Tyske banker reddes på bekostning av Hellas

8

I mediene snakkes og skrives det hele tida om «redningspakker til Hellas», men etter fem år med slik «redning» har situasjonen i Hellas gått fra ille til katastrofal. Gjeld og arbeidsløshet verre enn noen gang og nå har til og med landet mistet sin sjølstendighet og har blitt et lydrike under EU og Tyskland. Så hvem er det egentlig som er blitt reddet?

… det är egentligen inte Grekland som räddats utan den tyska bankjätten Deutsche Bank. Frågan är för hur länge.

Dette skriver Stefan Koch i den svenske nettavisa ETC. Koch fortsetter:

Mitt i karusellen sitter de stora bankerna och tjänar. De lånar ut pengar och drar in räntor och avgifter för sin verksamhet. De spelar också, t ex på grekisk eller portugisisk eller italiensk konkurs som alla vet ska komma eftersom det hela givetvis är helt ohållbart. Men så länge det rullar så går det och under tiden finns det bra pengar att tjäna. När krisen till slut kommer är det förstås de allra svagaste som drabbas först. De grekiska skulder som blir obetalbara 2011 ligger på drygt 100 miljarder euro. Storägare av den skulden är Deutsche Bank. Nu skulle egentligen Deutsche Bank gå i konkurs. Problemet är att Deutsche Bank är världens största derivatspelare – med ett spel större än hela världens samlade BNP – och om DB går i konkurs faller alla andra stora spelare som Nordea och alla andra stora banker i första omgången och i rond två alla andra banker och hela det finansiella systemet på jorden. Och det vill man inte. ECB och IMF tar nu över en stor del av de giftiga lånen och löser ut Deutsche Bank.

Les resten av artikkelen her.

La oss se på stikkordet til Stefan Koch: derivatmarkedet. Derivater er verdipapirer som er avhengig av verdiene til andre verdipapirer. Derivater er avledet av andre verdier, derav navnet. Dette er finansielle instrumenter som brukes til å sikre spekulasjon i stor skala fordi de kan settes sammen til svært kompliserte og stadig luftigere strukturer.

For å sette noen tall på det. Verdens samlede BNP er i overkant av 70.000 milliarder dollar. Verdens samlede derivatmarked er på 1.400.000 milliarder dollar, i følge Paul Wilmott, som er en ledende ekspert på området. Goldman Sachs, som er den nest største spilleren i derivater, sitter på 44.000 milliarder dollar i slike monopolpenger.

Deutsche Bank er den største spilleren i dette pyramidespillet og har derivater til en verdi av ca. 54.000 milliarder dollar. Tysklands BNP er på ca 3.640 millarder dollar. Det betyr at dersom Deutsche Bank skulle ha gått konkurs på grunn av for eksempel råtne lån til Hellas, så ville det ha utløst et internasjonalt finansielt skred av uante dimensjoner.

Hellas er med andre ord bare et offer på den globale kapitalismens alter.

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. «Economic individualism, the degenerate son of liberalism, now turns into nationalist egoism. The political leaders of this Europe have let us down because they are denying us our future: the cynical and indifferent face of the rich appears, as it turns away while Greece is abandoned just as the boatloads of desperate refugees are left to sink in the Mediterranean. These leaders look to us like those men of Weimar Germany in bowler hats and tailcoats portrayed by George Grosz’s satirical pen. The enemies of the European project have it easy against this caricatural, but partially lifelike, representation of the real European Union. And we Europhiles and federalists remain speechless because the national leaders and communitarian institutions do not lend us any support.»

    – Greece: It could not have gone worse: http://www.eutopiamagazine.eu/en/piero-ignazi/speakers-corner/greece-it-could-not-have-gone-worse

  2. Det er grei konklusjon at «redningspakkene» redder banker og ikke er til for befolkningen. Men jeg syns at det blir litt ufullstendig.

    Spørsmålet er hvorfor det er ingen ende på redningspakkene?

    I følge IMF-analysen av 14. juli 2015 så vil Hellas sine problemer bare fortsette. Ny redningspakke må etterfølge den siste redningspakke.

    I 2012 så sa den tyske finansministeren Schäuble at en tredje redningspakke til Hellas lå i kortene: http://www.irishtimes.com/business/economy/europe/schäuble-concedes-third-greek-bailout-on-the-cards-1.470135.

    I 2010 skrev Wyplosz at den første redningspakken ikke ville fungere:
    http://www.voxeu.org/article/greek-package-eurozone-rescue-or-seeds-unravelled-monetary-union.

    I 2008 advarte VoxEU om bankkriser ofte følges av nasjonale gjeldskriser:
    http://www.voxeu.org/article/voxeu-told-you-so-greek-crisis-columns-2009

    Så hvorfor ingen ende på dette?

    David Stockman sier at siste gjeldskrise er nok et bevis på at Eurosonen ikke er styrbar og at det må ende i en Euro-kollaps før eller senere. http://davidstockmanscontracorner.com/another-tumultuous-week-to-nowhere-in-the-casino/?utm_source=wysija&utm_medium=email&utm_campaign=Mailing+List+PM+Monday

    Krugman skriver at Eurosonen ikke oppfyller vilkårene for å være en «Optimum Currency Area».
    http://krugman.blogs.nytimes.com//2012/06/24/revenge-of-the-optimum-currency-area/

    Men kan hende det at aktørene vet det. At krisene er nødvendige for å få til endringer i ønsket retning – i en mer integrert union etter amerikansk modell?

    Men kan hende det er økonomiske motiver ligger bak. Dagens Eurosone-system tjener de eksporterende land som Tyskland og Nederland og er en stor ulempe for importerende land som Hellas. Importerende land blir gjennom Euroen tvunget til å balansere budsjettet, noe som vil si kutt i velferdsgoder og lønn. Eksporterende land tjener på Euroen og vil således forsøke å verne den.

    • Kapitalismen i hele verden har i hele dette århundret vært inne i ei alvorlig krise som det ikke har vært noen løsning på. Dette er forsøkt løst ved kvantitative lettelser, som i realiteten betyr å ta opp lån for å holde økonomien i gang. Derfor er det bygd opp et gigantisk gjeldsberg, som aldri vil bli betalt, og som er blitt større for hver krise.
      For å «løse» dette problemet trenger kapitalismen en krig som ødelegger enda flere produktivkrefter enn hva 2. verdenskrig gjorde. Reformer kan ikke løse dette. Eneste alternativet til nye store kriger er å avskaffe kapitalismen.

      • Jeg tror ikke Gail Tverberg ville vært enig i at en ny verdenskrig kan løse kapitalismens problemer denne gang, fordi hva hun kaller «interconnectedness» er så mye mer utviklet enn sist gang. Sannsynligheten er nok da større for at alt av produktivkrefter blir ødelagt for all framtid. Men slik hun ser det er dette uunngåelig uansett.

  3. Spørsmålet man unlater å svare på er hva som skal gjøres med de banker som er på vei mot konkurs?
    Skal man late som om man er ultraliberalist (dvs høy og mørk) og si at bankene får bare gå konkurs?
    Skal man si at det er sentralbanken (ECB) som skal redde bankene (det skjedde vel i Norge på 80-tallet)?
    Skal man si at det er hvert enkelt land som skal redde sine banker (feks ved å låne penger internasjonalt)?
    Og alternativt: skal dagens kvantitative lettelser (QE) fra ECB brukes til gjeldsslette i bla Hellas?
    Det er på høy tid at noen snart gir et klart svar på slike spørsmål som dette.

  4. Hellas ,via sine valgte politikere,er medspillere i disse «redningsaksjoner.»
    Spillet foregår over hele EU–området,og i Norge.
    I ettermiddag bestemmer den tyske nasjonalforsamling den videre skjebne,i denne omgang,under de samme diskusjoner og skillelinjer som i resten av EU.:
    Merkel vil nok få flertall,sammen med sosialdemokratene.De Grønne ville helst hatt mindre press på Hellas.Og internt i CDU/CSU finnes fraksjoner som ønsker stopp på lånekarusellen.
    I andre EU land,uten Euro,skal det også vedtas å være med på den videre «hjelp.»

    I Danmark er EL og DF imot,som ekte EU-motstandere,fra hver sitt utgangspunkt.
    I Sverige er SD og V imot,samme skillelinjer som i Danmark.

    Over det hele svever spørsmålet-hvordan skal «Den videre integrering i EU » se ut? Etter fransk «sosialistisk» modell,med støtte fra Podemos og Syriza(?)-eller tyskernes kontrollerte spareplaner.Sannsynligheten er stor,for at vi får et kompromiss,med de værste elementer fra begge alternativ.Begge nasjoner vil fortsette sine opperasjoner i den imperialistiske nye-omfordelingskrig.
    Den resulterende «flyktningekatastrofe»mottas til omfordeling i Europa.
    Følgene bir-her er elefanten i rommet-at den venstresiden som vil ha enda flere -migranter,taper kampen mot sentralmaktene-til det som kalles høyrepopulister.Det er ingen dristig spådom.Samarbeidet på den europeiske venstreside ender i et fromt ønske om mere omfordeling,sammen med Frankrikes Holland,med Merkel som styrmann.Så kan de klage over mangel på omfordeling,til moralen tetter strupene.

  5. Oppslaget viser til omfanget av derivater.
    Jeg undrer på hvordan disse pengene kan saneres?

    Videre undrer jeg på om disse pengene kan komme til bruk i kjøp og salg av varer og tjeneser?
    Hva skjer da med inflasjonsmålet?

    Til sist undrer jeg på om verden er avhengig av skatteparadisene for å holde disse derivatene skjult for skatt, evt. sanering?

  6. «Videre undrer jeg på om disse pengene kan komme til bruk i kjøp og salg av varer og tjeneser?»

    Slik jeg har forstått Gail Tverberg er disse pengene kun luft, og kan ikke benyttes til kjøp og salg av varer og tjenester. Man kan si at skulle de fordeles på alle verdens fattige, ville de nok forblitt like fattige. Det er nok ikke nok energi til å produsere mer enn det som produseres. Så man må nok heller finne en måte å omfordele verdens virkelige ressurser på for å hjelpe de fattige.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.