oss 100 kroner!
Devalueringen av kinesiske renminbi har ført til nervøse blikk på børsene verden over. Bokettersynet viser at økonomien slett ikke har hentet seg siden finanskrakket i 2008, og den kinesiske devalueringen vil trolig skjerpe den ujevne utviklingen i verdensøkonomien.
Devalueringen er ment å kompensere for fallet i kinesisk eksport og nedgangen i industriproduksjonen. Signalene er fortsatt uklare om hvorvidt president Xi Jinping vil stå for sine ord fra partikongressen for to år siden, om å la markeder få spille en mer framtredende rolle, eller om han vil la statsminister Li Keqiang åpne pengesekken for nye stimulipakker.
Den samlede devalueringen har vært på nær 4 prosent i flere etapper i løpet av uka. Det har brakt kinesiske renminbi til sin laveste kurs siden 2011.
Sentralbanken ser nå ut til å ha grepet inn gjennom støttekjøp av renminbi, for å hindre ytterligere fall i kursen. Det har imidlertid ikke hindret anklager om at Beijing bevisst har senket valutaen for å stagge nedgangen i den økonomiske veksten innenfor de parametrene som Beijing opererer med for inneværende budsjettår.
Det kan få den ulmende valutakrigen til å eskalere og blusse opp innenfor G20.
Shanghai-krakket
Devalueringen kommer i kjølvannet av kjempesmellen på Shanghai-børsen i slutten av juni. Siden august i fjor hadde børsen blitt pumpet opp med 160 prosent, og i løpet av tre uker i juni–juli forsvant store formuer i det verste børskrakket i Kina siden 1929, i alt verdier for 3200 milliarder dollar eller gode tre norske oljefond.
Myndighetene stengte børsen i flere dager og rykket inn med likvider, men flere nedadgående kurver viser at Kinas realøkonomi blir mattere, med en svær boble hengende over eiendoms- og boligmarkedet, ikke ulikt den som smalt i Japan på begynnelsen av 1990-tallet.
Bud om nytt krakk
Verdensøkonomien er fortsatt ridd av krisetegn som bankøkonomer gjerne vil prate ned. Oljeprisen er halvert siden juni 2014, og rammer flere viktige regionale økonomier.
Nedkjølingen og omleggingen av Kinas økonomi har ført til prisras på råvaremarkedet: kull og gass, jern, aluminium, kopper, nikkel og sink, gull, sølv og platina, hvete, mais, bygg og ris, sukker og kaffe, bomull og ull. Flere «Kina-boom»-økonomier har flatet ut, blant annet i Latin-Amerika.
Kinas økonomi, som nå er på størrelse med USAs målt i kjøpekraft, har fått merke at økonomien i USA, EU og Japan står i stampe. Kina har gått forbi USA som verdens største importør og eksportør. Når importen målt i dollar ser ut til å falle med 15 prosent i løpet av 2015, blir de globale ringvirkningene til bølger.
De relativt lave råvareprisene bærer bud om krakk. Det slår ut i kvartalsregnskapene til store multinasjonale selskap. I mai falt verdenshandelen med 1,5 prosent etter å ha falt 0,2 prosent i april, viser tallene til Centraal Planbureau (CPB) i Nederland. Fallet i verdenshandelen siden desember er det største siden finanskrisa.
Tysk eksport til Russland falt med 34 prosent fra januar til mai, og regningen for sanksjonene beløper seg til ti milliarder euro, opplyser Eckhard Cordes, sjef for østutvalget i Deutsche Wirtschaft.
Volkswagen har 40 prosent av sitt marked i Kina. Det er ikke atypisk for en rekke europeiske og amerikanske selskap. Konjunktursvingningene blir stadig tettere, med sykluser på 7–8 år, og verdens gjeld stiger, til 57.000 milliarder dollar, opp vel 40 prosent siden 2008.
«Global Trends»
Styrkeforholdet i den globale økonomien har stadig flyttet seg etter årtusenskiftet, som følge av Kinas eventyrlige vekst, over 2200 prosent fra 1981 til 2014. Målsettingen som Deng Xiaoping satte om å øke BNP med 1600 prosent til 2050, ble dermed overoppfylt 38 år før tida, konstaterer den marxistiske økonomen Michael Roberts. Fattigdomsløftet er det største i historien og utgjør alene 82 prosent av tusenårsmålsettingen til FN.
Russland bryr seg knapt om å ha ble lempet ut av G7, og forsøker i stedet å finne sin plass blant G20-landene, som fikk økt innflytelse etter krisa i 2008. I fjor initierte Kina opprettelsen av Asia-banken for infrastrukturinvesteringer (AIIB), med sete i Beijing, til uttalt misnøye fra USA og Japan. Briks-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika) har opprettet en ny utviklingsbank som starter denne sommeren, med hovedkontor i Shanghai, uavhengig av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Kina har streket opp sine nye økonomiske silkeveier over hele det eurasiske kartet, gigantiske energiprosjekter og infrastrukturinvesteringer. USAs og EUs svar er å forsøke å bygge opp regionale handelsblokker. EU har inngått avtale med søramerikanske Mercosur. USA jobber med Trans-Pacific Partnership (TPP), hvor Kina ikke er med, på begge sider av Stillehavet. EU og USA forhandler om TTIP, mens USA forsøker å holde sine posisjoner innen IMF og Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Nye rystelser i verdensøkonomien som følge av oppblomstring av valutakrigen vil ytterligere forsterke motsetningene som forandringene i verdensøkonomien leder til.
—
Artikkelen ble først publisert i Klassekampen
