Marxisten Michael Roberts bidrar her med en svært interessant kritikk av den greske finansministeren Yanis Varoufakis’ teoretiske og politiske posisjoner. Varoufakis sier sjøl at han er en «uberegnelig (erratic) marxist». Basert på det Varoufakis sjøl har skrevet om Marx og marxismen, skriver Roberts at han er mer uberegnelig enn marxist.
Varoufakis sier:
… en marxistisk analyse av både europeisk kapitalisme og vesntresida nåværende situasjon tvinger oss til å arbeide for en bred koalisjon, også med folk fra høyresida, der hensikten bør være å løse krisa i eurosonen og stabilisere Den europeiske union … Ironisk nok så er det slik at vi som avskyr eurosnonen har en moralsk forpliktelse til å redde den!
Roberts gjennomgår de argumentene Varoufakis har mot Marx og marxismen før han ender opp med denne, skal vi si, nokså spesielle, konklusjonen. Det er en saklig og grundig kritikk og godt lesestoff. Artikkelen gjør det også mulig å forstå hvorfor Syriza ikke kommer til å sprenge de rammene som dagens kapitalistiske Europa setter.
Roberts skriver:
But most erratic is YV’s views about the current global economic crisis and in particular, the crisis in the Eurozone. He dramatically points out that “Europe’s present crisis is not merely a threat for workers, for the dispossessed, for the bankers, for particular groups, social classes or, indeed, nations. No, Europe’s current posture poses a threat to civilisation as we know it.” Yikes, the end of civilisation: this suggests the need for radical socialist policies before it is too late.
But no. You see, the long depression being experienced in Europe (which I agree is a correct interpretation) “puts radicals in a terrible dilemma.” You see, it is not an environment for radical socialist policies after all. Instead “it is the Left’s historical duty, at this particular juncture, to stabilise capitalism; to save European capitalism from itself and from the inane handlers of the Eurozone’s inevitable crisis”.
… An erratic Marxist indeed!
Hele artikkelen finner du her.