EU og NATO planlegger militæroffensiv i Libya

8

Den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière sier at «en million flyktninger venter i Nord-Afrika på å komme til Europa». Ledelsen i EU ønsker å stoppe den økende flyktningestrømmen over Middelhavet, og ønsker å sette inn marinestyrker mot smuglernes båter. Men i følge hemmelige dokumenter avisa The Guardian har fått tak i, finnes det en plan for en mye mer omfattende militærinnsats, som også dreier seg om bakkestyrker. EU øyner muligheten til endelig å få kontroll over oljekildene i Libya.

eu migrasjon flyktninger

Splittelse i EU om flyktningene

Det er først og fremst Italia som tar i mot de flyktningene som lykkes å ta seg over havet i sine elendige farkoster. Italia er fra før av nede i ei djup økonomisk krise, og har sagt fra til sine EU-partnere at landet ikke lenger klarer å stå alene på denne måten. Både Schengen-avtalen og Dublin-avtalen kan bli skrotet. Derfor har EU vedtatt å fordele flyktningene på medlemslanda. Den nye politikken er uttrykt i dokumentet A European Agenda on Migration.

Dokumentet, som skal opp til behandling i EU i juni 2015, betyr en omlegging av EUs migrasjonspolitikk. Det snakkes fortsatt om ønsker om migrasjon og integrering, men tyngdepunktet er flyttet over til en «robust aksjon» mot smuglernettverkene, reduksjon av insentivene for migrasjon og en ny returpolitikk.

Denne politikken går både ut på å «systematisk identifisere, kapre og ødelegge smuglernes båter» og å ta imot og fordele et visst antall flyktninger, nemlig 20.000. Dette er naturligvis bare en forsvinnende liten brøkdel av det antallet som faktisk kommer. Dessuten er det ikke enighet om dette heller. Et stort land som Polen setter seg absolutt på bakbeina, Ungarn kaller planen «galskap» og Storbritannia nekter å være med.

Hemmelig militærplan

Avisa The Guardian har fått tak i et hemmelig dokument fra EU på 19 sider som dreier seg om en omfattende militærkampanje for å knuse smuglernettverkene. Det legges opp til å sette inn marinefartøyer og fly, men omfatter også det å sette inn bakkestyrker i Libya. Dokumentet sier

A presence ashore might be envisaged if agreement was reached with relevant authorities, … The operation would require a broad range of air, maritime and land capabilities. These could include: intelligence, surveillance and reconnaissance; boarding teams; patrol units (air and maritime); amphibious assets; destruction air, land and sea, including special forces units.

EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, sier til The Guardian, at EU ikke planlegger noen militær intervensjon i Libya, men det er akkurat det dokumentet beskriver.

The existence of heavy military armaments (including coastal artillery batteries) and military-capable militias present a robust threat to EU ships and aircraft operating in the vicinity, … The terrorist presence in the region also constitutes a security threat. Action taken ashore could be undertaken in a hostile environment.

Dokumentet sier også klart at denne militæraksjonen nødvendigvis vil komme til å ta uskyldige menneskers liv. Mogherini har vært i FN for å prøve å skaffe EU ryggdekning derfra til denne militæraksjonen.

solberg stoltenberg sirte_tilfredse

NATO ødela Libya og ga smuglerne et fristed

Med krigsaktivistene i den rødgrønne regjeringa gikk som kjent Norge i spissen for den bombekrigen som ødela et av Afrikas mest velfungerende land, nemlig Libya, og la landet åpent for jihadister og de bandene av menneskesmuglere som vi ser nå. Sjøl om Jens Stoltenberg har mage til å påstå at NATO ikke har noe ansvar for konsekvensene av sine handlinger, så er det åpenbart for enhver som kan legge sammen to og to at det var det som skjedde. En forbrytersk krig førte til en gigantisk humanitær katastrofe. Nå får også Europa merke konsekvensene av denne katastrofale politikken.

Erobre Libya – og dermed oljekildene

Libya handler om olje. Siden olje ble funnet i Libya har det alltid handlet om olje. Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver:

For EU byr det seg nå en sjanse til å redusere sin avhengighet av russisk energi. Dette er en av de viktigste strategiske målene til amerikanerne, noe som også er grunnen til at konflikten i Ukraina har utløst en ny kald krig. Den voldsomme dramatikken som EU blir stil overfor med flyktningeprobleme kan tjene til å skape forståelse i befolkninga for en militær intervensjon.

Das ist des Pudels Kern! EUs og NATOs krigspolitikk, ikke bare i Libya, men også i Syria og Irak, har skapt en flyktningekatastrofe som nå er blitt så omfattende at den kan skape forståelse for enda mer krigspolitikk. Og denne gangen får man kanskje muligheten til å ta direkte kontroll over oljekildene, slik at EU kan oppfylle USAs krav om å bli mer uavhengig av olje og gass fra Russland.

En analyse i The Guardian peker på at en slik militæraksjon ikke nødvendigvis blir noen enkel sak for EU og NATO. Libya er riktignok splittet mellom to «regjeringer» og en rekke militser, men alle vil motsette seg en intervensjon.

NATO-lederne synger We are the World
NATO-lederne synger We are the World

«We are the World» not

Oppglødd over sin egen fortreffelighet klarte EU og NATO-toppene med Stoltenberg i spissen å samle seg til en karaoke-versjon av 1985-hiten We are the World. Og vi har jo forstått at de tror det, at det er de som er det såkalte verdenssamfunnet, men alliansen mellom Kina og Russland, den asiatiske utvikjlingsbanken, Indias og Kinas deltakelse i militærparaden på den Røde plass, BRICS-banken osv. har vist at flertallet av verdens innbyggere ikke er med NATO og EU og at vestmaktene driver et svært høyt og farlig spill, som de fort kan brenne seg på enda en gang.

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Det er første gang jeg har lest noe sted at Polen ikke hopper opp og roper ja nesten før USA er ferdig med å snakke. Hva kan den egentlige grunnen til dette være mon tro? At de må ta sin del av migrantene spiller liten rolle. Disse blir nok bare midlertidig der.

    Det er fint at du opplyser oss om europeisk poltikk, Steigan. Ingen andre gjør det..

  2. «At de må ta sin del av migrantene spiller liten rolle. Disse blir nok bare midlertidig der. »

    I følge FN vil det være 4 milliarder sorte i Afrika i 2100, hvis de som lever i dag, bare får 2 unger hver.

    Det sier seg selv at hvis Europa skal bosette de som vil flykte fra det kaoset dette vil bli, skal få opphold i Vesten, vil hvite Europeere havne i minoritet. Det er mulig du synes det er greit, men det gjør ikke jeg.

    • Det har seg slik at de som reiser inn i EU, og får PUT der, har tilgang på hele området. Hadde du flyttet til Polen? Stråmannsargumentasjonen i siste setning sier meg at du må ha tungt for det.

      • Selvfølgelig hadde jeg ikke flyttet til Polen. Jeg hadde flyttet til et av de etnisk rensede områdene i Vesten, hvor jeg kunne levd med mitt egne, men med en vestlig levestandard.

        Jeg skal ikke uttdype noe mer da jeg ikke vil avspore posten, men jeg vet etter å ha provosert opp en Brussel-byråkrat ved å kalle ham en forræder, at det blir leire på Afrikansk side, hvor flyktningene vil bli behandlet. Striden handler ikke om de 20.000, men hvordan innvandrerne fra disse leirene skal fordeles i fremtiden.

        Ellers så tror jeg du er et offer for gruppetenkning, hvor dere er de gode og intelligente, mens jeg tilhører de onde og dumme. Jeg synes slik tankegang er barnslig, mens så har nå jeg litt tungt for det, så du får ha meg unskyldt.

        Tilsvarende gruppetenking om vi er de gode, er også årsaken til at NATO og EU-toppene sang «we are the world», helt uironisk.

        • Bra svar. «tunglet»

          Det er noen problemstillinger rundt beboere vs. innflyttere – uansett hvem og hvor – i vesten og verden, som sjelden belyses saklig. Det detter fort ut i emosjonelle argumentasjoner og fordommer, helt uten at de enkle, åpent tilgjengelige bakgrunnstallene omtales. Rimelige proporsjoner drukner – eller når aldri frem.

          Det dør henimot 1000 mennesker av sult i verden i timen. Time etter time, dag etter dag, år etter år. Ca. 10 millioner i året. En tredel av disse er barn under 5 år. Henimot én milliard sulter kronisk – og tilsynelatende permanent, til de dør.

          Jf. http://www.wfp.org/hunger/stats

          Det som brukes her er enkle, avrundede tall. FAO oppgir 805 mill. sultende, ned ca. 20 % siden 1990 – jf. http://www.fao.org/publications/sofi/en/ . Prosentvis går sult ned, fra nær 20 til noe over 10 prosent globalt, selv om absoluttallet er stabilt, fordi verdens folketall øker – med over 80 mill. i året.

          Sulten består som strukturelt problem og trykk undenfra og får vekst-økonomien i verden til å fortsette. Bare når sultedødstallene som stor del av totaldødstallene i verden årlig overstiger tilveksten på 80 mill. i året, vil det økonomiske systemet som sådant reagere mot det – samtidig som dette systemet avhenger av sult og vil opprettholde den på et høyt nivå.

          Økonomisk vekst trenger sult for å fortsette, enkelt sagt. (Dvs. vekst ut over de 1,3 % p.a. – og uten rentesrente – som er menneskets naturlige rate av vekst-forfall). Dessverre. Det ser ut til å være et leit faktum.

          Denne sultingen er i sterk grad resultat av særlig vestlig handelspolitikk (les: utnytting) særlig siden 2. VK.

          Enhver diskusjon om 10.000 eller 20.000 «økonomiske» flyktninger blir litt tåpelig når løsrevet fra denne bakgrunnen.

          Bare dersom enkeltutslagene avhjelpes samtidig som hovedsultingen omtales og avhjelpes, gir det god mening å bli emosjonelt bestyrtet over delutslag enkeltvis.

          Delutslag av et strukturelt sykt økonomisk system – som nå med flyktningestrøm over Middelhavet (helt forutsigbart i tiår, og har faktisk vært forutsagt ofte) – av denne nær kroniske sult-tilstanden som øker presset på de fattigste i verden (nær halvparten lever på inntil ca. 15 kroner om dagen, $ 2) slik at de tvinges til deltakelse i kapitalistiske profitt-strømmer, blir litt bevisstløst å få moralske panikker over, sålenge grunnproblemet – endeløs vekst i en endelig verden – får anledning til å fortsette.

          Da fungerer de moralske panikkene mest til å rettferdiggjøre helt andre og ville løsningsforslag. Militærmakt mot sultnød, f.eks. – Det får den lett uheldige bivirkningen (?) at særlig rike land militariseres mer. Denne militariseringen får virkning både mot ytre og indre trusler som kan endre vekstsystemet til det bedre. Selvfølgelig. Motstand mot intern sosial dumping (i f.eks. EU) – fastboere mot innflyttere – er en slik indre trusel.

          Forenklet sagt: Moralsk panikk for å redde en liten del av sultdøende får raskt og forutsigbart virkning av å sette fastboende opp mot innflyttere, fra nær eller fjernt. Dette skaper samfunnsuro som så legitimerer nye og styrkede politistatformer. (Jf. f.eks. væpnet politi). Det ser vi skje. Nå.

          De praktiske pressene som fastboende utsettes for i hverdagen som resultat av innflyttere, omtolkes straks og lite reflektert fra å være praktiske vansker og praktisk motstand, til å ses som moralsk motstand. Slik (feiltolket) moralsk motstand beskrives dernest som motsetning til grunnverdiene i samfunnet. – Så som «frihet, likhet, solidaritet» eller andre demokratiske humanistiske verdier. Derfra er veien kort til å forby den praktisk vanskebaserte motstanden mot innflytting som moralsk forkastelig. Forbudene må naturligvis håndheves av politiet – og andre med delvis politimyndighet.

          Slik blir demokratiske humanistiske verdier snart motsetninger til demokratiske humanistiske praksiser.

          Samtidig kan alle unntatt de fattigste betale seg vekk fra de praktiske vanskene stor innflytting skaper, f.eks. ved å ansette lavt betalte innflyttere (s.s. polakker og brune) til å utføre ekstraoppgavene innflyttingen påfører også de rikeste – s.s. omsorgsoppgaver for barn og eldre når tidspress øker for løse f.eks.utbyggingsbehov for å integerere innflyttere.

          Det utgjør en vekstspiral. For de fattigste blir det en ond sirkel – der f.eks. flere innflyttere blir bra for å utføre utbyggingsbehovene billig nok – en spiral som for de rikere blir en god sirkel og god spiral.

          De fattigste blir gående rundt i en ond sirkel, mens de rikere løftes i en god spiral.

          Positivt, for alle unntatt de nederste (de økonomisk nederste kan empirisk utgjøre 1/3 til nær halvparten av alle). Samt unntatt for ressursgrunnlaget, Biosfæren, klimastabiliteten, og slike store ting som oftest er for store til å tenke på. Ihvertfall akkurat nå – f.eks. når en presset fastboende prøver å diskutere betaling for en tjeneste med en presset innflytter, gjerne på et språk som minst én av dem behersker dårligere enn godt nok til en rolig løsning.

          Sånn øker de økonomiske forskjellene samt uroen i samfunnet. Alt totalt forutsigbart. Og ganske smart for «noen». Bare ikke de «noen» som taper på det i form av økt praktisk press i hverdagen.

          Slik blir globale problemer til lokale, individuelle problemer.

          Og alle «individuelle problemer» er dine egne, må du da vite. Dem må du løse selv. Klarer du ikke det, har du en moralsk svikt. Du er ikke bra nok. Og det er galt å skylde på andre, f.eks. innflyttere, for din egen moralske svikt. Q.E.D.

          Disse utfordringene – alt fra global sult til lokal innflytting og motsetninger – lar seg løse. Men bare med en åpent helhetlig tilnærming. Det mangler mye nå. Eller de helhetlige løsningene, visjonene og alt det gode arbeidet som faktisk skjer for å nå løsningene, når ikke tydelig nok fram i den offentlig felles oppmerksomheten.

          Innholdet i den – den offentlig felles oppmerksomheten – styres mye av mediene. Og den styringen blir enda en diskusjon. Også den diskusjonen må vi klare å ta rolig, klartenkt og ærlig. F.eks. om interessene bak nyhetskriteriene, i vår felles offentlige oppmerksomhet.

          I sum handler dette om hvordan menneskestammen skal fordele goder og press fra de store omveltningene vi har påført oss selv. Her kommer grunnverdiene «frihet, likhet og solidaritet» inn – og her fra den tilsiktede vinkelen.

          Vi kan bare klare å tenke oss gjennom utfordringene på en eksplisitt bakgrunn av Gjensidighetsprinsippet, også kalt Etikkens Gylne Regel: «Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg» – men med tilstrekkelig variasjon til at alle får være seg selv, innenfor rimelighetens og Biosfærensens grenser.

          I mellomtiden kommer temmelig mange mennesker til å dø unødig. Det er bare å innse. Men ikke bare å akseptere lettvint. Tvert i mot må vi akseptere at livet tildels er tungvint, om enn komisk, absurd og gledelig. Og alltid litt uløst. Det er derfor det er interessant å våkne om morgenen, bare tungvinthetene ikke er for store for yteevnen.

          Ja, vi elsker dette landet. Og denne Biosfæren rundt verden. Den som vi alle er vokst ut av og vokser tilbake inn i, i naturlige vekst-forfall sykler som den globale økonomiske ordningen nå er forbløffende mye i utakt med.

          God 17. mai!

    • Enig så enig med deg. Jeg frykter at dette kan utløse krigslignende tilstander I Europa om ikke så alt for mange år. Det advares og advares, men vi fortsetter å gå I ekspressfart mot stupet. Nei, vi må begynne å komme opp med helt Nye løsninger som tar utgangspunkt I å hjelpe til der folk bor, og da er det også viktig å sette en rekke premisser og krav til landene som skal motta hjelp.
      Hjelp uten premisser kan og har vist seg å gjøre vondt verre.

  3. Å skrote Dublin- og Schengen avtalene,er et krav fra de ikke-sosialdemokratiserte deler av Europas Venstreside.
    Det disse bevegelser sloss for,er reelle rettigheter for -migranter.Noe idealistisk kanskje,men bedre enn Guardians antydninger om at EU-kommisjonen skal kunne benytte flyktningestrømmene til å stramme inn på -regelverket,for å tilfredsstille opinionen.
    Realitetene er jo at -avtalene ,slik de praktiseres,er helt i tråd med ønskene om å gjøre hele middelhavet til en økonomisk sone.
    Med lønnsnedtrykking i Nord,og billig arbeidskraft fra Sør-som middel.Guardian uttrykker den fintfølende middelklasses redsel,for at drømmene om omfordeling over havet skal ende i renasjonalisering av statene nord for -havet.Og dermed den livsnødvendige nedleggesle av EU-strukturen.
    Lakmustesten her er -ikke om man ønsker et høyre-eller venstrestyrt EU,men om man vil gjennomføre en politikk som medfører at arbeidere og andre lønnmottakere kan befri seg fra EU/IMF/ECB s diktater.Og fra NATOs krigstrommepolitikk.

    Værre er det ikke.Og om liberalere og selvutnevnte «sosialister» ikke slutter å sloss med EU-lederne om hvem som er mest eller minst humane,vinner helt andre politiske krefter kampen om opinionen.

    • «Og om liberalere og selvutnevnte «sosialister» ikke slutter å sloss med EU-lederne om hvem som er mest eller minst humane,vinner helt andre politiske krefter kampen om opinionen.»

      Men kan de slutte å sloss?

      Jeg tror ikke det. Ingen av de professjonele politikerne i de etablerte partiene vil kaste bort karriæren sin, ved å påpeke feil i sitt partis politiske paradigme, når de kan klatre videre ved å komme med løsninger innenfor paradigmet. Disse løsningene blir da mer av hva de allerede gjør, slik som å fortsette å låne ut penger til Hellas, i steden for å la de gå konkurs, eller å forsterke EU’s reklamekampanjer, ved å bruke EU ansatte til å påvirke opinionen gjennom sosiale media, uten å tenke på at det er de EU ansatte som blir mest påvirket, da de møter informasjon og debattanter som er sensurert vekk fra den verdenen hvor de EU ansatte vanligvis oppholder seg.

      Hadde de nå en gang kunne rapportert sannferdig til sine overordnede, hadde det kanskje ikke vært så dumt, men hvem tør fortelle at dumme ikke er dumme, når det gjør at du blir stemplet som dum av sjefen selv, da også sjefen har en sjeft som gir dumminger fyken?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.