Økende misnøye i EU mot sanksjonene

0

Økende misnøye i EU mot sanksjonene

Som kjent var ikke EU-landa noe særlig begeistret for å måtte innføre sanksjoner mot Russland. Visepresident Joe Biden fortalte avgangsstudenter at USA måtte tvinge og mobbe EU-lederne til å bli med på denne politikken.

Det er sant at de ikke ønsket å gjøre det. Men igjen var det USAs ledelse, og det at USAs president insisterte, og noen ganger måtte vi nærmest gjøre dem forlegne for å få dem til å stå opp og ta økonomiske tap for å påføre kostnader.

Og grunnan var naturligvis at EU-landa sjøl taper svært mye på sanksjonene, mens USA ikke risikerer mye. Tidligere statsminister i Italia, Romano Prodi skriver i et innlegg i avisa Il Messaggero 4. januar 2015 at «dersom sanksjonene fører til en nedgang i russisk økonomi på 5%, vil det bety et tap på 50% av Italias eksport til Russland». Verdien av Italias eksport til Russland er ca. 12 milliarder dollar, så en halvering vil altså bety et tap på 6 milliarder, eller drøye 1,2% av Italias totale eksport. For et land som allerede er i ei djup økonomisk krise, vil dette være et smertelig tap.

Det samme gjelder mange EU-land og derfor er EUs italienske utenrikssjef, Federica Mogherini, svært irritert på at samtidig som Europa må blø, øker USAs handel med Russland.

Den tyske økonomiministeren og visekansleren Sigmar Gabriel (SPD) har også uttrykt seg overraskende tydelig mot å utvide sanksjonene mot Russland. «Den som ønsker det, vil provosere fram en langt farligere situasjon for alle oss her i Europa. … Den som nå ønsker å destabilisere Russland ytterligere økonomisk og politisk, har helt andre interesser.»

Det knaker altså i «alliansen av de villige». Det koster å være USAs vasaller, og det begynner å bli pinlig klart for EU-lederne.

 

 

Forrige artikkelSlik spredde Norge atomvåpen
Neste artikkelObama tillåter tortyr idag
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).