Sørgelig nok virker det som det er gått fullstendig av moten å påpeke hvor viktig dette er for at en nasjon skal fungere, vi har nok dessverre vært for rike for lenge, og har begynt å ta velstand og fred for gitt. Jeg er redd vi har en dyr lærepenge i vente.

    For et par år siden prøvde jeg å belyse dette problemkomplekset med et lite dikt:

    Og Nordmannen har båret stein, og tre og busker felt
    ha ynk med dette naut som ikke tenker rasjonelt
    der berg og bakker bratter seg, der vinterstormen slår
    der grov han tufter, bygget hus, og ryddet seg en gård

    På husmannsplass og seter, han jobbet og ga tål
    det ble en sekk poteter, noen epler, og litt kål
    Og sta og stridig var han, der han gikk med krummet rygg
    – For det man har, det har man. Det er best å være trygg

    Men nå! Nå kan han slappe av – den gamle tid er gått
    Frukttreet kan han kappe av – det var nå støtt for smått
    Når langtransporten dundrer, ved et gjengrodd åkerkjerr
    kommer livet vi beundrer: rasjonelt – med liten r.

    Tonn med tyske gen-tomater, sveitserost og polsk paté
    Du som fortiden forlater: Reis til by’n og bli gourmet
    Ikke gå og vims i bygden, ikke stå igjen og sperr
    for de vogntog som passerer: rasjonelt – med liten r.

    Men hvem skal så forhindre, at det gror igjen for godt
    Norges mosaikk blir mindre: Den var tuftet på alt smått
    Alle rare fargebiter, fra hvert sogn og fiskevær
    Hver en liten, stridig sliter – som har bragt oss dit vi er

    Vi har blaff fra tredve-tallet, nå i vår moderne tid
    Vi ser statsledere falle, mange ruster seg til strid
    Da sprenger vi vårt spiskammers, og jubler likevel
    Er det slik det er – med liten r – å være rasjonell?

    For de som gikk her før oss, viste stor besindighet
    der Klokskap var det omvendte av rasjonalitet
    man sparer til fremtidig tarv, to slektsledd ser man frem
    hvis arven skal forbli en arv, et hjem forbli et hjem

    Der lyng i kveldssol bader, her i fjellets skarpe luft
    Her hvor ingen glassfasader, sperrer utsyn og fornuft
    står jeg støtt og tenker tanken, stundom sorgtung, stundom tverr
    Ni bokstaver, Norges svøpe: rasjonell, med liten r.

    • Fantastisk! Takk! 😀

      Ps:
      Det var et skittent triks å absolutt skulle påføre voksne menn dråpe i øyekroken og tykk hals sånn helt ut av det blå en lørdags ettermiddag, men ok, da.

      Pps:
      Hilser fra Hulda Garborg!

  16. «Sosial tillit er den tilliten vi har til andre mennesker selv om vi ikke kjenner dem.

    De tallene på sosial tillit som er brukt i studien, er fra en studie hvor folk er spurt om de generelt stoler på andre mennesker. Tillitsgraden i hvert land er gjort om til prosent.

    Tallene er fra 2011. Ifølge Christian Bjørnskov vet man at tillitsnivået er nokså stabilt over mange år, og derfor kan tallene gi et bilde av situasjonen under andre verdenskrig. De tre nordiske landene har høyere nivåer av tillit enn noe annet sted i verden.

    Den sosiale tilliten i de 30 okkuperte landene varierer fra 11 prosent i Makedonia til hele 68 prosent i Danmark.

    Professor og tillitsforsker Gert Tinggaard Svendsen er enig:

    – Mye tyder på at den danske tilliten har dype historiske røtter. Nivået i dag er nok ikke så ulikt fra tidligere. Vi kan imidlertid ikke bevise det, siden det ikke finnes tillitsmålinger fra andre verdenskrig, sier Svendsen. Han er professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Svendsen har ikke deltatt i den nye forskningen.»

    http://forskning.no/religion-religionshistorie/2015/10/derfor-overlevde-sa-mange-danske-joder-nazismen

  17. Veldig bra artikkel.
    Norge og mange land i Europa opplever nå en meget stor pågang av flyktninger og asylsøkere. Det er fare for at dette vil føre til at de institusjoner og velferdsordninger som er bygd opp vil kollapse og skattene kanskje må økes betydelig for å forsørge våre nye landsmenn. Det er fare for at NAV, skoleveset, helsevesen, etc vil overbelastes og behovet for slike tjenester ikke vil kunne dekkes for befolkningen. Mange av de nyankomne vil bare i beskjeden grad kunne bidra. Hva slags fremtidige effekter denne masseinnvandringen vil få er det ikke mulig å forutsi. Det kan derfor være behov for andre løsninger som er basert på realisme heller enn idealisme.
    Bedre hadde det derfor vært å bygd et nytt ’land’ som kan brukes til midlertidig bosetting av flyktninger f.eks. et sted på nordkysten av Afrika. Det forutsettes at området ikke er vesentlig befolket fra før og at området kan leies av det landet som er eier. EU kan stå som leietaker og også sørge for sikkerheten. I dette området kan da flyktningene selv bygge nye byer med boliger, sykehus, skoler, ferskvannsfabrikker og alt som trengs, mens lønninger og byggekostnader dekkes av EU etter lokale priser. Man vil tross alt ha tilgang på 100000-vis av arbeidsdyktige personer blant flyktningene, og disse vil her kunne skape seg et bedre liv. Den nasjonen som er eieren av landet må selvfølgelig delta i prosjektet og få rikelig kompensasjon og også rett til å overta det hele når leieperioden utløper, etter f.eks noen titalls år. EU, Norge inkludert, bidrar med penger, kompetanse og administrasjon. Etterhvert som forholdene bedrer seg i de forskjellige landene flyktningene kommer fra, har de en selvfølgelig rett, men ikke nødvendigvis plikt til å returnere.

  18. Styresmaktene har ikkje peiling på kor mange flyktningar/asylsøkjarar som kjem, skriv Steigan. Det er sant nok, men det må vere slik, dersom me skal oppretthalde asylordninga. Me møter tre hovudgrupper innvandrarar, arbeidsinnvandrarar frå EØS-land, kvoteflyktningar og asylsøkjarar. Arbeidsinnvandringa kan me regulere dersom me melder oss ut av EØS og såleis ut av ordninga med fri flyt av arbeidskraft. Talet på kvoteflyktningar kan me også innverke på. Når det gjeld asylsøkjarane, er det lite me kan gjere på kort sikt, anna enn å få slutt på krigføringa og hjelpe dei til aktivitet i heimeområda. Eg ser då bort frå å stengje grensene mot naboland og å sende folk i retur utan behandling. Skal me oppretthalde retten til å søkje asyl og praktisere retten på det viset at søknaden må leverast i asyllandet, kan me heller ikkje hindre at folk kjem til vårt land, om det heiter ulovleg aldri så mykje. Dei blir hindra i å kome på vanleg vis, til dømes med fly, for då må dei ha visum, og det får dei ikkje.

    Det er denne innsikta norske politikarar etter kvart har skaffa seg, når dei no skjøner at 8000 syrarar er eit verkelegheitsfjernt tal. Det kan bli 30 000, det kan bli 100 000. Slik er det berre, på same viset som det kan bli eit stort eller eit lite influensautbrot til vinteren eller ein kald eller ein varm vinter. Me kjenner berre ytterpunkta, men innanfor dei veit me ikkje.

    Det me kunne og burde ha gjort, er å opna for at dei kan søkje asyl der dei er og via norske og europeiske ambassadar. Det hadde truleg redusert dei livsfarlege ferdene over Middelhavet og folkevandringane, men kanskje ikkje talet på søkjarar.

    Styresmaktene har heller ikkje peiling på kostnader, skriv Steigan. Men kostnadene kjem an på korleis me tek mot dei som slepp inn i Norge. I denne verda er det meste mogeleg, og til det mogelege i eit velståande land som Norge høyrer å byggje fleire arbeidsplassar. Det er ikkje pengane det skortar på, og det er ikkje behovet som manglar i eit land med offentleg forfall og der tiltak trengst i stort omfang for å unngå skader av meir uroleg vêr, og der både oppvekst og helse- og sosialetaten har store og uløyste oppgåver, og der me bør byggje opp att vareproduksjon.

    Viss Ali frå Syria er 25 år, får eit års opplæring i norsk kultur og språk og så går ut i norsk arbeidsliv og blir verande der til han når pensjonsalder etter vel 40 år, har han bidratt mykje til det norske samfunnet og betalt inn langt meir til trygde- og pensjonsytingar enn det han kjem til å bruke sjølv. Han er altså ein lønnsam person for Norge. Med innvandrarar som Ali er det dekning for reknestykka til Nyanalyse AS, som konkluderte med at innvandring lønner seg. Viss han derimot blir gåande arbeidsledig eller ufør heile vaksenlivet, er det dekning for Erling Holmøys vurderingar om at han blir ei bør for Norge.

    Dagens norske situasjon, når innvandrarar blir haldne på mottak og ute av arbeidslivet i årevis, slik at dei ikkje skal lokke med seg fleire, når apparatet for å hjelpe manglar og styresmakters evne til å skaffe arbeidsplassar er minimal, ligg nærast det sistnemnde, altså at innvandrarane blir ei bør for det norske samfunnet. Dette blir forsterka om forslaget til flyktningforlik no går gjennom. Det inneber reduksjon i støtte til halvdelen av minstesummen ein nordmann på sosialen får og redusert norskundervisning – og 4,2 milliardar mindre til bistand. Desse innstrammingsvedtaka vil altså gjere innvandringa dyrare. Folk som kjem med tilpassings- og arbeidslyst, er lette å integrere, men folk som har vore stua bort på mottak i fem eller ti år, er nedbrotne og vil ha varige tilpassingsproblem.

    Dei to vurderingane, at me må hjelpe folk i naud og at det vil lønne seg for oss, slår einannan i hel, skriv Steigan. Det har seg annleis. Det grunnleggjande er at me hjelper folk i naud. Er einkvan i havsnaud, går seg vill på fjellet eller er ramma på anna vis, stiller folk opp – utan at me vurderer kostnader og eigne offer. Slik er det berre. Dei som var i båt på Tyrifjorden 22. juli 2011 og redda flyktande ungdommar, tenkte ikkje først at det kosta dei bensin og øydela fridagen. Dei tenkte knapt nok at det innebar risiko for dei sjølve. Dei tenkte i staden at dei måtte gjere det dei kunne for å hjelpe medmenneske i naud.

    I mi tenking er dette basis. Og eg trur i folk flest si tenking. Og det er eit nødvendig grunnlag for å byggje eit anna samfunn. Frå einkvar etter evne, til einkvar etter behov, som Marx uttrykte det. Alt det du vil at andre skal gjere mot deg, skal du gjere mot dei, formulerte Jesus det same på individnivå. Og liknande tenking finst i mange, truleg dei fleste religionar.

    Men med det i botnen, at same om det er eit offer eller lønner seg å ta imot folk på flukt, kan me gjerne rekne. Det blir nokså misvisande å hevde at det ikkje har vore lov. Presise reknestykke gjer det lettare å planleggje framtida. Og me kan vurdere grunnlaget folk har for å flykte, det er sjølvsagt ein realitet at ikkje alle som framstiller seg som flyktningar, er det. Liksom ikkje alle nordmenn i Sverige dei siste krigsåra hadde reell grunn til å flykte.

    Argumentasjonen om at Norge og Tyskland skal løyse sine demografiske problem med innvandring, er nyliberal, skriv Steigan vidare og bruker det låge barnetalet i Italia som eksempel. I staden trengst ein meir barne- og difor kvinnevennleg politikk. Men realiteten er at land som dei nordiske er lågt befolka og har god plass til fleire innbyggjarar. Realiteten er også at Steigans oppskrift, offentlege ordningar som gjer at kvinner kan kombinere jobb og familie, først virkar i form av fleire arbeidsfolk om 20-25 år, då den må gå gjennom tiltak, opplysning, svangerskap, fødsel, barns oppvekst og utdanning. Dette er ei realøkonomisk og ressursbasert og ikkje ei nyliberal tenking.

    Når det gjeld migrasjon som løysing på fattigdom i Afrika, er eg meir samd med Steigan, om med ein noko annan inngang. Etter mitt skjøn er ikkje Afrika overbefolka, men underutnytta, fordi verdsdelen gjennom hundreår har vorte halden nede av Europa/USA, med uthenting av slavar, naturressursar og arbeid. Og etter mitt skjøn er Europa overbefolka. Afrika har tre gonger så stort areal og rundt rekna tre gonger så rike ressursar som Europa, men berre halvannan gong så mange innbyggjarar. Og hadde me europearar måtta avgrense oss til vår verdsdels ressursar, vår eigen palmeolje og soyaolje og mineralolje og fisk og industrivarer, og måtta leggje til grunn eit utslepps- og forureiningsnivå som var tilpassa vårt areal og våre innbyggjarar, hadde handlerommet vore langt trongare her – og romslegare i Afrika.

    Når eg trass dette meiner me bør ta imot økologiske og økonomiske flyktningar frå afrikanske til europeiske land no, er det (blant anna) fordi det i dagens situasjon er ein metode for å dempe forskjellane i verda og såleis få til den nye verdsordenen me så sårt treng. Men det er også rett at det viktigaste er å hjelpe folk der dei er. Difor burde bistandsbudsjettet oppretthaldast og aukast, men med ei omlegging slik at bistand blir gitt til fattigfolk i Sør og ikkje til Norfund og norsk industrisatsing der.

    Eg stoppar der, endå det kunne vere meir å kommentere. Steigan er på sitt beste ein analytisk kommentator som er verdt å lese, men dette vart for lettvint og lite faktabasert.

    • Du kritiserer meg avslutningsvis for å være lettvint og lite faktabasert. Det må du gjerne få lov til, men ved grundigere lesning vil du se at jeg først og fremst etterlyser utredninger og fakta fra myndighetene. Det er politikerne som skylder oss tall og fakta som grunnlag for å vurdere politikken deres. Vi skylder ikke dem noe som helst.
      Det andre jeg gjør er å sortere argumenter og peke på noen problemer. Her er vi delvis uenige, så jeg skal ta for meg noe av det du skriver.
      Du husker diskusjonen om 10.000 syrer som ble til ”8000 over tre år”. Etter litt fram og tilbake ble jo det det politisk korrekte svaret i vår. Du skriver så at:
      ” Det er denne innsikta norske politikarar etter kvart har skaffa seg, når dei no skjøner at 8000 syrarar er eit verkelegheitsfjernt tal. Det kan bli 30 000, det kan bli 100 000.”
      Innsikt og innsikt, jeg skrev allerede i mai at Tallet er ikke 10.000, det er 16 millioner. Enhver som følger litt med måtte skjønne allerede da at tallene var tatt rett ut av lufta. De var et påfunn fra hjelpeorganisasjonene som de solgte til Jonas Gahr Støre og som han så solgte til Aps landsmøte. Dette var politisk vekkelse og ikke innsikt.
      Du skriver:
      ”Styresmaktene har heller ikkje peiling på kostnader, skriv Steigan. Men kostnadene kjem an på korleis me tek mot dei som slepp inn i Norge. I denne verda er det meste mogeleg, og til det mogelege i eit velståande land som Norge høyrer å byggje fleire arbeidsplassar. Det er ikkje pengane det skortar på, og det er ikkje behovet som manglar i eit land med offentleg forfall og der tiltak trengst i stort omfang for å unngå skader av meir uroleg vêr, og der både oppvekst og helse- og sosialetaten har store og uløyste oppgåver, og der me bør byggje opp att vareproduksjon.”
      Men de har jo ikke peiling på kostnader. Det foreligger ingen utredning, ikke noe prøvbart estimat, ingenting. Regjeringa sier 10 milliarder. Til hva da? For hvor lenge? Hvor mye av dette skal brukes til å gjø opp en klasse med asylprofittører? Når du tar i betraktning hvor vanskelig det er å få anlagt en sykkelsti gjennom Oslo, så er det utrolig hvor upresise man er om milliardbeløp som skal ut av stats- og kommunekasse nesten umiddelbart. Mulig du ikke stiller større kvalitetskrav til våre herskere, men det gjør jeg.
      Det meste er mulig? Hvorfor har vi da 120.000 arbeidsløse? Hvordan blir det færre arbeidsløse om vi tar inn noen titusener til? Ikke pengene det skorter på? Klart det skorter på penger. De offentlige budsjettene er gjort opp. Skal det brukes mer penger til flyktninger, og det skal det jo, så må de tas fra et eller annet. Du nevner sjøl områder som tenger både penger og jobber. Men de oppstår ikke bare fordi vi får flere munner å mette.
      Du forutsetter at en gjennomsnittlig syrer vil jobbe i 40 år. Hvor er dataene dine på dette? De undersøkelsene jeg har sett viser en vedvarende lavere sysselsetting og en kortere livsløpsansettelse for mange folk med innvandrerbakgrunn. Jeg sier ikke at jeg har fasiten. Men du later til å ha den, og da må jeg spørre hvor du har tallene fra.
      Dessuten vil jeg spørre: Trengs ikke Ali for å bygge opp igjen Syria? Mener du at Syria permanent skal tømmes for millioner av mennesker som så skal jobbe for å bedre vårt samfunn?
      At behandlinga av folk i langvarig asyl er uverdig, er jeg enig med deg om.
      .” Dei to vurderingane, at me må hjelpe folk i naud og at det vil lønne seg for oss, slår einannan i hel, skriv Steigan. Det har seg annleis.”
      Men du drøfter egentlig bare første ledd. Du forklarer ikke hvorfor det er så moralsk å si: Vi vil ta imot folk i nød, og dessuten tjener vi på det. Siste ledd er og blir egoistisk. Vi må ta imot folk i nød, om vi så skulle tape på det.
      . ” Argumentasjonen om at Norge og Tyskland skal løyse sine demografiske problem med innvandring, er nyliberal, skriv Steigan vidare og bruker det låge barnetalet i Italia som eksempel.”
      Ja, den er nyliberal fordi den forutsetter at man aksepterer den politikken som gjør italienske kvinner barnløse og vil platre over disse skavankene gjennom å importere talent fra fattige land. Hjerneflukten fra Afrika og Midtøsten er nesten en like alvorlig plyndring som ravet av råvarene derfra.
      ”Hjelpe folk der de er.” Jo, jeg er for det også, men jeg bruker det bare retorisk, som i artikkelen ”Hjelp syrerne der de er, stopp krigen”, og jeg noterer meg at du, i likhet med andre migrasjonsentusiaster, ikke nevner kampen mot våre kriger med ett ord. Men ellers liker jeg ikke dette hjelpespråket, som i norsk ”uhjelp”. Jeg mener at det Afrika trenger ikke er hjelp eller migrasjon, men nedkjemping av imperialismen, deriblant også den norske. I den kampen trenger Afrika alt sitt talent sjøl.
      Når jeg leser deg igjennom på nytt, ser jeg at du ikke lenger bruker et anti-imperialistisk språk. Du bruker et hjelpe- og veldedighetsspråk. Det bekrefter for så vidt min kritikk av norsk venstreside.

      Jeg skriver ikke denne bloggen for å lage politikk. Jeg skriver for å drive kritikk og analyse. Derfor er det heller ikke min oppgave å lage noen flyktninge- eller immigrasjonspolitikk.
      Men jeg kan skissere noen ting jeg tror bør være med i en eventuell politikk.
      – Folk som er i nød, og ber om hjelp, må hjelpes. Dette er hevet over diskusjon.
      – Siden ressursene uansett er knappe (husvære, mat, skoler osv. osv. penger), bør vi avvise dem som ikke er i nød, så de ikke tar plass fra folk som faktisk er i nød.
      – Asylinstituttet handler om å avhjelpe umiddelbar nød. Når faren er over forutsettes det at folk reiser hjem igjen. Holder vi fast på dette, kan vi ta imot flere nødstedte og sørge for at oppholdet deres bygger opp den kompetansen de trenger når de kommer hjem igjen.
      – Enhver har naturligvis rett til å ønske å emigrere til et annet land, men det er ingen plikt for noe land å ta imot alle som ønsker å immigrere. Det står hvert land fritt til å vurdere sjøl.

      Et par punkter om intergrering:
      – Staten bør aktivt motvirke tilløp til å danne parallellsamfunn og bør sørge for best mulig integrasjon i samfunnslivet av dem som får opphold. Staten bør for eksempel ikke bruke kontantstøtte for å holde innvandrerkvinner hjemme i et patriarkalsk system.
      – Staten bør ikke støtte noen trossamfunn, heller ikke de kristne, og religionen må holdes adskilt fra staten.

      Men jeg har ikke som hovedoppgave å drive politikk, så jeg slutter der.

      • Å analysere ,og å kritisere,er også å drive politikk.Derfor er det bra at dette forum eksisterer.
        Isedenfor å forsøke å argumentere med de som vil «ta seg av de som nå engang kommer,viljg anbefale alle en titt på økonomitidsskriftene.En stadig tilbakevendende storry er slik.:»400 søkere til deltidsstilling i butikk .»
        Når man kjenner lønnsnivået der,det er så nært en minstelønn man kommer-uten at den er vedtatt-så er den ikke bedre enn for 15 år siden.
        I en slik situasjon,med økende ledighet i,først olja,deretter bank og service-å ta imot 10.000 er som skal ha husrom,skole og helsetjenester -og så si at de skal «integreres via arbeid,og at kvinnene skal ut av et patriarkalsk system,» det er bare litt mindre idealistisk misjonsiver.
        Om noen skal ansette disse -migranter-kvinner som menn-må de betales av det offentlige.Som vil måtte hente -midlene fra skattebetalerne.Den undersyselsetning som finnes,finnes p.g.a. manglende etterspørsel.
        Økt sysselsetning kommerda bare,ved billigere arbeidskraft.Det er det dette handler om.
        Og-om vi nå skulle senke lønnsnivået,etter evt.å ha senket kostnadsnivået,så vil det siste vi kunne prioritere være -migrasjonsstrømmer.
        All denne migrasjon får som konsekvens en fattigere befolkning,både de som er her og nykommerne.Det handler bare om å få folk til å innrømme dette.Så kan de sjaltes ut som sosialister og/eller anti-imperialister.
        Kontantstøtte eller ikke,er like viktig som to eller et opptak i barnehagene.Et lite problem for «tidsklemte småborgere.»

      • Denne kommentaren bllr litt på sida av hovedtemaet flyktningpolitikken, men likevel relevant, mener jeg. «Jeg skriver ikke denne bloggen for å lage politikk», skreiv du. Det er ditt valg sjølsagt. Å utvikle politikk er uansett ikke en enmannsjobb. Da lurer jeg på, hvem skal lage den radikale og progressive flyktningpolitikken? Den må jo bygge på fakta og analyser, som det ikke er noen mangel på i denne bloggen. Men noen må ta det videre og utvikle politiske standpunkt, linjer og paroler som det er mulig å mobilisere på. Den diskusjonen må også kunne foregå et sted, eller helst flere steder. Partiene gjør jo ikke denne jobben. Klassekampen er raus med plassen til debatt og innlegg, men bidrar heller ikke stort med analyser som går under overflata og som debatten kunne bygge på.

        Hva med Rødt, som burde være de første og nærmeste? Det er ikke godt å si hvem som skjuler seg bak alle pseudonymene her på steigan.no. Men det virker ikke som ledende folk i Rødt er spesielt aktive. Det synes jeg er påfallende dersom det stemmer. Og den åpne nettsida til Rødt har ikke noe rom for slike diskusjoner. Uttalelsen om Syria fra landstyremøtet i Rødt 16.-18. oktober inneholder ikke ett ord om flyktningpolitikken. En kunne vente at en slik uttalelse ville munne ut i krav og paroler folk og organisasjoner kunne slutte seg til, arbeide for og mobilisere på. Men nei. Det eneste som står, er tre råd til regjeringa! Sikkert noe Solberg og Brende setter pris på. Kanskje er det jeg som er dårlig orientert. Men for meg ser ut til at på nettet mangler åpne fora for å diskutere og utvikle politikk som ville engasjere folk fra partiene, fagbevegelsen og de progressive masseorganisasjonene.

        • Det er ikke kokketering når jeg sier at jeg ikke lager politikk. Min tenkning sier meg at politikk lages kollektivt i samspill med folk. Det Mao kalte «fra massene, til massene». Til det trenger man en organisasjon som jobber etter «masselinja». Den organisasjonen finnes ikke i dag. Rødt kan være det lokalt, men er det ikke sentralt. Rødt mobiliserer ikke en gang medlemmene til å lage politikk.
          Så det mangler noe, et bindeledd, en prosess, en organisasjon som kan forbinde analysen med klassekampen. Jeg har tanker om det, men dette er tanker som bare kan utvikles kollektivt. det kollektivet finnes ikke – foreløpig.

          • Med så lite kjøtt på beina burde jeg kanskje holde kjeft nå. Jeg er ikke medlem, bare så det er klart for alle at jeg egentlig ikke har særlig mye virkelig innsidekunnskap om Rødt.

            Men jeg ble nå i hvert fall tidligere i sommer fortalt av en aktiv Rødt-politiker i kommunen og fylket med lang fartstid i bevegelsen, at Rødt sentralt for tiden kjører på med en større grad av sentral styring av partiets politikk og retning, og da faktisk bl.a. gjennom eksport av representanter nedover i organisasjonen, snarere enn rekruttering fra rota og opp.

            Jeg har dessverre ingen grunn til å tvile på denne representantens opplysninger. Vedkommende er på ingen måte noen spesielt kontroversiell skikkelse i partiet.

            Jeg skal ikke legge meg opp i hvordan politikken til Rødt produseres, men det høres dessverre ikke veldig ut som det jeg typisk tenker på som masselinja, nei.

    • «Det grunnleggjande er at me hjelper folk i naud.»

      Det er en arbeidsdeling jeg ikke liker her. Du tar jobben med at Norge gir hjelp til flest mulig, og så får arbeiderklassen stå for den faktiske integreringsbyrden?

      Det fine med din jobb, er at du kan si at arbeiderklassen var rasistisk og kreve tvangsintegrering, hvis arbeiderne ikke klarer byrdene og flykter, så du kan beholde rollen som venstresidens samvittighet.

      Hvis ikke innvandrene er en vanvittig bra kulturell berikning, så vil den norske arbeiderklassen vil oppleve lavere lønniner, dyrerer boliger og høyere skatter. Noen vil også bli offer for vold, da ikke alle er snille, som er forfulgt i hjemlandet.

  19. Om et par år, når det er kommet en million asylsøkere hit, blir nok de fleste nordmenn pålagt å innkvartere asylsøkere i eget hjem. Jeg ser også for meg en situasjon hvor norske eldre blir kastet ut av gamlehjemmene for å gi plass til asylsøkere, og hvor norske skolebarn og barnehagebarn blir kastet ut av henholdsvis skoler og barnehager for å gi plass til dem. Hver dag kommer det til å være brannstiftelser på asylmottak, og det kommer til å være borgerkrigslignende tilstander mange steder. Lokalpolitikere kommer til å gjøre opprør mot stortingspolitikerne, og politi og forsvar bryter sammen pga interne stridigheter. Situasjonen kommer til å være helt ute av kontroll.

    Og tror du ikke på dette scenariet, sier du? Vel, hva blir gjort for å stoppe strømmen av flyktninger som fortsatt rømmer fra Syria og mange andre land? Hva blir gjort for å stoppe menneskesmuglerne? Hva blir gjort for å stoppe de millioner av flyktninger som i skrivende stund er på vei inn i Europa, eller i ferd med å krysse landegrenser i Europa?

    Vi har jo ikke engang en debatt om dette. Det er opplest og vedtatt at det er rasisme og nazisme å overhodet diskutere denne saken. Det er full politisk enighet om at vi skal ta inn ubegrensede mengder asylsøkere, uavhengig av hva det koster, uavhengig av om vi blir nødt til å tømme oljefondet og la nordmenn gå for lut og kaldt vann.

    Ingenting gjøres for å stoppe strømmen. Tvert imot jobber CIA, Mossad og andre terrorister på spreng med å shippe stadig flere flyktninger ut av krigsherjede områder de selv — CIA og Mossad — har ødelagt. De jobber på spreng med å få sendt flest mulig av dem inn i Europa.

    I tillegg kommer selvsagt familiegjenforeningene og barneproduksjonen.

    • Ja, kanskje gamlehjemmet også, ja? Her er i hvert fall en halvfersk sak om sykepleieren Bettina Halbey i Nieheim, Tyskland, som blir kastet ut av den kommunale leiligheten sin for å gi plass til immigrantene:

      http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/germany/11891631/German-woman-threatened-with-eviction-to-make-way-for-refugees.html

      Men det er mer. Dessverre ble det aldri gjort noe lydopptak av møtet, så det er umulig for meg å dokumentere følgende, men en god venn fikk muntlig bekreftet av Oslo Kommune at grunnen til at også han blir kastet ut av sin kommunale bolig – som han har bodd i et par tiår og er blitt svært knyttet til, nabolaget inkludert – er den samme. Flyktningene skal inn. Foreløpig dekker de seg offisielt bak en lite spesifikk plan om mulig rehabiltering, fremtidig salg av bygningsmassen og ellers et skuldertrekk, men det ble sagt i klartekst off-the-record hva det faktisk gjelder.

      Når det gjelder det øvrige scenariet ditt, er det meningen at det skal være kaos, og en ny terroraksjon under falskt flagg kan muligens også komme for å rocke båten ytterligere.

      Du skriver om sammenbrudd i politi og forsvar. Det blir kanskje noe av det mest spennende; å se hva som kravler frem fra krokene når tiden evt. er inne. Regn med at det også i Norge finnes etterretnings-, politiker-, toppleder- og andre nettverk som går både utenpå og inni alle de offisielle strukturene, sovende, væpnede paramilitære celler (tenk gamle «stay behind»), systematisk oppbygde og velplasserte påvirkningsagenter (tenk Haakon Lie, Johan Jørgen Holst). Det finnes tilsvarende i dag. Og sannsynligvis dypere og mer allmektig, i hvert fall halvmektig, enn noen gang før. Enkelte av dem bør være ganske lette å spotte i dag, men jeg overlater det til sjåarane, tror jeg. 😉 Poenget er at noen allerede har forberedt seg, et statskupp i Norge i såkalt fredstid er fullt mulig dersom det er the Usual Suspects og /eller the Usual Mossad som trekker i trådene, og viktige personer og enheter innen politiet og det militære forlengst er en del av organisasjonen.

      At norske toppolitikere forholder seg til en usynlig hånd allerede er jo nokså tydelig, og kanskje er de lydige og flinke nok til at de slipper å se Sam ta over hele butikken i fullt dagslys for å gjenopprette demokrati og menneskerettigheter.

      • God innlegg. Det er ingen tvil om at det hele er nøye planlagt, og at det har vært det i mange år. Mediene er påfallende samkjørte og enige om nødvendigheten av å holde grensene åpne og ta imot ubegrensede mengder. Ikke minst er de påfallende enige om hvor smart det var å bombe Libya og finansiere IS og andre terrorister som kjemper mot Assad og tilsvarende hedersmenn. Og de er også enige om hvor bra det er at menneskesmuglere (les: Mossad/CIA) transporterer millioner av flyktninger inn i Europa.

        Og ja, det kommer til å bli opprør innad i det norske forsvaret og politiet. På sikt. For det er nok fortsatt en del patrioter i disse organisasjonene, og det er slett ikke sikkert at alle stille og pliktskyldigst kommer til å bevitne den langsomme ødeleggelsen av Norge. Men det kommer til å ta tid før det virkelig skjer noe. Vel, minst et år eller to.

        • Og enda har vi ikke nevnt massemediene. Uten deres lojale medvirkning hadde alt vært mye vanskeligere å iscenesette.

          Hvorvidt det evt. er en type patrioter jeg også kan ha noe videre tro på i forsvaret og politiet gjenstår å se. Man kan alltid håpe.

  20. Eg må visst gjenta og utdjupe litt. Mitt poeng når det gjeld tal på flyktningar, var at det er uråd å seie kor mange som tek seg til Norge for å søkje asyl herifrå. Difor er det korrekt og forståeleg at styresmaktene ikkje har peiling på talet. Skal me oppretthalde asylordninga, kan me ikkje seie at no, flyktning, hjelper det ikkje om du har aldri så gode grunnar til å få asyl, fordi årskvoten er full før du kom. Om dette, at kritikken av at dei ikkje legg tal på bordet, er lettvint, trudde eg eigentleg Steigan og eg var samde.

    Det neste gjeld kostnader eller inntekter ved innvandring. Visst kunne og burde regjeringa ha rekna meir på det. Men poenget er at det avheng av vilje og evne til å nyttiggjere seg folk. Holmøy i Statistisk sentralbyrå har rekna på at innvandringa vil koste 750 milliardar eller kva det var, Ny Analyse AS har rekna ut at den vil lønne seg. Førstnemnde legg i botnen at stordelen av innvandrarane blir sosiale kasus, sistnemnde at dei bidreg til å byggje og drive landet. Ser me på ulike situasjonar, er det liten tvil om at den store innvandringa til Sverige det meste av etterkrigstida har vore ein økonomisk fordel for landet og med på å byggje opp velstands-Sverige. Det er også liten tvil om at slik asylsøkjarar til Norge blir behandla no, med mange år på mottak før dei eventuelt kjem ut i eit arbeidsliv som ofte ikkje nytar det, er asylsøkjarar ein utgifts- meir enn ein inntektspost.

    Kvifor har me 120 000 arbeidsledige, «klart det skorter på penger», skriv Steigan. Men kjære vene, det gjer ikkje det i eit land med 7 000 000 000 000 kroner i fond. Det skortar heller ikkje på arbeidsoppgåver, i helse- og sosialstell, vedlikehald, undervisning, matproduksjon, produksjon av industrivarer. Det det skortar på, er handlekraft og vilje til å prioritere dei som treng arbeid. Jamfør til dømes Nygaardsvold-regjeringa frå 1935 med Solberg frå 2011. Dei hadde ikkje pengar, men dei hadde handlekraft og vilje til å byggje arbeidsplassar. Om dette meinte eg også me var samde, men nei.

    At ein syrar på 25 år vil jobbe i 40 år, kvar har eg data? I det enkle og grunnleggjande at arbeidslivet for dei fleste av oss varar frå 20-årsalderen til 65 år eller vel så det, under to føresetnader, at det er tilgang på arbeid og at arbeidet blir lagt opp slik at folk kan halde ut.

    Og sjølvsagt trengst dei for å byggje opp att Syria, så det er ønskeleg at folk dreg attende når dei får høve til det. Men no, og i ei usikker og kanskje lang framtid, handlar det om å overleve og å få nokolunde verdige liv.

    Nei, eg brukte kanskje ikkje eit antiimperialistisk språk, kva no det er. Eg skreiv heller ikkje om at Norge bør slutte med krigføring i andre land. Temaet denne gongen var meir avgrensa.

    Til Birgitta: Kvifor ta imot flyktningar frå Afrika når dei har plass til meir folk og har hatt økonomisk vekst og fattigdommen nesten er utrydda? Hadde det vore så vel at du hadde hatt rett i det siste så. Men framleis er det enorm fattigdom og svolt i Afrika, ikkje fordi dei manglar ressursar, men fordi imperialistland held dei nede, frå slavehandel via koloniar til dagens landgrabbing, at rike land inngår kjøps- og leigeavtaler på den beste jorda for at ho skal nyttast til matproduksjon for dei rike. Det må me få slutt på. Men så lenge svolt og fattigdom rår, våre utslepp øydelegg natur og krigføring me bidreg til, fråtek folk levebrød og handlerom og endåtil liv og helse, er det også slik at systemet skaper økonomiske, økologiske og politiske flyktningar.

    • Du skriver:
      ”Eg må visst gjenta og utdjupe litt. Mitt poeng når det gjeld tal på flyktningar, var at det er uråd å seie kor mange som tek seg til Norge for å søkje asyl herifrå. Difor er det korrekt og forståeleg at styresmaktene ikkje har peiling på talet.”
      Du har tydeligvis glemt allerede at det politiske Norge i april hadde svært presise tall, nemlig ”8000 over tre år”. Nå er det blitt til 30.000, 60.000 eller vi aner ikke. Og det skal være troverdig politisk ledelse?
      Du nevner kostnader og inntekter ved innvandring og nevner både Holmøy fra SSB og tall fra Sverige, som du riktignok ikke har oppgitt kilde for som skal vise at innvandring er lønnsomt. Det har lite å si hva du eller jeg måtte tenke om dette. Vi har ei regjering, den har som mandat å styre landet. Det er dens plikt å legge fram utredninger og fortelle oss om kostnadsbilder osv. Dette er de åpenbart ikke i stand til, enten det nå skyldes massiv inkompetanse eller politisk uvilje.
      Gi oss tallmaterialet, så skal vi være i stand til å se om dere snakker sant og om den politikken dere foreslår er bærekraftig eller ei. Men uten utredninger og tall blir det hele bare voodoo og følelser.
      Jeg ser at du ønsker å bruke oljefondet til å skape arbeidsplasser, og går inn for en storstilt ny-keynesianisme. Men du legger ikke til grunn at Norge er et kapitalistisk samfunn. Frigjør oljefondet slik du sier, så vil det flyte dit kapitalen ønsker, som til asylbaroner og omsorgsprofittører, eller via spekulanter og rett ut i skatteparadiser. Den eneste vettuge bruken av oljefondet er å bruke det til å utvikle det samfunnet som skal være bærekraftig etter olja. Men det er ikke det samme som å bruke det til nødsarbeid for 100.000 immigranter.
      Slik klasse-Norge er, så vet du like godt som meg hva som vil skje: Kommunene, som allerede i dag er underfinansiert og som må velge mellom sjukehjemsplasser og oppgradering av infrastruktur, vil få en diger utgiftspost på programmet som de ikke har penger til.
      Og fordi kapitalismen er kapitalismen så vil de titusenvis av arbeidsløse immigranter komme på toppen av de 120.000 arbeidsløse vi har. Løsninga vil bli trygder og overføringer og et svært marked for lavtlønna arbeid som vil undergrave det organiserte arbeidslivet i Norge.
      Oljefondet er stort, og det kalles jo statens pensjonsfond utland. Det kommer naturligvis aldri til å bli brukt til pensjoner. Men hvis vi ødelegger det som har vært velferdsmotoren i Norge, nemlig et godt organisert arbeidsliv med høy grad av sysselsetting og en stor grad av tillit til hverandre og til systemet, så vil vi svi av oljefondet på no time.
      Du skriver:
      ”At ein syrar på 25 år vil jobbe i 40 år, kvar har eg data? I det enkle og grunnleggjande at arbeidslivet for dei fleste av oss varar frå 20-årsalderen til 65 år eller vel så det, under to føresetnader, at det er tilgang på arbeid og at arbeidet blir lagt opp slik at folk kan halde ut.”
      Erling Holmøy fra SSB mener at en sannsynlig sysselsettingsgrad for syrere er 45%, mot altså 75% for landet som helhet. Men du har kanskje egne undersøkelser som motsier Holmøy?
      http://www.nettavisen.no/mener/frykter-gigant-regning-for-syriske-innvandrere/3423139116.html
      Du vil gjerne bli regnet som anti-imperialist, og det er greit for meg. Svaret ditt til Birgitta viser at du fortsatt ser på migrasjon som løsninga på fattigdom og nød. Men problemet er at den skaper fattigdom og nød uten å angripe årsakene til fattigdom og nød.

      • Truleg blir dette min siste kommentar, for eg opplever det slik at Steigan er meir oppteken av å kome velberga ut av debatten enn av å utveksle synsmåtar på konstruktivt vis.

        Først dette med tal på asylsøkjarar. Mitt poeng var det enkle og sjølvsagde at dersom me skal oppretthalde asylretten, kan me ikkje operere med tal og kvotar. Difor er det heller ikkje grunnlag for å kritisere regjeringa eller Stortinget for at dei no ikkje opererer med presise tal. Derimot var det grunnlag for å kritisere dei for vedtaket om 8000 syrarar på tre år, men det er no, heldigvis, historie. Dette burde vere så sjølvinnlysande at det er unødvendig for oss begge å skrive meir rundt det, ikkje minst fordi også Steigan tidlegare har skrive omtrent det same som eg skriv her, at talet like gjerne kan bli millionar som 10.000 trur eg det var.

        Bruk av oljefondet til å skape arbeidsplassar går ikkje, fordi Norge er eit kapitalistisk samfunn, og då vil pengane gå til spekulantar i staden, skriv Steigan. Konsekvensen blir at ein må resignere og ikkje stille kortsiktige krav. Det er store skilnader på Norge under Nygaardsvold eller for den saks skuld Gerhardsen og Norge i dag, eller mellom Norge og Ecuador, men alt dette var og er alle kapitalistiske samfunn, og nokre av dei fekk til ting meir enn andre. Steigan trur som eg oljefondet blir skusla bort. Å bruke pengar til vedlikehald av skular og fortidsminne, til å gjere Vosso og Opo djupare og mindre flaumutsette, til å betre mattryggleik og byggje opp ein berekraftig mat- og industriproduksjon er krav som bør stillast og kan realiserast også innanfor kapitalismen. Og samtidig er det å stille slike krav med på å utfordre kapitalismen og førebu noko betre.

        Neste generasjon vil spørje oss kvifor me ikkje prøvde å ta forfall og miljøkrav på alvor. Me såg kva som skjedde, og me hadde pengane og arbeidsfolka, vil dei seie. Eg må truleg, om eg skulle leve, svare at eg prøvde, men fekk ikkje fleirtal for det. Steigan må, om han skulle leve, svare at han meinte det var uråd innanfor ei kapitalistisk ramme.

        Det er nok om dette me er mest grunnleggjande usamde. Etter mitt syn ser Steigan på arbeidsløyse og storspekulasjon og forfall og miljøøydelegging nærast som naturlover, som me ikkje kan gjere noko med innanfor dagens samfunn. Og av det følgjer at det einaste me kan gjere, er å tilpasse oss, blant anna med å slå ring om vårt og stenge andre ute. I mi tenking må me i staden ta utgangspunkt i at dette samfunnet og denne driftsmåten ikkje er det einaste mogelege. Me har eit stort handlerom og må bruke det.

        Sannsynleg sysselsetjingsgrad for syrarar i Norge kan illustrere denne meiningsskilnaden. Den er ifølgje Holmøy i SSB 45 prosent, skriv Steigan og spør polemisk om eg har andre undersøkingar som motseier dette. Nei, det har eg ikkje, men eg har, som det skulle gå fram av tidlegare innlegg, ei anna tenking rundt det. Holmøy har altså undersøkt sysselsetjinga dei siste åra og forlengjer den inn i framtida. Men bakgrunnen er at asylantar frå Midtausten i Norge a) har vore på mottak og kurs i mange år før dei kom inn i arbeidslivet, i livssituasjonar som bryt dei ned heller enn førebur dei, b) har fått lite hjelp og støtte, c) kjem sist i arbeidskøen i Norge og først blir ramma av oppseiingar og permitteringar og d) møter problem med å bli aksepterte i det norske samfunnet. I sum gjer dette at mange blir ståande utanfor arbeidslivet det meste av vaksentida. Men ikkje noko av dette er nødvendig, det er i staden utslag av vald politikk og vald åtferd.

        Tek me som sjølvsagt at dette skal vare, har altså Holmøy og Steigan – og Sandberg og Storhaug – rett. Tek me i staden utgangspunkt i at det er råd å forme eit arbeidsliv meir tilpassa folk, også syriske asylantar, har me i staden grunnlag for å rekne med at ein syrisk 25-åring, dersom han blir verande i Norge, har om lag like lang arbeidstid framfor seg som ein norsk 25-åring og vil bidra om lag like mykje til å skape verdiar i Norge.

        Eit eksempel er folk frå Somalia. Dei blir rekna som problemasylantar mange stader. I Vinje i Telemark har dei lykkast i å ta vare på asylantar frå Somalia og har ei heilt anna oppfatning. Vinje kommune vil gjerne ha fleire frå Somalia. Eg skulle gjerne ha sett eit reknestykke for kva asylantar bidreg med og kva dei belastar oss andre med, med utgangspunkt i situasjonen i Vinje og at denne blir nasjonal.

        • «Eit eksempel er folk frå Somalia. Dei blir rekna som problemasylantar mange stader. I Vinje i Telemark har dei lykkast i å ta vare på asylantar frå Somalia og har ei heilt anna oppfatning. »

          Jeg har hatt en del med somaliere å gjøre, og jeg tror ikke at hva du sier er sant, selv om du tror det er sant.

          Spørsmålet du bør stille deg, er om hva som er mest sannsynlig her. Folk har gitt opp å fortelle sannheten til deg, og forteller deg hva du vil høre, eller at Vinje virkelig er den eneste plassen i vesten som har klart å integrere somaliere, da USA, Sverge, Danmark, Tyskland og resten av Norge, alle sliter med dette.

          • Eg foreslår at du, Hysing, skriv «Vinje» og «somaliere» på ein søkemotor på nettet. Når du har lese og oppdatert deg på det som kjem opp då, kan du kome attende her med ei vurdering av om det var du eller eg som hadde dekning for det me skreiv.

        • ”Først dette med tal på asylsøkjarar. Mitt poeng var det enkle og sjølvsagde at dersom me skal oppretthalde asylretten, kan me ikkje operere med tal og kvotar.”
          Dette er ikke sjølsagt. Det er uhederlig på grensen til ondskap å si at vi kan ”ta det som kommer”. Det klarer vi ikke. Og prøver vi, blir eventuelt resultatet uverdige teltleire og forhold som vi nå kan se i Tyskland og Mellom-Europa.
          Det er langt mer hederlig å si: Dette er det vi klarer. Det vil koste så og så mye og det vil vi dekke ved følgende innstramminger på de eksisterende budsjettene.
          Og det hadde vært hederligere å si: Med så stor tilstrømning må vi prioritere folk i nød og avvise folk som kommer som arbeidsmigranter. Asylretten går foran.
          Du prøver å være Ole Brumm og si ja takk, begge deler.
          Min hensikt ved å understreke at Norge er et kapitalistisk samfunn er å poengtere at åpne kraver fra oljefondet vil bli sugd opp i en kapitalistisk økonomi, slik vi ser at pengetrykkinga til the FED og ECB gjør. Skal man unngå dette, må man innføre kapitalkontroll og gjeninnføre statsbanker til å stå for finansiering av infrastrukturprosjekter.
          Men du vet, like godt som meg, at med det nåværende (og det forrige) flertallet i Norge, så kommer ikke dette til å skje. Du sprer illusjoner når du antyder at det likevel ville kunne fungere.
          Borgerskapet ønsker å knuse velferdsstaten og de er godt på vei. Masseimmigrasjonen gir dem den slegga di trenger til å rasere resetn, og fordelen fra borgerskapets synsvinkel, er at det vil skje til applaus fra store deler av sentrum og venstresida, som har et enormt behov for å demonstrere hvor gode de er.
          Du har noen årsaksforklaringer til at syrere har en lav sysselsettingsgrad. Men har du noe faktagrunnlag å bygge på.
          Du sier at jeg har noen prognoser om hvordan dette vil utvikle seg, slik Holmøy, Sandberg og Storhaug har. Men det har jeg ikke. Og som et lesende menneske vet du at jeg eksplisitt krevde utredninger fra myndigheten og ikke påsto noe som helst. Men å argumentere med stråmenn er jo en kjent teknikk. Om ikke god.
          Klart det går an å gjøre ting på mikronivå, slik du er inne på, og det gjøres mye bra rundt i Norge. Men det er med få mennesker i trygge omgivelser. Det er ikke det vi står overfor nå, later det til.

          • «Masseimmigrasjonen gir dem den slegga di trenger til å rasere resetn, og fordelen fra borgerskapets synsvinkel, er at det vil skje til applaus fra store deler av sentrum og venstresida, som har et enormt behov for å demonstrere hvor gode de er.»

            Dette er en veldig god oppsummering av situasjonen. Men jeg vil gjerne, for egen regning, legge til at den såkalte venstresiden er grundig infiltrert av borgerskapets sønner og døtre. Hvor mange i SV- og Rødt-ledelsen er det som kommer fra arbeiderklassen? Hvor mange av dem har arbeidere i nærmeste familie og omgangskrets? Hvor mange av dem har selv hatt et skikkelig arbeid?

            Sannheten er at de aller fleste av dem er en gjeng broilere og vestkantfolk som aldri har gjort et stykke ærlig arbeid. De har sine sympatier hos borgerskapet de kommer fra, og vil derfor gjøre alt de kan for å ødelegge velferdsstaten, få ned arbeiderlønningene og skape splid internt i den norske arbeiderklassen. Derfor denne tøylesløse importen av hundretusener av migranter. De vet meget godt hva de gjør. Tro ikke noe annet. Derimot er det mange andre på venstresiden, utenfor partiledelsen i SV og Rødt og AP, som har et enormt behov for å demonstrere hvor gode, altruistiske og omsorgsfulle de er. Og disse folkene vet ikke at de er med på å berede grunnen for ødeleggelsen av den norske velferdsstaten og hele det norske samfunnet, som har vært basert på gjensidig tillit.

            I årene fremover blir det norske samfunnet i stedet preget av en vedvarende kamp mellom rasister/nazister, «antirasister» og innvandrere. Og vi andre må bare stille bevitne at Norge blir et nytt Sverige.

            Hvor mange asylmottak kommer til å bli brent ned i Norge og Sverige de neste fem årene? Hvor mange mennesker blir drept?

        • «Truleg blir dette min siste kommentar, for eg opplever det slik at Steigan er meir oppteken av å kome velberga ut av debatten enn av å utveksle synsmåtar på konstruktivt vis.»

          Spar oss. Alle vi som leser ser at Steigans argumenter har vært knusende hele veien. Han har lært deg en lekse. Steigan har empirien på sin side. Han har tallene og realitetene på sin side. Og han er konstruktiv og saklig.

          Men nå skal jeg lese resten av innlegget ditt, for jeg skal gi deg en sjanse til å overbevise meg om at du har rett.

  21. Jeg hører at menneskesmuglerne presenterer en sikrere og billigere rute for flyktningene over Russland. En familie på tre kan komme seg trygt til Norge fra Midtøsten for 8000 dollar, men det er foreløpig vanskelig å få plass siden ruten enda har for liten kapasitet. Men til våren så forventes det at kapasiteten kan kraftig økes og flyktningene slipper å risikere livet på havene.
    Det store spørsmålet blir om lille Norge greier å gjøre seg klar til en storstilt økning med asylanter over Storskog.
    .
    Kilde: de reisende og utenlandsk media. http://www.b.dk/globalt/syrere-cykler-i-norsk-asyl-nord-om-polarcirklen
    http://www.bbc.com/news/magazine-34602208

    • «Det store spørsmålet blir om lille Norge greier å gjøre seg klar til en storstilt økning med asylanter over Storskog.»

      Klart vi greier! Det er da bare å ta fra barna barnehageplassene, kaste de eldre ut av gamlehjemmene, kaste de syke ut av sykehjemmene, ta fra de trygdede trygderettighetene, ta pensjonen fra pensjonistene, kaste skolebarna ut av skolene, øke skattene for arbeiderklassen, redusere lønningene til arbeiderklassen, pålegge alle middelklassenordmenn å innlosjere asylanter i eget hjem, osv. Alle skal med! Dette klarer vi! Viktig å fylle lommene til asylbaronene!

  22. Det er naturleg at både «denlille1414» og «Pål» på nettsida som «den lille1414» reklamerer for, oppgir sine eigne namn.

  23. Har ikke saa mye aa bidra med her, men blir sjokkskad naar Torgeir Salih Holgersen paastaar at renhold og kantinetjenester ikke krever spesialutdanning. I Norge gjoer det det og dette er en grov nedvurdering av norske fagarbeidere. Baade kokker og reingoeringspersonell er egne spesialiserte fag i Norge. Torgeir Salih Holgersens er paa linje med flyktningebaronene som hevder det samme.

    • Her ser du hva som skjer med en venstreradikaler som Torgeir nåe han i «den gode saks tjeneste» prioriterer såkalt anti-rasisme over klassekamp. Da ender han opp med å stilling mot arbeiderklassen og nedvurdere dens kompetanse. Altså et helt klart nyliberalt standpunkt, som bare tjener kapitalen.

  24. Her var det mye bra, men bakgrunnen for krigene og flyktningestrømmene mangler. Det kommer kanskje en ny artikkel om MAMMON som ‘trekker i trådene’?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.