Den tyske innenriksministeren Thomas de Maizière sier at «en million flyktninger venter i Nord-Afrika på å komme til Europa». Ledelsen i EU ønsker å stoppe den økende flyktningestrømmen over Middelhavet, og ønsker å sette inn marinestyrker mot smuglernes båter. Men i følge hemmelige dokumenter avisa The Guardian har fått tak i, finnes det en plan for en mye mer omfattende militærinnsats, som også dreier seg om bakkestyrker. EU øyner muligheten til endelig å få kontroll over oljekildene i Libya.
Splittelse i EU om flyktningene
Det er først og fremst Italia som tar i mot de flyktningene som lykkes å ta seg over havet i sine elendige farkoster. Italia er fra før av nede i ei djup økonomisk krise, og har sagt fra til sine EU-partnere at landet ikke lenger klarer å stå alene på denne måten. Både Schengen-avtalen og Dublin-avtalen kan bli skrotet. Derfor har EU vedtatt å fordele flyktningene på medlemslanda. Den nye politikken er uttrykt i dokumentet A European Agenda on Migration.
Dokumentet, som skal opp til behandling i EU i juni 2015, betyr en omlegging av EUs migrasjonspolitikk. Det snakkes fortsatt om ønsker om migrasjon og integrering, men tyngdepunktet er flyttet over til en «robust aksjon» mot smuglernettverkene, reduksjon av insentivene for migrasjon og en ny returpolitikk.
Denne politikken går både ut på å «systematisk identifisere, kapre og ødelegge smuglernes båter» og å ta imot og fordele et visst antall flyktninger, nemlig 20.000. Dette er naturligvis bare en forsvinnende liten brøkdel av det antallet som faktisk kommer. Dessuten er det ikke enighet om dette heller. Et stort land som Polen setter seg absolutt på bakbeina, Ungarn kaller planen «galskap» og Storbritannia nekter å være med.
Hemmelig militærplan
Avisa The Guardian har fått tak i et hemmelig dokument fra EU på 19 sider som dreier seg om en omfattende militærkampanje for å knuse smuglernettverkene. Det legges opp til å sette inn marinefartøyer og fly, men omfatter også det å sette inn bakkestyrker i Libya. Dokumentet sier
A presence ashore might be envisaged if agreement was reached with relevant authorities, … The operation would require a broad range of air, maritime and land capabilities. These could include: intelligence, surveillance and reconnaissance; boarding teams; patrol units (air and maritime); amphibious assets; destruction air, land and sea, including special forces units.
EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, sier til The Guardian, at EU ikke planlegger noen militær intervensjon i Libya, men det er akkurat det dokumentet beskriver.
The existence of heavy military armaments (including coastal artillery batteries) and military-capable militias present a robust threat to EU ships and aircraft operating in the vicinity, … The terrorist presence in the region also constitutes a security threat. Action taken ashore could be undertaken in a hostile environment.
Dokumentet sier også klart at denne militæraksjonen nødvendigvis vil komme til å ta uskyldige menneskers liv. Mogherini har vært i FN for å prøve å skaffe EU ryggdekning derfra til denne militæraksjonen.
NATO ødela Libya og ga smuglerne et fristed
Med krigsaktivistene i den rødgrønne regjeringa gikk som kjent Norge i spissen for den bombekrigen som ødela et av Afrikas mest velfungerende land, nemlig Libya, og la landet åpent for jihadister og de bandene av menneskesmuglere som vi ser nå. Sjøl om Jens Stoltenberg har mage til å påstå at NATO ikke har noe ansvar for konsekvensene av sine handlinger, så er det åpenbart for enhver som kan legge sammen to og to at det var det som skjedde. En forbrytersk krig førte til en gigantisk humanitær katastrofe. Nå får også Europa merke konsekvensene av denne katastrofale politikken.
Erobre Libya – og dermed oljekildene
Libya handler om olje. Siden olje ble funnet i Libya har det alltid handlet om olje. Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver:
For EU byr det seg nå en sjanse til å redusere sin avhengighet av russisk energi. Dette er en av de viktigste strategiske målene til amerikanerne, noe som også er grunnen til at konflikten i Ukraina har utløst en ny kald krig. Den voldsomme dramatikken som EU blir stil overfor med flyktningeprobleme kan tjene til å skape forståelse i befolkninga for en militær intervensjon.
Das ist des Pudels Kern! EUs og NATOs krigspolitikk, ikke bare i Libya, men også i Syria og Irak, har skapt en flyktningekatastrofe som nå er blitt så omfattende at den kan skape forståelse for enda mer krigspolitikk. Og denne gangen får man kanskje muligheten til å ta direkte kontroll over oljekildene, slik at EU kan oppfylle USAs krav om å bli mer uavhengig av olje og gass fra Russland.
En analyse i The Guardian peker på at en slik militæraksjon ikke nødvendigvis blir noen enkel sak for EU og NATO. Libya er riktignok splittet mellom to «regjeringer» og en rekke militser, men alle vil motsette seg en intervensjon.
«We are the World» not
Oppglødd over sin egen fortreffelighet klarte EU og NATO-toppene med Stoltenberg i spissen å samle seg til en karaoke-versjon av 1985-hiten We are the World. Og vi har jo forstått at de tror det, at det er de som er det såkalte verdenssamfunnet, men alliansen mellom Kina og Russland, den asiatiske utvikjlingsbanken, Indias og Kinas deltakelse i militærparaden på den Røde plass, BRICS-banken osv. har vist at flertallet av verdens innbyggere ikke er med NATO og EU og at vestmaktene driver et svært høyt og farlig spill, som de fort kan brenne seg på enda en gang.