Krig i 1000 år – kollektiv skyld?

Ikke så sjelden møter jeg følgende tanke: “Vesten har jo ført krig mot islam i 1000 år, ikke noe rart at de er sinte på oss.” Dette høres jo tilforlatelig ut, men historisk sett er det uten dekning. Dessuten inneholder det den svært problematiske forestillingen om kollektiv skyld. Vesten har begått uhyrlige ugjerninger, og Norge gikk i spissen for å ødelegge Libya for så kort tid siden som i 2011. Men om dette har vært situasjonen i tusen år eller om vi alle skal bære skyld for det er en helt annen sak.

Saladin og Guy de Lusignan etter slaget ved Hattin

Saladin og Guy de Lusignan etter slaget ved Hattin

Offerrollen

En iransk journalist og redaktør sa en gang til meg: Vi iranere er verdensmestre i å dyrke offerrollen, for hva annet er det vi har gjort siden slaget ved Karbala i 680?” Nederlaget ved Karbala er helt sentralt i sjiaislam, og er en de angivelige av grunnene til at sjiaer og sunnier dreper og hater hverandre den dag i dag. I serbisk mytologi har de et tilsvarende nederlag å dyrke. Det dukket opp igjen under Balkankrigene på 1990-tallet da serbisk propaganda sa: “Aldri mer Kosovo Polje!” Dette er en henvisning til de serbiske styrkenes nederlag mot de osmanske tyrkerne i slaget på Kosovosletta i 1389.

Dette er så vanlig at de som har greie på sånt kanskje vil si at det er ytterst menneskelig å tenke på denne måten. Det er mulig, men særlig konstruktivt er det ikke. Når noen snakker om de angivelige 1000 år med “vestlig krig mot islam”, så er det et tilsvarende meme. Det er populært i den arabiske verden, og det henviser antakelig til pave Urban 2s tale i Clermont i 1095 da han kalte kristenheten til det første korstoget.

Projisering av nåtida bakover

(Først må vi jo altså trekke fra ca. 100 år, siden det første korstoget foregikk i 1096–1099, men det er en detalj.) Når det snakkes om et “Vesten” som har ført krig mot muslimer i 1000 år, så er det en projisering bakover av dagens geopolitiske situasjon. På 1000-tallet var ikke “Vesten” noe sterk eller samlet enhet. Det virkelig sterke imperiet på europeisk jord var kalifatet i Córdoba, som teknologisk og økonomisk var det kristne Europa langt overlegen. Byen Córdoba hadde minst en halv million innbyggere (noen sier så mange som en million) på et tidspunkt da den største kristne byen i det vestlige Europa var Genova med 80.000. (London hadde 20.000, Paris under 30.000.) Kalifatet var avansert og opplyst og hadde eminente vitenskapsfolk, men det var også et krigersk imperium som la andre stater og folk under seg. Den eneste betydelige kristne makta i Europa var Det østromerske riket med hovedsete i Konstantinopel (Istanbul). Dette riket var truet av et annet imperium, det persiske seljukideimperiet som strakte seg fra Sentralasia til Egeerhavet.

Fram mot Granadas fall i 1492 og det endelige nederlaget for det muslimske riket på den iberiske halvøya pågikk det en lang og komplisert kamp som ikke kan reduseres til “Vesten mot islam”. På Sicilia hadde araberne makta fram til 1091 da øya ble erobret av mer eller mindre kristne normannere. Men det normanniske riket i Sør-Italia og Sicilia fordrev ikke muslimene. De ble tvert i mot integrert i samfunnet og spilte en betydelig rolle som intellektuelle. Kong Fredrik 2 av Sicilia, som ble keiser av Det hellige tysk-romerske riket snakket arabisk og omga seg med muslimske lærde som bidro sterkt til å etablere Europas første universiteter – i Napoli og Bologna – og dermed ga støtet til den utviklinga som førte fram til renessansen.

Bare førti år før Granadas fall, i 1453, ble det kristne Konstantinopel erobret av det muslimske osmanske riket. Dette riket strakte seg på sitt største fra Wien i nord til Egypt og Jemen i sør, Algerie i vest og Persiabukta og Kaspihavet i øst. Det osmanske riket besto fram til slutten av første verdenskrig, og det var en stor og rik sivilisasjon. Og det var slett ingen underdog i forhold til det kristne Europa, men tvert om et imperium som la land og områder under seg.

osmanske rike 2

Oppdelinga av det osmanske riket og dagens Midtøsten

Første verdenskrig var heller ingen “Vesten mot muslimene”-krig. Det osmanske riket allierte seg med en del av “Vesten”, nemlig sentralmaktene Tyskland og Østerrike-Ungarn. Og det var først da denne alliansen tapte at det var duket for “Vestens” moderne dominans over Midtøsten. (Begrepet Midtøsten er forresten et begrep som stammer fra denne perioden.) I 1916 inngikk Frankrike og Storbritannia Sykes-Picot-avtalen seg imellom, og det var en plan for å dele opp det osmanske riket mellom seierherrene.

Britene allierte seg med muslimske sheiker på den arabiske halvøya og brukte dem for å rive løs store deler av sørflanken til det osmanske riket. (Husk Lawrence of Arabia.) Dette var en allianse der London allierte seg med reaksjonære muslimer mot mer progressive muslimer. Samtidig drev britene et dobbeltspill med sionistene og skapte den ikke helt ukjente Palestina-konflikten.

Franskmennene sikret seg kontroll over Syria og Libanon, mens britene fikk kontroll over Palestina, Transjordan, Irak og Kuwait. Britene drev også en omfattende manipulasjon av opprøret på den arabiske halvøya, der de dels støttet den ene parten og dels den andre. En kan godt si at med Sykes-Picot begynner den vestlig-imperialistiske dominansen over store deler av den muslimske verden. Så “tusen års krig” må reduseres til 100.

Vesten støtter reaksjonær islam mot progressiv islam

Og selv ikke det er hele bildet. Mussolini allierte seg med muslimer i Libya etter den italienske okkupasjonen av landet, erklærte seg som “islams forsvarer” og rekrutterte muslimer til fascistpartiet. Storbritannia og seinere USA har alliert seg med den ytterliggående wahhabismen mot mer sekulære og sosialistisk orienterte muslimer.

For å sitere Dr. Abdullah Mohammad Sindi:

Fra historiske fakta er det helt klart at uten britisk hjelp hadde verken wahhabismen eller Huset Saud eksistert i dag. Wahhabismen er en britisk-inspirert fundamentalistisk bevegelse innen islam. Gjennom sin støtte til Huset Saud støtter USA wahhabismen direkte og indirekte uansett terrorangrepet 11. september 2001. Wahabismen er voldelig, høyreekstrem, ultra-konservativ, rigid, ekstremistisk, reaksjonær, sexistisk og intolerant …”

USA har brukt Saudi-Arabia til å støtte den mest reaksjonære delen av motstanden mot Sovjetunionen i Afghanistan, og ut av dette vokste både Taliban (med Pakistans hjelp) og al-Qaida, under ledelse av den seinere ikke helt ukjente saudiarabiske wahhabitten Osama bin Laden. USA og Saudi Arabia gikk sammen om å styrte det sekulære Irak under Saddam Hussein og ødelegge et av de mest velfungerende sekulære (om enn diktatoriske) landa i Midtøsten og ersattte det med det sekteriske kaoset vi ser i dag. På oppdrag fra USA gikk Frankrike og Norge i spissen for å ødelegge Afrikas mest velfungerende og sekulære land, nemlig Gaddafis Libya. Dette ble gjort med aktiv støtte fra Saudi Arabia, Qatar og ekstreme jihadister.

I Indonesia støttet USA general Suhartos kupp mot det progressive og anti-imperialistiske regimet til Sukarno, der muslimske fundamentalister ble brukt til å slakte ned bortimot en million mennesker, særlig kommunister og anti-imperialister.

Det fantes en allianse mellom sosialistiske og marxistiske krefter på den ene sida og moderate muslimske nasjonalister på den andre sida. Dette var en trussel mot Imperiet, så USA(og deres vestlige vasaller) allierte seg med de mest ytterliggående, reaksjonære kreftene i islam for å knuse begge disse bevegelsene.

Som André Vltchek skriver:

Fra å være en fredelig og kreativ sivilisasjon, som pleide å lene seg mot sosialismen, finner de muslimske statene og islam seg plutselig avsporet, svindlet, utmanøvrert, infiltret av utenlandske religiøse og ideologiske implantater og transformert av vestlige ideologer og propagandister til en “alvorlig trussel”, til symbolet på terrorisme og intoleranse.

Vesten skapte islamistiske monstre som er blitt brukt og fortsatt blir brukt, ikke minst i Syria og Irak, til å drepe, knuse og ødelegge.  De siste femti åra har dette kostet 10 millioner muslimer livet, samtidig som alliansen mellom progressive muslimer og den sosialistiske bevegelsen er totalt ødelagt.

For å oppsummere: For det første er memet om “Vestens 1000 års krig mot islam” uten historisk forankring. For det andre er reaksjonær, wahhabittisk og jihadistisk islam et produkt av imperialismen. For det tredje er det ingen grunn til at vanlige innbyggere i Vesten skal føle noen “skyld” for våre lederes forbrytelser i Midtøsten eller andre deler av verden. Og ikke minst er det ingen grunn til at en slik skyldfølelse skulle få oss til å akseptere eller unnskylde en ekstrem form for islam som ikke bare har erklært vår sivilisasjon som sin dødsfiende, men som også retter seg mot interessene til flertallet av verdens muslimer. 

—-

PS:

Det var slett ikke sånn at alle korstog gikk til Palestina eller var rettet mot muslimer. Pave Innocent 3 sendte korstog mot sin politiske motstander på Sicilia. På tolvhundretallet var det et korstog mot hollandske bønder som nektet å betale skatt til erkebiskopen av Bremen. Pave Gregor 9 sendte et korstog mot keiser Fredrik 2, noe også andre paver gjorde etter ham. Pave Innocent 3 sendte et korstog mot katarene i Sør-Frankrike – det varte i 20 år. Det fjerde korstoget, som angivelig skulle til Jerusalem, endte med erobring og plyndring av det kristne Konstantinopel.

 

Pål Steigan

Jeg er Pål Steigan, skribent, kulturarbeider, kommunist, kokk og amatørfotograf – jack of all trades, master of none. Send tips og tilbakemeldinger her. 

  44 kommentarer til “Krig i 1000 år – kollektiv skyld?

  1. KZ
    10. januar 2015 klokka 17:07

    Veldig bra innlegg.

  2. Erik Plahte
    10. januar 2015 klokka 18:50

    Enig med KZ. Det var vel min kommentar til https://steigan.no/2015/01/09/etter-charlie-hebdo/ som motiverte deg til dette innlegget. Den begynte med “Vesten har drevet krig mot den muslimske verden i tusen år.” Det var ikke så bokstavelig ment. Bare så det er sagt, jeg har aldri ment at dette skulle innbære noen kollektiv skyld hos alle innbyggere i Vesten. Forøvrig er det ikke uvanlig at en okkupant eller kolonimakt allierer seg med reaksjonære og samarbeidsvillige krefter i de landene de legger under seg. Krig og aggresjon er det like fullt.

    Ansvaret for attentatet i Paris ligger på dem som utførte det. Men ansvaret for at slike grupper oppstår, har de imperialistiske stormaktene og de imperialistiske statslederne som prøver å legge land i Nordafrika, Midtøsten og andre verdensdeler under seg. (Uten å klare det…) Nå sympatiserer disse statslederne med ofrene for attentatene i Paris. Dessverre har de ikke vist samme sympati og medfølelse for de sivile og uskyldige ofrene for bomber, raketter, granater og droner i de muslimske landene de har kriga mot.

    Nå nettopp hørte jeg Shabana Rehman si på radio at også vanlige muslimer har et ansvar for at noen utvikler seg til terrorister, og for å finne ut hva det er i Islam som kan lede til slik ekstremisme (etter hukommelsen, ordene falt ikke akkurat slik). Skremmende syn. Som om ikke muslimsk terrorisme og ekstremisme rammer muslimer både i øst og vest mye hardere enn vi vesteuropeere har blitt utsatt for, selv etter de forferdelige attentatene i Paris. Islam er ikke årsaka til muslimsk ekstremisme, bare den formen den får fordi terroristene i dette tilfellet er muslimer.

    Det er Vesten (rettere: de store imperialistmaktene, med Norge som villig deltaker, antakelig fordi “vi” trenger en militærmakt til å forsvare våre gigantiske utenlandinvesteringer i Oljefondet) som angriper muslimske land, ikke omvendt. Terrorisme og ekstremisme avler terrorisme og ekstremisme. De største ekstremistene og terroristene heter Bush, Cheney, Blair, Obama,…) Vil de bli kvitt islamsk terrorisme og ekstremisme, er et bra første skritt å stanse sin egen aggresjon og heller bruke de pengene krigen koster til å bøte på skadene de har forvoldt. Men det vil de ikke, for ekstremismen “rettferdiggjør” fortsatt krig og aggresjon.

    • Pål Steigan
      10. januar 2015 klokka 19:54

      Ja, det var du som inspirerte meg til innlegget, Erik. Men det er ingen polemikk mot deg. Det var bare du som fikk meg til å tenke gjennom en del av disse sakene og uttrykke tanker som jeg har jobba med en stund. Så du skal ha takk for det. Ellers er jeg enig i dine kommentarer.

  3. Erik Plahte
    10. januar 2015 klokka 22:49

    Takk, bra. Det denne saka virkelig understreker, er hvor viktig det er å bygge en massebevegelse som er antiimperialistisk, virkelig internasjonal og internasjonalistisk og for enhet mellom “nasjonale” arbeidere og innvandrerarbeidere mot den liberalistiske nedskjæringspolitikken i EU og mot ultra høyre og voldelig ekstremisme. Ingen liten oppgave, og så lett å si når en sitter trygt i sofakroken… Har de politiske elitene i Vesten noe annet svar enn bare mer politi, mer overvåking og mer krig?

    • Ola henriksen
      11. januar 2015 klokka 03:41

      Hvorfor en massebevegelse i flere land ? Det vil vel være riktigere at hver nasjon bestemmer sin politikk?
      Så kan man eventuelt samarbeide med andre nasjoner som vil det samme.

  4. Kjell Aarsund
    11. januar 2015 klokka 00:00

    En god historisk analyse Steigan, ikke mye man kan påpeke. Dog, ingen var vel en mer brutal undertrykker enn det Osmanske riket, som imperialist i Øst-Europa og på Balkan, som folke-morder overfor armenerne i 1915. Og vi kan muligens også ta de Anatoliske grekernes skjebne i 1923 ? Med andre ord religiøst og kulturelt betinget hat er ikke noe man ene og alene finner i vesten, men også i den muslimske verden. Og korstogenes opprinnelse er vel strengt att mer innfløkt enn vår tid debattanter vil ha det til. De skjedde nemlig mot en bakgrunn av imperialistisk press på Vesten, i første rekke Frankrike, fra det mauriske imperiet. De første korsfarerne, de som sto modell til den kategorien som senere dro til “Outremer” var frivillige riddere/krigere som droi til Spania for å kjempe på de nors spanske kongerikenes side, og de never selv angrep i Sør Frankrike og Italia, og ikke minst Secilia. Probelmet i vår tid er at debattens forskjellige fraksjoner kreerer historie slik at det skap passe inn i deres argumentasjon.

  5. Kjell Aarsund
    11. januar 2015 klokka 00:16

    Beklager mitt første innlegg fikk en del skrivefeil, øynene er ikke like gode som de en gang var.

    En god historisk analyse Steigan, ikke mye man kan påpeke. Dog, ingen var vel en mer brutal undertrykker enn det Osmanske riket, som imperialist i Øst-Europa og på Balkan, som folke-morder overfor armenerne i 1915. Og vi kan muligens også ta med de Anatoliske grekernes skjebne i 1923 ? Med andre ord religiøst og kulturelt betinget hat er ikke noe man ene og alene finner i vesten, men også i den muslimske verden, eller for så vidt i andre kulturer, problemet er når hatet blir ideologi og universelt, slik vi så det under nazistene og slik vi i vår tid ser det representert med jiihadistene. Og korstogenes opprinnelse er vel strengt tatt mer innfløkt enn vår tids debattanter vil ha det til. De skjedde nemlig mot en bakgrunn av imperialistisk press på “Vesten og Byzants”, i første rekke Frankrike truet fra det mauriske imperiet i Spania. De første korsfarerne, de som sto modell til den kategorien som senere dro til «Outremer» var frivillige riddere/krigere som dro til Spania for å kjempe på de nord spanske kongerikenes side, og du never selv angrep i Sør Frankrike og Italia, og ikke minst Sicilia. Problemet i vår tids debatter om temaet er at debattens forskjellige fraksjoner kreerer historie slik at det skal passe inn i deres argumentasjon.

    • Roald Aune
      11. januar 2015 klokka 06:22

      Folkemordet på armenerne kan ikke tillegges det osmanske riket. Det var kurderne som slaktet armenerne og det inngikk ikke i noen osmanske strategi, dette var for å fordrive armenerne fra kurdiske områder.
      Ellers takk til Pål for en god historisk analyse, om hendelser som har opptatt meg mye.

      • Pål Steigan
        11. januar 2015 klokka 08:58

        Takk, Roald!

      • Kjell Aarsund
        11. januar 2015 klokka 13:32

        Ærlig talt kurderne ? Sett deg ned og les en hvilken som helst historiebok om temaet. Folkemordet på armenerne var en planlagt handling fra den Osmanske regjeringens side, den sentrale figuren var krigsministeren Evner Pasha, ta deg et googlesøk. Det får være grenser for hvilket sprøyt man lirer av seg i offentligheten.

        • Roald Aune
          11. januar 2015 klokka 19:57

          Ja, som i den berømte boka “I skyggen av Bysants” av William Dalrymple.Han har inngående kjennskap til temaet og er en prisbelønt forfatter. Jeg har kurdiske venner i Istanbul, med univ.utdnelse i historie som også innrømmer at det var kurdere som massakrerte armenere. Enhver med et minimum av kjennskap til de aktuelle områdene i Tyrkia vet at det var armenere og kurdere som kjempet om de samme områdene i øst. Snakket ditt om sprøyt i offentlighet er bare tåpelig og viser din mangel på kunnskap.

          • Kjell Aarsund
            11. januar 2015 klokka 20:46

            Nå har det seg slik at armenere fra Konstantinopel ( vår tids Istanbul) i vest og til den irakiske grensen i øst ble utryddet, eller deportert. Kurderne har alltid hatt tilhold i øst, ikke i det vestlige Anatolia eller Thrakia. En slik deportasjon krevde så klart også logistikk, mennesker ble fraktet fra vest til øst i det Osmanske riket, det krevde også bevoktning. Kurderne er en liten minoritet i det østlige Anatolia og hadde knapt vært i stand til rent praktisk å utføre noe slikt. Det er det rent åpenbare, så har vi dokumentasjonen i ord og bilder, beretninger fra amerikanere, østerrikere og tyskere som befant seg på stedet, så har vi bildene, av tyrkiske militære og gendarmeri som eskorterer de deporterte. Du motsier med andre ord en hel akademiske verden, fra venstre til høyre, det hersker i dag full enighet om at tyrkerne begikk folkemord mot armenerne i 1915, og ikke som du hevder, kurderne, som knapt hadde vært i stand til det rent praktisk en gang. Hva du serverer er det rensete tull og idioti, og hører knapt hjemme i noen seriøs debatt. Forøvrig har jeg over et par tiår beskjeftiget meg med nettopp denne tragedien. Du ender opp som Holocaust revisjonistene, du benekter hva som er et soleklart faktum. Du stiller da i godt selskap med tyrkiske myndigheter, som har en egen avdeling etter sigende i sitt UD, hvis fremste oppgave er historie revisjonisme på dette punktet. Jeg vil råde deg til å lese David Marshal Langs bøker, og også bøkene til Richard Hovannisian og Ronald Grigor Suny om temaet.

          • Roald Aune
            12. januar 2015 klokka 08:10

            “Kurderne er en liten minoritet i det østlige Anatolia” En person som hevder noe slikt har i utgangspunktet da diskvalifisert seg selv fra en seriøs diskusjon.. At du ikke tillegger William Dalrymple noen vekt er opp til deg, denne strutseholdningen hjelper ingen til å forstå hva som skjedde.
            Det foreligger mye dokumentasjon av kurdernes myrderier av armenerne på internett:
            http://www.pen-kurd.org/englizi/varia/Armenian-genocide-and-Kurds.pdf
            http://www.al-monitor.com/pulse/originals/2013/09/turkey-kurds-seek-armenian-forgiveness.html

          • Pål Steigan
            12. januar 2015 klokka 09:11

            Boka til Dalrymple tar jeg ofte fram igjen. En tragisk observasjon er at den reisa han gjennomførte vel knapt kan gjøres igjen, fordi så mye er ødelagt.

          • Roald Aune
            12. januar 2015 klokka 09:35

            Jeg tror jeg knapt noen gang har lært så mye av å lese ei bok som Dalrymples bok, en katolsk heller konservativ(?) forfatter. Særlig om borgerkrigen i Libanon, det er de mest spennende avsnittene i boka, han hadde jo innpass hos de sentrale aktørene på begge sider. I fjor foretok jeg en 18 dagers tur i Sør-Øst Tyrkia, fra Gaziantep til Mardin langs grensen til Syria, det var mektig å oppleve, dro med Rough Guide to Turkey og det fungerte topp. Tyrkia, til tross for en pill råtten regjering er et herlig land å reise rundt i. Skal gjenta denne reisen med venner i mars i år. Som innbitt ateist er jeg meget opptatt av religionshistorie, og den utfolder seg der i Mesopotamia. Var i Syria i 2010, også meget interessant. Så det gjelder å utnytte pensjonisttilværelsen 🙂

          • Pål Steigan
            12. januar 2015 klokka 09:48

            Ja, boka er virkelig en perle. Jeg bor fem måneder i året i Italia, så da blir også de lange linjene i religionshistorien interessante og svært til stede. Tyrkia er et fabelaktig land, og det samme er Iran. Og da ser vi bort fra regimene.

  6. 11. januar 2015 klokka 01:16

    En god historieinnføring til et innfløkt tema.

    Ellers var det vel kristne korsfarere som ødela Konstantinopel og åpnet vegen for tyrkerne og det Ottomanske riket. Etter at disse falt for fristelsen å ta for seg av byens rikdommer, kom byen seg aldri igjen, og var kun en skygge av seg selv da tyrkerne inntok Konstantinopel.

    Det var dette sviket som ledet til at øst- og vestkirken skilte lag for godt, og vi fikk ortodoks kristendom.

    I dag ser vi at de “kristne” vestlige nasjoner igjen forsøker å repetere dette historiske sviket mot sine kristne “brødre” i Øst, men denne gang er det Moskva som har tatt Konstantinopels plass.

    Har også hørt noen mener at Putins langsiktige plan er at Konstantinopel en gang igjen skal bli den ortodokse kristenhetens hovedstad, og at Russland slik sett har et historisk “hellig” oppdrag.

    Selv er jeg forbannet på vestens behandling av Russland, og har fått en mye større forståelse både for ikondyrkelsen og alle ritualene i den ortodokse kirke. Kanskje ender jeg til slutt opp med å konvertere?

    Den ortodokse kristendommen spredte seg også på en langt fredeligere måte i øst, med ensomme hellige menn som reiste fra landsby til landsby i den russiske villmarka.

    • Kjell Aarsund
      11. januar 2015 klokka 13:45

      Der er du inne på et vesentlig poeng, og den daværende konflikten og maktkampen mellom den østlige og den vestlige kristenheten, var det som også preget den politiske og militære situasjonen under hele korstogsepoken, og også bidro til Konstantinopels fall i 1453 ( tyrkerne erobring). Men korsfarernes ødeleggelse av Konstantinopel ( de måtte senere gi byen tilbake til den byzantinske keiseren) skjedde etter at korstogene var et faktum. Og vi diskuterer her hva som var bakgrunnen for at de i det hele tatt ble en realitet. Begivenhetene i Jerusalem, med forfølgelse av kristne pilegrimer var kun påskuddet, realiteten var at de forskjellige europeiske maktene/staten følte en militær trussel fra den islamske verden, i første rekke fra maurernes Spania, men også fra arabiske “strandhugg i Sør Frankrike og Italia (dette tilhører historiens sidespor, er ikke standardpensum naturlig nok i skolen). I tillegg kom trusselen mot Byzants, der islamske grupperinger hadde trengt inn i selve Anatolia, og en by som Nicea (langt i vest, ved Bosporus) var kommet under tyrkisk kontroll. Dette er faktorer som hører med i en hver analyse av korstogene og årsakene til at de ble startet.

      • Pål Steigan
        11. januar 2015 klokka 15:01

        Som du ser skriver jeg i mitt PS til artikkelen at de fleste korstogene IKKE gikk til Palestina og IKKE hadde noe med striden med islam å gjøre. Men dette med den arabiske terroren mot havnebyer i Middelhavet kjenner jeg svært godt til fra Italia. Der ble svært mange kystbyer evakuert på grunn av arabiske sjørøvere, og det tok noen hundre år før folk kunne flytte tilbake igjen, for eksempel til “vår” kystby Civitavecchia.

        • Kjell Aarsund
          11. januar 2015 klokka 15:15

          De fleste konflikter i historien har underliggende faktorer, symboler velges kun for å utløse konfliktene, den gang som i vår tid. Imidlertid, skillet mellom den østlige og vestlige kristenheten lever på sitt vis fremdeles, joda den gjør faktisk det, i moderne form, i Ukraina konflikten. Etter 1453 betraktet faktisk russerne seg som arvtagerne etter Byzants, “det tredje Roma”. Vestens konflikt til Byzant var der i Middelalderen, og den er der også i dag. Interessante greier, men temaet krever en heller omfattende historisk analyse, men ” intet nytt under solen”. Forøvrig så vil jeg gi deg honnør for de temaene du tar opp, hva som trengs er kritisk tenkning, ikke “meningstog”, så får det bare stå til hvem man “tråkker på tærne”. Dette ikke bare sagt i en rent politisk kontekst, men også ment i en folkeopplysningskontekst, temaet det armenske folkemordet i denne tråden viser vel til fulle at folkeopplysning behøves mer enn noen sinne i vår tid.

          • 11. januar 2015 klokka 16:14

            Ja, jeg har ikke studert historie, men jeg har lest bøkene til Karsten Alnæs i sin tid. Tror nok russerne kjenner til denne historien langt bedre enn oss her i vest, og at de nå føler seg sveket av vesten nok en gang. Det vil nok nå gå svært lang tid før russerne igjen nærer noen tillit til oss her i vest, hvis da ikke denne er ødelagt for alltid? Personlig synes jeg Norge har oppført seg svært dumt, og har ødelagt en historisk mulighet til varige gode forbindelser til vår store nabo i øst.

            Selv har jeg nettopp kommet inn igjen fra en vandring i nysnøen i all ensomhet oppe i Gjøvikmarka, og jeg tenkte på disse hellige menn som vandret fra landsby til landsby i de enorme russiske ødemarker. Og jeg kjente på at egentlig har den mystiske ortodokse tro langt mer til felles med disse dype skogene over taigaen, enn vår intellektualiserte luterisme.

      • Knut Straume
        27. februar 2015 klokka 15:14

        Dessuten bør det nevnes at det rundt om i Europa fantes en rekke innbyrdeskriger etterhver som føydalistiske systemet hadde sørget for at det var alt for mange adelsmenn som gikk uten noe krav til land. I Konstantinopel håpet man derfor at disse unge, ambisiøse mennene ville erobre land på andre siden av Bosporus i sitt eget navn, og dermed fungere som en buffer mellom Øst-romerriket og tyrkerne, mens paven håpet på at et slikt scenario kunne skape mer politisk stabilit i de politiske enhetene Roma allerede var representert i, hvilket igjen kunne føre til at kirkens stilling ble styrket, samtidig som at vest-kirken ville få mer politisk og teologisk innflytelse i øst.

  7. Fredrik
    12. januar 2015 klokka 11:20

    Veldig bra artikkel Pål.
    Siden korstogene har preget debatten, fikk jeg lyst å sitere den Palestinsk/Franske forfatteren Amin Maalouf.
    I sin bok “Korstogene sett fra arabernes side”, avslutter han i sin epilog:
    “Det er ofte overaskende å se i hvilken grad arabernes, og mer generelt muslimenes, holdning til Vesten fremdeles er farget av begivenheter man trodde var avsluttet for syv hundre år siden.
    Ved inngangen til det tredje årtusen henviser de politiske og religiøse lederne i den arabiske verden uavlatelig til Saladin, til Jerusalems fall og til dens gjenerobring”

  8. 12. januar 2015 klokka 15:20

    Folkemordet på den armenske befolkningen i Anatolia ble planlagt og organisert av den ungtyrkiske eliten i Istanbul. Dette er godt dokumentert,for eksempel av historikeren Taner Akcam ( http://press.princeton.edu/titles/9678.html) Mange steder var det de lokale kurdiske militsene, kalt hamidiyya, som sto for gjennomføringa, men hamidiyya-kommandantene hadde ikke noen mulighet for å planlegge eller samordne en så omfattende operasjon som fordrivelsen av 1,5 millioner armenere var.

    Ungtyrkerne apellerte til kurdernes sunnimuslimske tilknytning når de ba dem bidra til å rense Anatolia for de kristne. Den sekteriske appellen medførte at kurdere som ikke var sunnimuslimer – f.eks alevier og yezidier – var vanskelige å mobilisere. Dette er godt skildret av Christopher de Bellaigue i boka Rebel Land (http://www.theguardian.com/books/2009/jun/20/rebel-land-christopher-de-bellaigue).

    I lys av dagens situasjon i Irak er det også verdt å merke seg at de kurdiske yezidiene i mange tilfeller kjempet sammen med armenerne, og mange yezidier flyktet til dagens Armenia. Se også min blogg om spørsmålet: http://vindheim.wordpress.com/2013/01/03/armenere-tyrkere-kurdere/

  9. Øystein Skagen Hammerstad
    13. januar 2015 klokka 15:10

    Hei, Steigan, jeg er bare en person som kommer for å kommentere (og pirke litt) på det du har skrevet.

    For det første så må jeg nevne at seldsjukkene (eller seljukidene) var tyrkere (Oghuz-grenen for å være mer nøyaktig, det samme opphavet som dagens tyrkere fra tyrkia, aserbaijdsjanere og türkmen i Irak, alle disse er der i stor grad takket være seldsjukkene), og selv om de støttet og dyrket persisk kunst og kultur (mange snakker om en persisk kulturell renessanse under dem og deres etterfølgere) så var de alltid tyrkere, og de var avhengige av både tyrkiske elitesoldater og offiserer pluss allianser med fortsatt nomadiske stammer for å drive og utvide riket sitt.

    For det andre så eksisterte ikke kalifatet i Córdoba da det første korstoget satte av gårdet. Det hadde blitt revet i sønder av dynastisk strid og etniske motsetninger i 1031 og etterlatt seg et delvis avfolket Córdoba og en masse uavhengige småstater (Taifa). Mange av de sistnevnte ble senere erobra av de kristne kongerikene i nord og berberdynastier grunnet i religiøse vekkelsesbevegelser som styrte fra Marokko (et av disse, Almohadene, erklærte et nytt kalifat på 1100-tallet da de erobret Marokko og mye av Andalucia).

    Det bringer meg inn på et viktig poeng og det er at indre stridigheter og nedgangstider i den islamske verden førte til at mange av de sterkeste muslimske imperiene kollapset under presset av indre etnisk, religiøs og dynastisk uro og folkevandringer (tyrkere, og i noe mindre grad berbere). Da det første korstoget satte i gang var kalifatet i Cordóba borte, kalifatet i Bagdhad (Abbasidene) var en skygge av hva det var og styrte bare området rundt Bagdhad (som hadde mistet mye av sin befolkning), Iran og Irak var utarmet etter nesten 100 år med krigføring og kaos i kjølvannet av at Abbasidenes imperium var gått tapt og at tyrkiske nomader flommet over grensene, imperiet disse hadde etablert, seldsjukkenes imperium, holdt også på å slites fra hverandre etter Alp Arslans død i 1072, og i Egypt var det sjimuslimske Fatima-kalifatet redusert til et ustabilt militærdiktatur truet av seldsjukkene (som hadde erobret Palestina fra dem) og på randen av kollaps. Den islamske gullalderen kan sies å ha tatt slutt på 1000-tallet en gang, eksemplisert av den indre konflikten og (men man kan snakke om flere, stort sett regionale, “renessanser” i århundrene som fulgte) som rev Abbasid-kalifatet fra hverandre.

    Korstogene bør nok ses på som ett ledd i et større kristent (selv om det ikke går an å snakke om at den kristne verden var samkjørt eller forent på noen som helst måte på denne tiden) “motangrep” som utnytta den islamske verdens indre stridigheter og påfølgende svakhet. I tillegg til korstogene på denne tida (seint 1000-tall til rundt 1200/1300-tallet) at de kristne kongerikene i Iberia overleverer og begynner å gjenerobre land som var blitt erobret av muslimene, normannerne erobrer Sicilia og Malta fra Sør-Italia og utfører raid mot Tunis og kystregionene i Sør-Europa befolkes på nytt og middelshandel kan igjen gjenopptas da Genova og Venezia blir sterke sjø og handelsmakter (muslimske sjørøvere fra Maghreb, de fleste med base i Tunis og Algiers hadde gjort ting nesten uholdbare for både bosetninger og handel langs middelhavskysten fram til da). Samtidig overlever korsfarerstatene lenge fordi de tar nytte av at muslimene er splittet og allierer seg til tider med lokale muslimske herskere for gjensidig beskyttelse mot trusler som Zengi, Nur ad-Din og Saladin. Sistnevnte tar Jerusalem i 1187, men kystbyen Acre faller ikke før 1291 til Mamelukkene i Egypt (slavesoldater av tyrkisk og kaukasisk opprinnelse som tok makta på 1200-tallet, da Egypt og Syria var sterkt truet av mongolene og muligheter for en allianse mellom disse og korsfarerne), da dette skjer har også Osmanenes emirat i vest-Anatolia begynt å gjøre seg gjeldende og innen 100 år er igjen vest-Europa (og særlig land med Middelhavskyst) truet av sjørøvere fra Maghreb som plyndrer og tar slaver.

    • Pål Steigan
      13. januar 2015 klokka 15:20

      Takk skal du ha!

      • Øystein Skagen Hammerstad
        13. januar 2015 klokka 15:27

        Ingen årsak, la merke til noen flaue skrivefeil da, men håper at innholdet fortsatt er klart.

  10. 14. januar 2015 klokka 22:10

    “In 1244, Jerusalem was sacked by the Khwarezmian Tartars, who decimated the city’s Christian population and drove out the Jews.”

    Disse muslimske krigerne var svært grusomme mot de kristne, halshugg prestene ved alteret og rev og brente kristne helligdommer.

  11. 15. januar 2015 klokka 21:31

    Uansett hvem som står bak IS, så er det et faktum at noen av verdens eldste kristne samfunn forsvant ut av historien i 2014. Føler muslimene noen som helst skyld for dette? Hvorfor er ikke dette tema i vestlige medier? Blir det ikke litt patetisk at vi er mer opptatt av korsfarertiden, enn av dagens overgrep mot kristne i Midtøsten? Hvorfor skammer ikke den muslimske verden seg over dette, mens de går i fistel over noen stakkars tegninger?

    – Den glemte tragedien: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat10/thread11551114/#post_11551114

  12. 1. februar 2015 klokka 18:50
  13. Terje Henriksen
    28. desember 2015 klokka 06:15

    Norge ble ikke med på å bombe Libya for å ødelegge landet. Da Ghadaffis tilhengere begynte å massakrere og voldta sivile, bestemte FN seg for å stanse dette. I Syria kan du se hvordan det hadde gått med Libya dersom FN ikke hadde grepet inn.

    • Pål Steigan
      28. desember 2015 klokka 10:31

      Dette er for lenge siden avslørt som en falsk narrativ. Det er ingen i den amerikanske ledelsen som tror på dette lenger. Det var pro-amerikanske folk i Human Rights Watch (Soros) og Amnesty (infiltrert av State Department) som spredde disse historiene. Det var ikke noe sannhet i dem, de var bare lagd for å narre lettlurte lesere i vest, som ikke klarer å skaffe seg annen informasjon.
      Nei, jeg tror nok ikke stortinget støttet bombing for å ødelegge landet. Men bombinga ødela landet, i samarbeid med våre partnere, jihadistene på bakken. Norske politikere tror at de er skyldfrie hvis de mente det godt, sjøl om det de gjorde bidro til å drepe tusenvis av mennesker og ødelegge et land. Men så enkelt er det ikke å slippe unna ansvar for en stor forbrytelse.

      • Terje Henriksen
        28. desember 2015 klokka 14:25

        Jeg tror ikke på det du skriver. Folk er ikke så utspekulerte, med unntak av psykologiprofessorer og psykologer.

  14. Pål Steigan
    28. desember 2015 klokka 14:33

    Til og med folk i den amerikanske toppledelsen hadde mistanke til at de fikk forfalskede rapporter fra Libya. Les hva jeg skriver om dette her: https://steigan.no/2015/01/31/libya-var-hillarys-krig/

    • Terje Henriksen
      28. desember 2015 klokka 15:03

      Eller man sådde mistanke om at de var forfalskede. Psykologer og psykiatere m/fjertefølje støtter på alle mulige måter og løgner regimer som hjelper dem i å utrydde hellig liv, dvs. Gud. De begynner gjerne med å fortelle løgner om hellige, slik for eksempel en del russere gjør om ukrainere når de kaller dem nazister. De har muligens blitt hjernevasket av serbiske nazister/professorer/psykologer som russerne ser på som et broderfolk og derfor er uhyre lite kritiske til alt som kommer derfra.

    • Terje Henriksen
      28. desember 2015 klokka 22:11

      De som går løs på og massakrerer og voldtar hellige, vil sikkert lage forfalskede historier om at rapportene om slike ting er falske. De vil ikke at det skal bli alment kjent at de massakrerer og voldtar sivile. Slike folk har tett tilknytning til psykologer og psykiatere m/fjertefølje, og psykologiprofessorer (nazister, satanister) kan være de som motiverer deres ugjerninger. Psykologer lærer under sin utdannelse at hellige er djevler eller overgripere; altså lærer de løgn.

    • 8. februar 2016 klokka 21:11

      Jeg var tilstede i en seminar i regi av NUPI som samarbeider med en NATO avdeling om sikkerhet i Nord Afrika og Sahel. Det var tydelig at strategien til den krigs maskinen NATO var helt klart at gjennom nikkedukker regimer i Nord Afrika, som Algerie og Marokko, skulle NATO forurense med å injisere islamister enhver kamp for frihet til nasjonene fanget i de koloniale statene. NATO , vesten , ser på frihets tørst nasjoner som en direkte trussel mot vesten og de må bekjempes uten å nevne disse folkgruppene, men fokusere på islamistene som bli sendt for det formålet . Det er dette som skjedde i Lybia og Syria. Der var det virkelig tørsten for frihet som fikk befolkningene til å gjøre opprør mot de grusomme diktatorene som va allierte med vesten,
      Men ellers er hele artikkelen din en gjentakelse av den offisielle historien.. en afrikansk ordtak sier , løvene har ikke historikker , derfor er det jegeren som forteller jakt historien

  15. 12. april 2016 klokka 10:06

    Det er vel ingen hærfører som har gjort så mye skade i de muslimske områdene som mongolene, ref invasjonen av Kwarezmid i 1218 og slaget ved Bagdad i 1258.

  16. 12. april 2016 klokka 17:37

    Veldig interessant lesning. Det er sant at der er begått grusomheter og folkemord, løgner og forfalskninger i alle tider. Og av omtrent alle folkeslag. Selv har jeg lest/studert historie, men glemt en god del, og når det gjelder nyere “fakta”, er det ikke godt å vite hvem en skal kunne stole på. “Verden. Ligger i det onde”, står det et sted, tror det er i Bibelen, og det blir sannere og sannere for meg.

  17. Hermod Herstad
    13. april 2016 klokka 12:02

    Jeg er glad for at Steigan finner plass til å nevne det normanniske riket på Sicilia som et eksempel på god sameksistens mellom kristne og muslimer, men jeg vil nok hevde at dette utgjør unntakstilfellet når vi skal oppsummere den kristne middelalderkirkens behandling av religiøse “avvikere”. Og som Steigan forteller oss, dette unntaket rettferdiggjorde faktisk sitt eget korstog.

    Vi kjenner også Spanias historie fra både før og etter den kristne overtakelsen som ble sluttført i 1492. Samme år som Columbus nådde Amerika.

    Steigan nevner Konstantinopels fall og den muslimske overtakelse av store deler av riket. Sterkt medvirkende til dette fallet var faktisk kristne korsfareres utplyndring og ødeleggelse av byen. Den kunne seinere plukkes opp som en råtten frukt.

    Bakgrunnen for ottomanernes allianse med Tyskland og Østerrike-Ungarn under 1. verdenskrig finnes nok i at presset mot riket føltes sterkest fra fransk og britisk aktivitet i regionen. En aktivitet som tydelig kan spores til imperialismens tidsalder. Men alt i alt er det vel få som gråter over at disse rikene falt selv om vi i dag ser klare spor etter sørlig tyrkisk og russisk revansjisme? Som kjent tapte Russland før de rakk å vinne.

  18. Willy Pedersen
    20. juli 2016 klokka 11:16

    Hei og takk for et bra innlegg. Dette inspirerer til videre lesning og jeg lurer på hvilke kilder har du brukt i ditt innlegg. Jeg har ikke lest alle kommentarene og vet ikke lm du har redegjort for det allerede. Mvh Willy Pedersen

    • Pål Steigan
      20. juli 2016 klokka 12:17

      Takk. Det er lenket til en god del kilder i artikkelen, mså du må nesten spørre meg konkret om de punktene du lurer på. Så skal vi se hva jeg kan gjøre.

  19. 7. juni 2017 klokka 19:24

    Mussolini brukte muslimer i sitt spill, og Franco hentet “maurere” fra Marokko til å slakte forsvarerne av den spanske republikken under slagord om å slå ned de gudløse røde. Fascisme i ulike sjatteringer har en lang tradsjon i å bruke muslimer til sine formål

  20. mmaps
    22. august 2017 klokka 04:11

    “Franskmennene sikret seg kontroll over Syria og Libanon, mens britene fikk kontroll over Palestina, Transjordan, Irak og Kuwait.”

    Transjordan (Jordan) var del av Palestina (78%)

Legg inn en kommentar