oss 100 kroner!
Lederen for Det sosialdemokratiske partiet (SPD) i Tyskland, Sigmar Gabriel, advarer om at flyktningekrisa kan komme til å splitte EU. Han sa dette i et TV-intervju på ZDF:
Enten kommer europeerne til fornuft, eller så går Europa til hundene.
Dette var en kommentar til at mange europeiske land ikke vil være med på å dele byrdene av flyktningekrisa. «Vi her i Tyskland mottar 120.000 flyktninger i måneden,» sa Gabriel. Han krevde derfor at de andre EU-landa må ta sin del.
Men de øst-europeiske EU-landa ønsker ikke å ta imot noen flyktninger, og flyktningene ønsker heller ikke å dra dit. De ønsker seg til Tyskland, Storbritannia og Skandinavia. EU-solidariteten er borte. Hvert land lager nå sine egne regler, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.
Tidligere har land som Østrerrike og Ungarn latt være å registrere flyktningene. Nå gjelder det også Danmark og Sverige. Forutsetningene for Schengen- og Dublinavtalene er dermed slått i stykker.
EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har lagt fram en slags plan om å fordele 160.000 flyktninger til de ulike EU-landa etter et kvotesystem.
Jeg velger å kalle den «en slags plan» fordi tallet på flyktninger som har kommet hittil i 2015 er 500.000, og bare Tyskland venter kanskje så mye som 800.000. Dermed svarer ikke «planen» på de reelle problemene. Juncker truer med sanksjoner mot de landa som ikke vil akseptere planen hans. Men har han ryggdekning for det? Og siden Europa etter Schengen-avtalen har åpne grenser, kan jo bare flyktningene forlate det landet de er «fordelt til», slik de nå faktisk gjør.
I tillegg til de østeuropeiske medlemsstatene har Storbritannia, Danmark og Irland gjort det klart et de ikke vil være med på Juncker-planen. Frankrike har sagt ja. Men Frankrike har allerede mottatt 24.000 flyktninger, som er akkurat det landet vil få ansvar for etter planen. Og dermed betyr ikke dette ja noe annet enn at resten av problemet får andre ta seg av.
En viss erkjennelse var det riktignok i Junckers tale. Han innrømte at så leneg det pågår krig i Syria og terror i Libya, så vil det ikke være noen løsning på flyktningekrisa. Men EU-landa er i høyeste grad medskyldige i disse krigene, og ingen regjeringssjefer går for alvor inn for å stanse sjølve årsaken til flyktnigekatastrofen, nemlig disse krigene og politikken med voldelig regimeendring.
I Tyskland er derimot partiet Die Linke krystallklare på dette. Partiet er det eneste i Tyskland som peker på at krigene i Syria og Irak er årsaken til masseflukten. I et posisjonsdokument til Forbundsdagen har Sarah Wagenknecht og Dietmar Bartsch slått fast at
Vestlige stater under ledelse av USA har destabilisert hele regioner og hjulpet fram opprettelsen av terrororganisasjoner som de har væpnet og finansiert.
Derfor krever partiet at denne krigs- og undertrykkelsespolitikken tar slutt, at Vesten sørger for å stoppe krigene og at man hjelper disse landa til å komme seg på fote økonomisk. Samtidig må man sørge for en human og anstendig asyl- og innvandringspolitikk.
Deutsche Wirtschafts Nachrichten knytter også en direkte forbindelse mellom krigene og flyktningekrisa: «Flyktningestrømmen er et budskap til Europa: Når krigene kommer til oss, kommer vi til dere!»
Men det er ikke noe som likner lederskap for fred i fredsprisvinner EU. Man fortsetter å støtte USAs kriger, man driver millioner på flukt, og man er ute av stand til å takle den flyktningekrisa man sjøl har skapt. Så kanskje Sigmar Gabriel får rett, siden Europa neppe kommer til fornuft, så kanskje Europa går til hundene?
