EUs innenriksministre var innkalt 14. september 2015 i et forsøk på å løse flyktningekrisa. Møtet ble en fiasko, og man klarte ikke en gang å komme fram til et enstemmig vedtak. Møtet endte i en splittelse kamuflert som et kompromiss.
Frankrike og Tyskland prøvde å få et vedtak om obligatoriske kvoter for fordeling av flyktningene mellom medlemslanda. Men ikke minst de østeuropeiske EU-landa stilte seg kategorisk mot tvungne kvoter.
Dette førte til at man tysk side begynte å true med økonomiske straffetiltak mot de ulydige. Det gikk så langt at Der Spiegel kalte det «en kald krig mellom vest og øst i EU.»
Presidenten i EU-parlamentet, tyskeren Martin Schulz, sier til tidsskriftet at «de mellom- og østeuropeiske medlemslanda forlanger med god grunn at vi tar hensyn til dem når det gjelder trusselen fra Russland, men da må de også være med på solidariske ytelser når andre medlemsland står overfor utfordringer.»
I kulissene ble det truet med å holde tilbake penger fra EUs strukturfond og andre overføringer som de østlige EU-landa nyter godt av. I følge nettsidene til Den europeiske union mottok for eksempel Polen 16,2 milliarder euro fra EU i 2013, og bidro med 3,8 milliarder euro til EUs budsjetter, altså et nettotilskudd på 12,4 milliarder euro.
Men Polen, Tsjekkia, Ungarn og andre land har kategorisk avvist obligatoriske kvoter, og hevder med styrke at eventuelle straffetiltak ville bryte med EUs egne avtaler og regelverk. Slovakias statsminister Robert Fico sier at «dersom det blir vedtatt straffetiltak, vil det bety slutten på Den europeiske union.
Og nå har EU gitt opp å vedta obligatoriske kvoter, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.
Schengen-avtalen er nå i realiteten suspendert på ubestemt tid.