Hellas har godtatt de fleste av de kuttene folket sa nei til

0

Troikaens forslag til Hellas ville betydd en ruin for turistindustrien i landet, skrev Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN) om det kravet fra finansministrene i eurosonen som fikk statsminister Alexis Tsipras til å utskrive folkeavstemning 5. juli 2015. Som kjent endte folkeavstemninga med et knusende nei-flertall på over 61%.

Og nå har Tsipras levert et kuttforslag til eurosonen som godtar det meste av det eurosonen krevde. Forslaget omfatter:

  • Et program for massiv nedskjæring på over 13 milliarder euro. Dette vil i så fall bli det største kuttet siden nedskjæringene begynte i 2009.
  • Økning av pensjonsalderen, reduksjon av tidligpensjonene. Reduksjon i ekstrapensjonene til de fattigste pensjonistene etter 2019.
  • Økning av momsen på øyene, noe som bli sett på som et slag mot turistindustrien.
  • Økning av skattene.
  • Privatisering av statsbedrifter og statseiendom, inkludert havner og flyplasser.

Hele forslaget ligger her (pdf).

Det ligger inne en antydning om gjeldslette, men den er ikke konkretisert. I bytte mot disse omfattende konsesjonene ber Hellas om en kreditt på vel 53 milliarder euro de kommende tre årene.

Det er helt klart at Hellas har stått overfor en svært brutal taktikk fra Troikaens side, men det er umulig å se at regjeringas innrømmelser har noen som helst forbindelse med det mandatet den fikk gjennom folkeavstemninga. Syrizas ønske om for enhver pris å holde seg innenfor eurosonen har gjort det umulig å utvikle en troverdig exitstrategi. Riktignok er det stort flertall for dette i det greske folket, men det er også et stort ønske om å få en slutt på nedskjæringspolitikken. De to ønskene lar seg ikke forene. Det har ikke Syriza fortalt folket, sannsynligvis fordi partiet lider av de samme illusjonene.

Før Yanis Varoufakis gikk av som finansminister antydet han at Hellas burde ha begynt å bruke en alternativ valuta for en stund siden. Noe sånt ser ikke ut til å stå på dagsorden nå.

Nå er det ikke gitt at Hellas vil klare å gjennomføre dette programmet, men landets posisjoner er uansett blitt svekket av de siste innrømmelsene.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelEuropas angrep på det greske demokratiet
Neste artikkelVaroufakis: – Tyskland trenger en grexit for å «skremme vettet av Frankrike»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).