Storbritannias skitne hemmelighet

5

Storbritannia har en større økonomiske vekst enn resten av EU, hvis vi skal tro de offisielle tallene. Finansminister George Osborne skryter av Storbritannias «booming economy», og viser til den lengste vekstperioden i britisk økonomi siden 1955.

Men det er en hake ved denne narrativen. Finian Cunningham skriver at:

Storbritannia har en skitten liten hemmelighet. Landets tilsynelatende geskjeftige økonomi er drevet av skitne penger fra hele verden som kjøper seg inn i Londons vanvittige eiendomsboom. Fristet av lavlønte jobber i bygningsindustrien kommer illegale migranter til den britiske hovedstaden. Den den er ikke noe eldorado, det er en grusom illusjon.

I virkeligheten, skriver Cunningham, er britisk økonomi todelt:

Britain is effectively composed of two economies. The real one, where most of the population lives, is sluggish and lackluster. This includes the regions of Scotland, Wales and Northern Ireland, as well as England’s former industrialized north and midlands. Meanwhile, the parallel economy of London, the capital, is booming.

36.000 eiendommer i London eies av anonyme eiere gjennom stråselskaper som er opprettet nettopp for å skjule eiernes identitet. En tredel av den eiendomsmassen som eies av bedrifter er registrert på selkaper som er etablert i skatteparadiser. Investeringene i London er derfor en del av deres hvitvasking av svarte penger. Dessuten er London en internasjonal finanshovedstad som trekker til seg kapital fra hele verden, uten at den nødvendigvis produserer noe som helst i Storbritannia.
Og mens finansakrobatene tjener grovt på eiendomsspekulasjon fordrives fattigfolket fra London. I følge The Independent er over 50.000 fattige familier blitt drevet ut av London de siste tre årene for å gjøre plass for spekulantene.
Og de fattige, ofte papirløse, innvandrerne gjør det farlige og lavtlønte arbeidet for de rike, uten rettigheter eller sikkerhet:
London’s construction industry operates through layers of subcontractors and middlemen who use gangs of foreign laborers illicitly. No documentation, no questions asked. That way, the workers can be paid rock-bottom wages, cash-in-hand under the table, and forced to carry out back-breaking jobs in dangerous conditions. And that boosts the profits of the property developers, many of whom are based in the offshore tax havens.
Og i mens er store deler av det nordlige England pluss Skottland og Wales en helt annen økonomi, milevidt fra George Osbornes «booming economy». 20% av Storbritannias befolkning lever under den offisielle fattigdomsgrensa, skriver Oxfam.
Nettavisa Mirror skriver: «Siden David Cameron ble statsminister har arbeiderne sett sin reallønn falle med 8,4%, mens de rikeste, «the fatcats», kan glede seg over en inntektsøkning på 26%.»
KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

    • Jeg innser at jeg må grave litt i Corbyn, men siden jeg ikke har gjort det ennå, må jeg vente med kommentaren. Du vet åssen jeg jobber. Men takk for purring.

      • Corbyn har mye mer erfaring enn folk som tsipras og iglesias. I det hele tatt er det spennende om de sosialdemokratiske partiene går.mot venstre igjen. Det er veldig vanskelig å se forskjellen på miliband og cameron, støre og Solberg.
        Jeg har skrevet det før, men du gjør en strålende jobb med bloggen! Har sjekket den daglig i et par-tre år nå.
        Snakket for øvrig med en ung journalist som hadde vært i Ukraina. Han bekreftet mye av det du har skrevet her, at fascistgruppene marsjerer åpenlyst i gatene og er gode venner med politiet.

      • Nokre ting lyt eg nemna om Corbyn og labour-valet.
        Det fyrst er at det er teke på heilt feil premiss. Debatten om labour i etterkant av valet i år, er at dette var eit gedigent tap for labour. I røynda var det eit val som på mange måter ikkje dreidde seg om labour: I Skottland vann SNP stort. Dette er vel ein konsekvens av sjølvstenderøystinga no sist haust, og at då var det JA-sida som hadde den folkelege kampanjen. Vinn SNP der, tapar labour og liberaldemokratane.
        I England vart liberaldemokratane utradderte, og det var toryane som fekk parlamentmedlema deira. Likevel: regjeringa før valet miste vel ~60 av majoriteten på 80. Fleirtalsregjeringa til toryane har eit mykje mindre fleirtal på ~12, meinar eg hugsa. Dei 60 seta den gamle regjeringa miste, vann SNP og labour. I England vann labour fleire distrikt frå toryane og liberaldemokratane enn omvendt.

        Likevel er omkvadet: Labour gjorde eit katastrofeval. Ulike fraksjonar gjev ulike grunnar, men den same, galne premissen ligg som regel under.
        Blair-fløyen seier at valnederlaget skuldast at labour gjekk for langt til venstre. og at labour må til sentrum for å kunna fenga veljarar. Men òg til sentrum, slik at borgarpressa ikkje kan snakka stygt om dei! Det rimer kanskje dårleg med at sentrumspartiet liberaldemokratane vart utradert, og at labour vart utradert frå venstre i Skottland, men likevel. Dei seier òg at det at labour gjorde eit dårleg val tyder på at veljarane ikkje vil ha eit reint ventreparti i regjering.
        Fløyane til venstre har sluppe mindre til (i alle fall i Independent, som eg har lese i sumar), og jamnt over snakka mindre om valet. Men eg håttar ikkje nokon betre premiss enn labour sitt katastrofeval. Når veljarane røysta inn ei rein høgreregjering, so er vel den enklaste forklåringa at dei ville ha ei høgreregjering, og det er ikkje noko optimistisk utgangspunkt for ei venstrefløy.

        Corbyn er venstrekandidaten. Og stormen mot han er tragikomisk. Han kom med i valet av di nokre parlamentsmedlem ville ha god debatt før dei valde ny leiar, ikkje av di han har støtte i parlamentsgruppa. Han er for mange kandidaten som ikkje er ein politikar, men har site i parlamentet sidan 1983, rett nok som fyllmasse. Veljarane hans i labour-valet vert skulda for å vera høgrefolk som melder seg inn for å øydeleggja, og trotskistar. Eller berre hjernedaude (som Blair sa), kjenslestyre, eller røystande på Corbyn for å bearbeida det stygge nederlaget no i valet. Eg har ikkje anna inntrykk av kvar han stend politisk, enn det som er kome til gjennom avisene. Men det inntrykket er at han nok høyrer heime mellom sentrum i SV og sentrum i Raudt. Han vart spurd om kva han tenkte om Marx, og tok ikkje direkte fråstand. Han vil òg få inn som eit mål, at labour skal få industrien i offentleg eiga.
        Skilnaden dei andre kandidatane i millom, vert ikkje snakka om, bortsett frå på eit abstrakt plan. Ho er blairitten, han er sentrumvenstre, og so bort etter – men eg har ikkje lese noko særleg om kvifor dei er det. Det er om å gjera å framstilla seg sjølv som den beste kandidaten til stogga Corbyn.

        Skal me nytta terminologien til Terje Valen, trur eg kanskje me kan seia at Corbyn er ein reformist, medan dei andre er deformistar. Kvar i reformismen Corbyn stend – er det til høgre eller venstre? Det veit eg ikkje. Men der dei andre freister gjera den rå kapitalismen mest mogleg leveleg, er Corbyn for å reformera vekk i alle fall dei verste utslaga av kapitalismen. Kanskje heile greia. Det gjer jo dei fundamentalt ulike. Og fær me ein reformist leiande i eit av dei store sosialdemokratiske partia, kan det vera med å byggja oss eit rom til venstre. Anarkistane vart færre etter at sovjet fall, av di rommet til venstre vart mindre (uavhengig av at sovjet var ei imperialistmakt). På same vis kan kanskje venstresida, altso reformistane og dei revolusjonære, styrkjast av at det faktisk finst ein venstremann leiande sosialdemokratiet i sentrum av kapitalismen.
        Dette siste avsnittet er meir svevande tankar enn dei hine.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.