Som jeg har meldt tidligere er stormaktene blitt enige med Iran om å legge så store begernsninger på Irans atomprogram at landet i praksis vil være ute av stand til å utvikle en atombombe, selv om det skulle ønske det. Det er til og med dem som mener at Iran har gitt USAs altfor store konsesjoner.
De som har fulgt med en stund vet at norske og amerikanske myndigheter har brukt faren for kjernefysisk missilangrep fra Iran som argument for det kostbare og omfattende missil»forsvaret» i Europa, det såkalte Active Layered Theatre Ballistic Missile Defence. Blant annet står dette å lese i Stortingsmelding 17 (2009–2010), altså fra den «rødgrønne» regjeringa til Jens Stoltenberg:
Eller som det het fra Washington Institute:
The new «Strategic Concept» that NATO is expected to adopt at its Lisbon summit this weekend offers the advantage of an early initial capability to defend Europe against the emerging Iranian ballistic missile threat.
Nå er det ingen som har prøvd å gjenta argumentet om Syria, og Iran-argumentet er plutelig blitt veldig mye dårligere.
I 2013 antydet Tysklands daværende forsvarsminister Guido Westerwelle at en avtale med Iran måtte få konsekvenser for missilforsvaret. Men nå er rammeavtalen på plass, og ingenting tyder på at NATO vil trappe ned missil»forsvaret» sitt. Så alt snakket om trusselen fra Iran var bare eventyr og påskudd hele veien. Dette visste alle med ørelite grann peiling, men det er greit å få det så klart demonstrert.
