Økende misnøye i EU mot sanksjonene
Som kjent var ikke EU-landa noe særlig begeistret for å måtte innføre sanksjoner mot Russland. Visepresident Joe Biden fortalte avgangsstudenter at USA måtte tvinge og mobbe EU-lederne til å bli med på denne politikken.
Det er sant at de ikke ønsket å gjøre det. Men igjen var det USAs ledelse, og det at USAs president insisterte, og noen ganger måtte vi nærmest gjøre dem forlegne for å få dem til å stå opp og ta økonomiske tap for å påføre kostnader.
Og grunnan var naturligvis at EU-landa sjøl taper svært mye på sanksjonene, mens USA ikke risikerer mye. Tidligere statsminister i Italia, Romano Prodi skriver i et innlegg i avisa Il Messaggero 4. januar 2015 at «dersom sanksjonene fører til en nedgang i russisk økonomi på 5%, vil det bety et tap på 50% av Italias eksport til Russland». Verdien av Italias eksport til Russland er ca. 12 milliarder dollar, så en halvering vil altså bety et tap på 6 milliarder, eller drøye 1,2% av Italias totale eksport. For et land som allerede er i ei djup økonomisk krise, vil dette være et smertelig tap.
Det samme gjelder mange EU-land og derfor er EUs italienske utenrikssjef, Federica Mogherini, svært irritert på at samtidig som Europa må blø, øker USAs handel med Russland.
Den tyske økonomiministeren og visekansleren Sigmar Gabriel (SPD) har også uttrykt seg overraskende tydelig mot å utvide sanksjonene mot Russland. «Den som ønsker det, vil provosere fram en langt farligere situasjon for alle oss her i Europa. … Den som nå ønsker å destabilisere Russland ytterligere økonomisk og politisk, har helt andre interesser.»
Det knaker altså i «alliansen av de villige». Det koster å være USAs vasaller, og det begynner å bli pinlig klart for EU-lederne.