oss 100 kroner!
Det multinasjonale selskapet Monsanto driver stort innen genmanipulasjon og giftige sprøytemidler til landbruket. Selskapet er herostratisk berømt for sin produksjon av DDT og Agent Orange og har i årevis gjort stor profitt på pesticiden RoundUp, eller glyphosate, som brukes til å drepe ugrass i landbruket. Selskapet har påstått at denne giften ikke lagres i menneskekroppen. Men nye undersøkelser viser at dette ikke er sant.
Fra DDT til Agent Orange til GMO
Monsanto begynte å produsere insektmiddelet DDT i 1944. Det viste seg å være svært effektivt mot en lang rekke insekter og oppfinneren fikk nobelprisen i medisin i 1948 for oppdagelsen av DDT.
I 1962 utga den amerikanske biologen Rachel Carson boka Silent Spring. Den dokumenterer de økologiske virkningene av sprøyting med DDT i USA. Boka viste at DDT økte risikoen for kreft og at bruken av stoffet truer mange arter i naturen, ikke minst fuglene. Boka ble epokegjørende for internasjonal miljøbevegelse og bidro vesentlig til at DDT ble forbudt i USA i 1972. Den kjemiske industrien, og spesielt Monsanto, prøvde å knuse Rachel Carson, men hennes verk er blitt stående.
Under Vietnamkrigen brukte USA plantegifter for å fjerne løvverket på trærne slik at det skulle bli lettere å oppdage geriljasoldater fra fly, og for å ødelegge bøndenes avlinger. Dette var noe amerianerne hadde lært av britenes krig i Malaysia på femtitalet. Den plantegiften som ble mest brukt var Agent Orange. Den ble produsert for militært bruk av Monsanto og Dow Chemical. Millioner av mennesker ble utsatt for denne giften og hundretusener ble drept og skadet. Det fødes fortsatt barn med store genetiske skader på grunn av Agent Orange. I et memorandum fra Rand Corporation ble det anbefalt å ødelegge minst 50% av avlingene for å få ram på geriljaen. Dette ble da også forsøkt – med god hjelp fra Monsanto. Vi snakker om definisjonen på folkemord her, men ingen er blitt tiltalt eller straffet for dette, og ingen erstatning er gitt.
Glyphosate ble utviklet på Monsantos laboratorier i 1970, og har siden vært en av de største kildene til selskapets profitt. Så utviklet Monsanto genmanipulerte arter (GMO) som er utviklet for å tåle store mengder glyphosate, slik som genmanipulert soya. Dermed kunne det sprøytes enda mer, og siden Monsanto har patent på frøene økte selskapets profitt og makt enda mer.
Glyphosate lagres i menneskekroppen og finnes i morsmelk
Det har lenge vært diskutert om glyphosate lagres i menneskekroppen, slik at giftnivået bygges opp. Monsanto har naturligvis hevdet at stoffet skilles ut og at det ikke er noe å bekymre seg for. Men en undersøkelse som ble gjort på mødre i USA, og som ble publisert våren 2014, viser:
- Glyphosate hadde bygd seg opp i mødrenes kropper
- Urinprøvene viste 10 ganger så høyt nivå av glyphosate hos amerikanske mødre som hos deres europeiske medsøstre
- Prøvene viser at Monsantos påstander om at glyphosate ikke lagres i kroppen er feil
- Funnet av glyphosate i morsmelk i USA er inntil 10 ganger så høyt som i Europa.
Organisasjonen Moms Across America har tatt opp kampen mot Monsantos miljøkriminalitet, og lederen deres fikk snakke på en konferanse om GMO i Kina nylig. De krever uavhengig forskning på glyphoste og GMO og at kongressen stiller midler til rådighet til slik forskning.
GMO tvinges på oss, men motstanden øker
USA legger et sterkt press på regjeringa i El Salvador for å tvinge den til å godkjenne kjøp av Monsanto-frø. Et av pressmidlene er at USA vil holde tilbake en hjelpepakke på 277 millioner dollar til det mellomamerikanske landet hvis ikke Monsanto får det som de vil.
I 2004 opprettet USA et organ som kalles Millennium Challenge Corporation (MCC). Det har til oppgave å kople økonomisk hjelp til gjennomføring av det USA kaller good governance, gode styringsprinsipper.
Etter langvarige diskusjoner i EU gikk spørsmålet om lovforbud mot genmanipulerte organismer, gikk saka til EU-domstolen. Domstolen vedtok at forbud mot bruk og markedsføring av genmanipulerte organismer ikke er i samsvar med EUs lovverk.
Bulgaria har forbud mot genmodifisert mais, så EU-kommisjonen har lagt press på landet for å få myndighetene til å lempe på eller fjerne forbudet. Det bulgarske landsbruksdepartementet svarte med å utarbeide en lovtekst som uttrykkelig forby denne maisen. Vedtaket ble møtt med nytt press fra EU-kommisjonen mot Bulgaria for å få opphevet dette forbudet. Men Bulgaria står hardt på sin linje og vil ikke ha genmanipulert mais innenfor sine grenser. Den bulgarske landbruksministeren Dimitar har sagt fra om at forbudet ikke vil bli opphevet.
Bulgaria har ikke noe bruk for genmanipulerte avlinger. Landbruket er godt tilpasset klimaet og jordsmonnet, det er økologisk forsvarlig og det har en stor artsrikdom. Lokale varianter er en kilde til en artsrikdom som er bra for landet.
Et flertall av landa i EU har forbud mot genmanipulerte arter, men med vedtaket i domstolen kan EU-kommisjonen nå begynne å tvinge medlemslanda til å godta dem. Monsanto og andre agrobusiness-firmaer står klare til å utnytte domstolens vedtak.
På tross av forbudet i Bulgaria er store jordbruksarealer forurenset med genmanipulerte arter som har spredd seg fra Romania.
TTIP
Det pågår forhandlinger mellom EU og USA om noe som kalles Transatlantic Trade and Investment Partnership, og dersom de kommer fram til en avtale, vil den etter alle solemerker bli norsk lov, uten at noen kommer til å spørre deg (eller noen andre norske innbyggere).
Det skal altså skapes et felles marked for Europa og USA. Dersom forhandlingene fører fram, noe de sannsynligvis vil gjøre, vil amerikanske korporasjoner kunne saksøke Norge dersom de misliker våre lover.
Etter opplegget for TTIP vil amerikanske konserner med sine hærskarer av advokater kunne saksøke norske myndigheter til månen og forbi dersom de mener seg forhindret i konkurransen. Hemmelige domstoler av forretningsadvokater vil kunne overstyre storting eller kommunestyrer og fjerne de lovbekyttelsene de ønskert å fjerne.
Det verktøyet de vil bruke til dette er noe som kalles investor-state dispute settlement ISDS. Med dette grepet løfter man og likestiller korporasjonene (gigantselskapene) opp på nivå med nasjonalstatene og gir dem rett til å kreve kompensasjon dersom nasjonalstatene gjennom sin lovgivning eller andre vedtak på noen måte truer korporasjonenes framtidige profitt.
ISDS brukes allerede for å stoppe lovgivning som tar sikte på å verne naturen eller folks helse.
Hundrevis av selskaper bruker nå ISDS-reglene til å saksøke regjeringer eller true med å saksøke dem for dermed å tvinge fram sin vilje. Avgjørelsene treffes i hemmelige høringer og dommerne er korporasjonenes advokater. Innbyggere eller lokalsamfunn har ingen status i disse prosessene. Det finnes ingen mulighet til å anke avgjørelsene, sjøl om de skulle sette nasjonale lover eller nasjonale domstolsavgjørelser til side.
Blir det noe av TTIP, så kan Monsanto gå til sak for å tvinge alle land i EU (og EØS) til å godta genmanipulerte arter. Og det vil ikke finnes noe demokratisk ankeorgan.
PS:
Og i tilfelle noen skulle lure på det: Oljefondet er stor eier i Monsanto. Vi eier aksjer for 2,4 milliarder kroner i selskapet.
