Depresjonens og deflasjonens spøkelse er på vei tilbake. Flere sentralbanker opererer nå med negative renter. Sist ut var verdens eldste sentralbank, Sveriges riksbank, som satte ned styringsrenta til –0,25%. Bank for International Settlements (BIS) i Sveits, som er kalt «sentralbankenes bank», er svært bekymret over utviklinga. Den sier i en uttalelse at de negative rentene vil skyve grensene for økonomisk og politisk stabilitet til bristepunktet. Den peker på at det nå er 2400 milliarder dollar i langsiktig gjeld i verden som står til negativ rente, med et økende antall investorer som er villige til å betale regjeringene for det privilegiet å låne dem penger.
«Som obligasjonsmarkedet viser oss hver eneste dag er grensene for det utenkelige ekstremt elastiske,» sier Claudio Borio, leder for Monetary and Economic department i BIS. «Vi bør studere konsekvensene av dette meget nøye, siden ettervirkningene er nødt til å bli betydelige.»
Vi er dermed inne i en periode med valuta- og rentekrig, der pengetrykking avler pengetrykking og hvor bankene svarer med andre lands negative renter med en mer negative renter.
Og praktisk talt samtidig begynte opptøyene i Frankfurt under demonstrasjonene mot Den europeiske sentralbanken. BIS tenker seg nok svært mye kraftigere opprør enn dette når virkningene av depresjonspolitikken slår ut for alvor.