Fascismen och kapitalismen sitter i samma båt

5
Benito Mussolini utropte seg til "islams beskytter" og brukte det i sine kriger i Afrika.

Fascismen och kapitalismen sitter i samma båt

Kajsa Ekis Ekman skrev en artikkel i svenske Dagens Nyheter 28.10.2014 som fortjener flere lesere. 

Hun går inn i diskusjonen om årsakene til fascisme og høyrepopulisme og forkaster både den psykologiske forklaringa og den ideologiske forklaringa.

Om vi accepterar tesen att fascism främst är en uppsättning idéer, så följer det logiskt att kampen måste föras genom att motverka dem med andra idéer. Det gäller att se till att fascism inte normaliseras, att den inte får utrymme i medierna, att den inte omtalas med andra ord såsom ”främlingsfientlighet” eller ”invandringskritik.” Det är också på den ideologiska planhalvan som motståndet mot fascism förts det senaste årtiondet. Men den som trodde att upprop på Facebook, öppna brev till Åkesson och ”Vi gillar olika”-kampanjer är det bästa verktyget, har idag mycket att tänka över.

Ekman mener at fascismens og høyrepopulismens framvekst må forstås i samband med krisa i kapitalismen og de økende økonomiske forskjellene.

Att det finns ett samband mellan fascism och ekonomiska kriser står ganska uppenbart. Fascismen uppstod efter den stora depressionen och försvann under de gyllene åren 1945-1980: samma period då fascismen var frånvarande från västvärldens politiska liv var också den period då väst inte genomgick en enda kris. Fascism och nazism återkom i en tid som präglats av kriser och där de ekonomiska klyftorna, både mellan klasser och stad/landsbygd, är tillbaka på nivåer som rådde för hundra år sedan. I Grekland fanns knappt Gyllene Gryning före krisen, och gick från 0,4 procent till 8 procent på bara två år.

Tjue- og trettitallets fascisme rettet seg mot en klasse, men representerte en annen, skriver Ekman. Agitasjonen var rettet mot arbeiderklassen og småborgerskapet, men politikken representerte storkapitalen, særlig tungindustrien. Hun skriver at i dag har ennå ikke storkapitalen stilt seg klart bak fascismen, man haben ja andere Methoden…

EU, IMF, WTO, TTIP, avtal som tillåter kapitalet att gå runt stater, samt införandet av teknokrater och demonstrationsförbud i undantagstider. Det mål som kapitalet hade med att stödja fascisterna på 30-talet: att sänka lönekostnader och skaffa billig och lydig arbetskraft, uppnås idag genom beslut i EU-domstolar och IMF-avtal.

Les resten av artikkelen her.

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Var det nokon som verkleg jobba nært med vestleg tungindustri, så var det faktisk
    bolsjevikane. Tildømes les historia om Volga og Kirov fabrikkane. Og dei store kraftverka i Dnepr.

    • Det blir likevel noe annet. I Italia støttet Agnelli-familien (FIAT) fascistpartiet, og det samme gjorde praktisk talt alle deres klassefeller.

  2. Interessant artikkel, så lenge det angår kritikk av tidligere forsøk på å forklare framvoksten av dagens «fascisme» ut fra det som muligens kan kalles sosiologiske dogmer . Men forsøket på jamnføring med fascismen fra 1930-tallet vil neppe vise meir fruktbart; navnevalget er da trolig vill-ledende, om enn diskrediterende.
    Økonomisk globalisering, migrasjon uten integrasjon, sentralisering/konsentrering av politisk/ økonomisk makt, religion synes å være viktige drivkrefter for «motrørslene» dag, enten de er rettet mot Wall Street, EU; for nasjonale verdier, eller for Islams Kalifat. Det er vanskelig å se til noe av dette paralleller fra 1930-tallet. (Verken kommunisme, eller fascisme lovet frelse for de som ofret eget liv for saka.) Dersom drivkreftene er forskjellene, kan ikkje dette bare overses. Eller som Einstein skal ha sagt (gjengitt etter humommelsen): En modell bør være så enkel som mulig, men ikkje enklere.

  3. Einstein skal (også)ha sagt ( også gjengitt etter hukommelsen):» Man kan ikke løse problemene med de samme verktøyene som man skapte de med»

    Og kanskje har begrepene Fascisme, kommunisme, sosialisme, kapitalisme mfl. både mistet sitt innhold og sin evne til å forklare.
    Bør vi se hva (og hvem) som styrer det økonomiske SYSTEMET i dag, og se at «de som styrer det økonomiske systemet styrer politikken, lokalt og globalt.» – Og at vi alle er lært opp til å se på dette systemet som matematikk, der vi alle, selv, forveksler penger/fiktiver/byttemidler og virkelig velstand. Og vil tjene på hverandre, og konstruere motsetninger, i stedet for å tjene hverandre.

    Det har alltid vært viktig å forvalte sine talenter.. Men nå har vi fått en kultur der det er viktig å være «smartest» og forvalte sine «talenter» i (kun) betydningen penger. Og da ved å forlange høyest mulig renter ( tall av tall) på disse pengene. Vi vil bli rike!
    Og ser ikke at vi er lært opp til å bedra hverandre i denne forvekslingen av fantasi og virkelighet.

    En nasjon kan ikke bygge velstand uten talenter, – arbeid og spesialisering. Men nå godtar vi at land etter land har fattigdom mens talenter går arbeidsløse («»), fordi de ikke har «talenter». (penger/tall). ( Da i form av vestlig valuta, som de som styrer verdensøkonomien har kontroll over. ( Alle land som prøver å vri seg unna dette grepet blir utsatt før økonomisk krigføring, – og hvis dette ikke hjelper, militær krigføring.)
    Vi ser ikke at en nasjons viktigste marked er eget hjemmemarked, og at en nasjons gull er dets arbeidskraft.
    Vi tror på pengemafians mantra om at all produksjon må sammenliknes med barnearbeid i India og Kina for å være «lønnsom», og vi sulter derfor midt i grøtfatet. Vi blir med på leken om globalisme, verdenspolitikk og verdensøkonomi.
    – Mens vi slåss innbyrdes i konstruerte motsetninger, partipolitikk og gårsdagens fiendebilde.
    Og de som har kontrollen ser gjerne at vi fortsetter med dette, og at vi fortsetter med vår forestilling om å være «smartest», og å «skjønne» penge-økonomi og «politikk» . – Bare vi ikke skjønner bedraget.

  4. Fra den svenske artikkelen:

    «Att det finns ett samband mellan fascism och ekonomiska kriser står ganska uppenbart. Fascismen uppstod efter den stora depressionen och försvann under de gyllene åren 1945-1980: samma period då fascismen var frånvarande från västvärldens politiska liv var också den period då väst inte genomgick en enda kris.
    Fascism och nazism återkom i en tid som präglats av kriser och där de ekonomiska klyftorna….»

    Det var vel også dette som var grunnlaget for kommunisme eller andre ismer?
    En reaksjon på et samfunn som ikke fungerte.
    Slik jeg har forstått nasjonalsosialismen (fascismen?) var denne også grunnet i den galskapen at forskjellene var (for) store, at folket sultet midt i grøtfatet. I en tid der den tekniske revolusjonen ville gi hele samfunnet rikdom og frihet, hvis vi brukte kreftene riktig.
    Ikke ved å knuse «Jenny» eller maskinene, men ved nettopp å bruke maskinene og arbeidet for å produsere for fullt og dekke folks behov for materiell tilfredsstillelse og trygghet.
    Ikke ved stopp i produksjonen for å ta «de som ville bli rike» ( et kvarter før noen andre) eller å konstruerte partipolitiske motsetninger og klassekamp. Ikke ved å proklamere «gode tider» når man manglet det meste, prisene og lønningene og rentene ble fiksert opp, vi må arbeide 24/7, og alle vil bli rike på tall.
    Men ved å se at «arbeid macht frei», hvis vi ikke lot kapitalen ( og rentene) få politisk makt og styre nasjonens arbeid.
    Der gode tider nettopp kom når arbeidet ble spesialisert og effektivisert for å fylle stabburene, ny teknikk ble tatt i bruk- nettopp for å få så mange «arbeidsløse» som mulig. ( ikke bare de som levde av rentene). Lavere priser, lavere lønninger og mindre dyrking av kostbare (uproduktive) politiske systemer , «fordelingspolitikk» og «støtte fra staten».

    I stedet har vi nå alle lært oss å bli kapitalister. Være «smarte» penge-økonomisk og kjempe om høyere lønn. Vi vil bli rike. ( på tall)
    «Hele folket i arbeid». Men det spiller ingen rolle hva slags arbeid /»produksjon» bare det gir høyere lønn, større skattegrunnlag og mer makt til staten og politikere. (godseierne)
    Eget hjemmemarked blir sett på som mindre viktig. Det viktigste er om en produksjon kan sendes verden rundt og penge-sammenliknes med barnearbeid i India og Kina. Ellers er det ikke «lønnsomt», for nasjonen. Alle er forunderlig nok enig i dette. Dette er matematikk med to streker under.
    Sulter folk i Afrika, på tross av nok av arbeidskrefter og to høstinger i året, ja da må vi «hjelpe» med vår vestlige valuta slik at de kan kjøpe geiter av hverandre. Vi blir stolte. De blir fratatt sin stolthet, forutsigbarhet og tro på egne krefter, en viktig del av en nasjons opplevde velferd. Pytt, pytt. Bare det er «riktig politikk», vedtatt i FN. «Vi er jo alle like» og vil ha «en verden».
    Europa har godt med arbeidskrefter, men land med nok arbeidskrefter og grødejord har ikke «råd til » å bo, eller å produsere. De har «levd over evne» og har «tall-gjeld» ( til hvem?) og må sulte eller flytte til andre land der det «lønner seg» å produsere/bruke arbeidskraften sin.
    Vi tror på pengenes magiske kraft som man trodde på spikeren i eventyret om spikersuppa.

    Mens vi har en underlig glede (?) av å konstruere motsetninger, kalle hverandre fascister, kommunister, nasjonalsosialister eller har annen feil religion og/eller gud.
    Vår alles gud og religion er penger og vårt rentestyrte økonomiske system, ….ikke tull med det.
    Det viser bare at du «ikke skjønner økonomi».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.