Da Kiev-regjeringa inngikk avtalen med Det internasjonale pengefondet IMF om en lånepakke til landets skrantende økonomi forpliktet den seg til å skjære ned alle offentlige ytelser til pensjoner, lønn og velferd – totalt md 6,75% av BNP – til å privatisere statlige foretak og til å øke energiprisene for forbrukerne med 40%. Vestens utpekte statsminister Jatsenjuk kalte dette en sjølmordspolitikk, og det er vel ingen dårlig betegnelse.
Og ingenting tyder på at Ukraina vil klare å leve opp til IMFs krav. Ikke bare er økonomien i en mye verre tilstand enn den var ved kuppet, men krigen ødelegger også massevis av produksjonsmidler og infrastruktur. De nyeste tallene som foreligger viser at Ukrainas økonomi har krympet 5% hittil i 2014 i forhold til samme tid i 2013, og prognosene sier at den vil krympe med totalt 8%, sjøl om krigen skulle slutte i morgen.
De opprørske provinsene Donetsk og Lugansk sto for 16% av BNP og 25% av Ukrainas eksport.
IMF og andre som låner Ukraina penger, vil ikke få dem tilbake, slik landet drives nå. De rike oligarkene som de facto styrer landet betaler ikke skatt, og det gjøres heller ingenting for at de skal begynne å betale skatt. Derfor vil de offentlige finansene fortsette å bli verre og betalingsevnen ikke-eksisterende.
IMF sa tidligere i år at dersom valutaen hrynvia faller under 12,5 i forhold til dollar, så vil det kreve en støtte til bankene på inntil 5% av BNP. Kursen var 8,0 da Maidan begynte. Den var 8,9 da kuppet ble gjennomført i februar og 1. september 2014 var kursen 13,6, altså langt svakere enn IMFs kriseterskel. Dette vil også gjøre gjeldsgraden langt verre enn man trodde så seint som i mai. Og for den vanlige lønnsmottaker eller pensjonist i Ukraina er det katastrofalt.
Ukrainske forbrukere var blitt oppmuntret til å ta opp bolig- og forbrukslån i dollar, så ukrainske forbrukere sitter med en gjeld i utenlandsk valuta på 4 milliarder dollar. Siden februar har hryvniaen mistet 40% av sin verdi i forhold til dollar, og avdragene på disse lånene er dermed blitt tilsvarende mye dyrere. Alt dette i følge Business Week, som forteller om tobarnsmoren Svitlana Miryanova som forteller at hennes dollarlån nå tar 70% av lønna mot 45% i februar. Middelklassen drømte om at Maidan ville bringe dem velstand og vekst, det de får er en økonomi i fritt fall og gjeldsslaveri.
IMF-sjef Christine Lagarde, som sjøl er under etterforskning for korrupsjon, sier at Ukraina vil ha store problemer med å møte sine forplliktelser, sjøl om krigen i øst skulle slutte med det aller første. Det er bortimot sikkert at IMF må øke sin krisepakke fra de opprinnelige 17 milliarder dollar. Og landets regjering fortsetter å ødelegge sine utenlandske markeder i øst og rive landet i filler. Det går mot en hard vinter i Ukraina.
Naturligvis finnes det alternativer til den sjølmordspolitikken Kiev-juntaen fører. Som Michael Roberts skriver:
En sosialistisk regjering kunne ta over eiendommene til oligarkene som har stjålet Ukrainas rikdom. Med disse midlene ville den kunne møte behovene til vanlige folk på oppvarming, utdanning og offentlige tjenester. Det ville oppheve gjelda til russiske og vestlige banker og en slik regjering kunne kreve at IMF avskriver sine lån slik at Ukraina kan starte uten den tunge gjeldsbyrden. Ukraina er fortsatt et viktig landbrukseksportør og produserer billig stål. Hvis de bankene og de store eksportsektorene var i regjeringas hender, og ikke i oligarkenes kunne det etableres en plan som kunne få landet på fote.
En slik regjering ville også dikutere seriøst med de russisktalende i øst og tilby dem en anstendig føderasjon med regionalt sjølstyre og en garanti for utdanning og språk. Slik kunne de russisktalende i det økonomisk viktige Donbas føle at de også blir tatt hensyn til, i stedet for å bli møtt med krig og ødeleggelse.
Men verken Vesten eller Russland har noe ønske om at det skal skje.