Global oppvarming og arktisk kulde

0
Hetebølgen i Australia 2013/2014 er ekstrem. http://www.abc.net.au

Vi lever i tider med spinnvilt vær. Stormer mørbanker kystene på Vestlandet og i Storbritannia, rekordstor nedbør får fjellsidene til å rase ut og veiene blir måkt ned i dalen. Samtidig opplever USA arktisk kulde som dreper folk og får samfunnet til å stanse opp. Hva er det som skjer?

Klimadiskusjonen

De av oss som er overbeviste av klimaforskernes teorier om global oppvarming ser på det ekstreme mildværet som nok en bekreftelse på dette. De såkalte klimaskeptikerne peker på den vanvittige kulda i Nord-Amerika med temperaturer ned under 40 minus, og sier: ha-ha, skal dette liksom være global oppvarming?

Men vær er ikke det samme som klima. For å si det enkelt: vær er det vi opplever i øyeblikket. Klima er summen av alt vær over en lengre periode. Og det betyr naturligvis at dersom været over lang tid er varmere enn normalt, så er det snakk om en endring av klimaet. Meteorologene opererer med en tidsperiode på 30 år for å fastsette en normal. Det er for så vidt et tilfeldig valg – det kunne ha vært lengre. Men det er lenge nok til å ta høyde for tilfeldige årlige variasjoner.

Et par spesielt varme vintre er altså ikke nok til å slå fast at det skjer en global oppvarming. Og på samme måte vil ikke en polarvinter eller to være nok til å avkrefte teorien om global oppvarming.

Langvarig trend

1998 var det varmeste året som er målt så lenge målingene har pågått. Det knyttes gjerne til et spesielt fenomen i Stillehavsområdet som kalles El Niño, og som var spesielt sterk det året. Ingen av årene etter 1998 har hatt en like høy global temperatur, men de har vært like opp under det samme nivået, og alle har ligget godt over normalen.

Globale temperaturvariasjoner. En ser to tydelige perioder med oppvarming, nemlig fra 1900 til 2. verdenskrig og fra ca. 1970 til i dag. En ser også en mulig tendens til utflating etter 2000, men på et nivå godt over normalen. (Wikipedia)

De endelige tallene fra 2013 foreligger ikke ennå, men vi vet følgende:

Ekstremvarme i Australia

2012 og 2013 har vært år med helt ekstremt høye temperaturer i Australia. Det var nødvendig for meteorologene å innføre en ny fargekategori på værkartene sine for å markere områder med temperaturer over 50°C. I denne perioden har Australia opplevd den varmeste september-mars som er målt, den varmeste sommeren som er målt og den varmeste dagen som er målt.

2013 ble avsluttet på samme måte, og 2014 har startet i samme stil. Den første uka i det nye året har mange steder i Sør-Australia hatt temperaturer tett opp under 50°C.

australia varme
Hetebølgen i Australia 2013/2014 er ekstrem. http://www.abc.net.au

Men lufttemperaturen er bare en del av historien. Havet varmes også opp. Det går langsommere, fordi vann har langt høyere varmekapasitet enn luft, men nettopp derfor holder også vannet mye lenger på varmen.

Målinger av havtemperaturen viser at også disse stiger – og det urovekkende fort for en så treg materie.

Havet er et gigantisk varmemagasin. 93,4% av den globale oppvarminga går til å varme opp havet, mens bare 2,3% går til å varme opp luft. Det betyr at den varmen som bygges opp i vannmassene nå, den vil gi en tilbakekoplingseffekt til atmosfæren i lang tid framover.

Hva så med ekstremkulda?

Mens Australia ble stekt av ekstremvarme ble USA rammet av den verste kuldebølgen på tjue år. Det ble målt temperaturer under 40°C, og på grunn av sterk vind var den opplevde temperaturen mellom 50 og 60 minus. Det var kaldere i deler av USA enn på Nordpolen! Mange mennesker døde av kulda og samfunnet stoppet nesten helt opp.

Kulda fikk den høyreorienterte milliardæren Donald Trump, som er kjent for andre ting enn sine evner som klimaforsker, til å tvitre: «This very expensive GLOBAL WARMING bullshit has got to stop. Our planet is freezing, record low temps,and our GW scientists are stuck in ice.»

Det merkelige er at det sannsynligvis er en sammenheng mellom oppvarming og ekstremkulde. Det skyldes et fenomen som kalles jetstrømmer.

Jetstrømmene er hurtige, smale strømmer av luft i atmosfæren. De ligger i en høyde av 7–17 kilometer over jordoverflaten og de har hastigheter mellom 70 og 150 km/t. Under normale værforhold blokkerer jetstrømmene den kalde lufta fra Arktis, slik at den ikke kan strømme sørover.

Men de seinere årene har vi sett at jetstrømmene oppfører seg unormalt. De brytes opp på en annen måte enn vi er vant til og i Europa har de ligget mye lenger sør enn normalt. Det har for eksempel gjort at Sør-Europa har fått et nærmest atlantisk værlag med ekstreme nedbørmengder, mens høytrykket har ligget konstant over Grønland og Russland. Det siste ga i 2013 sommertemperaturer i Finnmark som enkelte ganger var høyere enn i Roma.

Arktis på «utflukt»

Det som har skjedd i Nord-Amerika er at jetstrømmene både har brutt opp på en uvanlig måte og har lagt seg langt sør. Dette har gjort det mulig for det kalde været som normalt ligger over Nordpolen å ta seg en «utflukt» sørover.

Arktis på tur

«Det er som om jetstrømmen raver som en fyllik på den nordlige halvkula,» forklarer Jennifer Francis, som er klimaforsker ved Rutgers University.

Forskerne mener nå å ha funnet sammenhengen mellom global oppvarming og disse tilfellene av ekstrem kulde. Oppvarminga av havet fører til endringer av jetstrømmene. (Se varsel for jetstrømmene her.)

– En kraftig vind har «alltid» holdt den kalde luften i Polhavet i ro. Sist vinter opplevde vi at jetstrømmen ble brutt, og store mengder iskald luft bredte seg nedover Europa, sa direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til Aftenposten.no i november 2012.

I verste fall

I 2005 registrerte britiske forskere at den nordlige delen av Golfstrømmen hadde blitt svekket med omtrent 30% siden 1957. Man har også registrert at havvannet blir mindre salt. I verste fall kan man tenke seg at endringer i saltinnhold og temperatur gjør at hele strømsystemet forskyves og at den varme Golfstrømmen forsvinner fra våre kyster. Det ville bli svært ubehagelig.

For en gangs skyld går det an å sitere den kjente norske filosofen Gro Harlem Brundtland: Alt henger sammen med alt annet!

Les også:

Ekstremvær herjer jorda rundt

Noen snakker om global oppvarming som noe som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i framtida. Glem denne tankegangen. Global oppvarming er her nå og gjør store skader på mennnesker og natur. Ekstremvær gir rekordstore skader i USA. Skader … Les videre →

Tyfonen Haiyan og global oppvarming

Tyfonen Haiyan er kanskje den sterkeste som noen gang har rammet land. Med vindhastighet på opptil 315 km/t feide den gjennom Filippinene og la etter seg død og enorme ødeleggelser. Myndighetene anslår at bare i byen Tacloban ble 2500 mennesker … Les videre →

Sandy Frankenstorm og klimakrisa

Varmere, våtere og villere. Dette har klimaforskerne sagt i over tretti år om det klimaet vi kan regne med dersom klimagassutslippene får fortsette. Monsterstormen Sandy har nå satt sitt dødbringende spor gjennom det karibiske øyriket og nordøstkysten av USA. Er … Les videre →

Forrige artikkelGeorge Carlin – It’s a big club and you ain’t in it
Neste artikkelKnape tidr i Europa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).